Barnet som ikke vil spise

  • Skrevet av Margit Vea
  • 2. august 2019

Du bruker tusenvis av kroner på mat, men barnet viser ingen interesse. Det vil fortsatt ikke spise.

Jeg har møtt mange foreldre som er fortvilet over å ha et barn som ikke er interessert i mat. I sosiale medier legger mødre ut bilder av matglade barn som spiser sunn og god mat med liv og lyst. Artikler og babymatbøker er fulle av gode råd om hvordan oppdra barn til å bli glad i all mat, noe jeg også har gjort i mine babymatbøker, samt flere bloggsaker. Flust med gode råd til tross, opplever foreldre store problemer. De bruker timer på å mate barnet som ikke viser interesse for mat.

Mange unngår å snakke om dette såre temaet. I håp om at det kan være til hjelp for andre foreldre i samme situasjon, deler en mor, la oss kalle henne Lise, sine erfaringer rundt det å ha et barn som vegrer seg å spise. Det handler om en barseltid som så og si kun handler om bekymringer rundt mating og barnets mageproblemer.

– Som mor til et barn som ikke spiser, har jeg inntrykk av at alle har barn som er glad i mat. Vi så frem til å begynne med fast føde, det skulle bli en dans på roser. Vi var godt forberedt og ville gi henne den beste starten i livet. Når barnet vårt ikke viste noe interesse og glede for mat, ble det en stor utfordring. Mat er et gode, noe man koser seg med i sosiale settinger, forteller Lise.

Når barnet spiste lite, ble det viktig for Lise at maten hun spiste var næringstett, inneholdt alle næringsstoffene hun trengte. Hun tok utgangspunkt i hva jenta deres likte, – det var lite å velge mellom. Hun fikk kraft og egg i grønnsakmosen, egg i grøten, fløte i smoothien, kokosfett m.m.

Ikke vist interesse for mat etter rotavirusvaksinen

– Når startet problemene?

– Mageproblemene startet etter hun fikk rotavirusvaksinen. Hun hadde diaré i flere dager, og da det var over fikk hun kronisk forstoppelse. Vi prøvde å løse problemet med kosten og gav henne mye å drikke. Likevel fikk hun kun ut en hard liten knoll hver tiende dag. Ingen ting hjalp. Vi kuttet gluten og melk i kosten, inkludert meg selv, siden jeg har ammet hele tiden. Vi måtte likevel krype til korset og tømme tarmen hennes med klyster. I noen tilfeller måtte vi bruke tre poser Movikol. Siden den tid har hun ikke vist interesse for mat. I dag er hun 20 måneder gammel, sukker Lise og fortsetter: – Ikke et måltid foregår uten avledning. Det er ingen ønskelig situasjon i det hele tatt. Barn skal nyte og utforske maten, og jeg føler jeg går på kompromiss med meg selv.

Stille reflux

Jenta til Lise har også noe som kalles stille refluks. Det betyr at det ikke er synlig oppgulp. Stille refluks forekommer oftere hos større barn og voksne. Det foreligger ikke studier som konkluderer med forekomst blant spedbarn, men det er et kjent begrep blant leger. De vet at små barn med melkeproteinallergi kan ha refluks. Mage-tarmsystemet til babyen reagerer på skadelige melkeprotein og kvitter seg med melken så raskt som mulig. Reflukssykdom kan også skyldes unormal bakteriesammensetning i mage-tarmsystemet. Tarmen har da ikke nok av de ”gode” bakteriene som skal gjøre jobben med å bryte ned maten.  Forstoppelse kan også gi høyt trykk i magen, og dermed øke forekomst av reflukssymptomer.

– Det begynte med noe som lignet kolikkplager. Vi hørte hun hostet, nøs og var litt tett i halsen. Hver gang vi la henne flatt, gråt hun. Vi måtte bære, bysse og sette henne i oppreist stilling for at hun skulle få sove eller ligge for seg selv. Hun kan få noen hysteriske anfall med gråt hvor hun svelger og hoster. Hun har ikke sovet mer enn 1 ½ timer sammenhengende siden hun ble født, men er blitt litt bedre nå, forteller mor.

Sårt og trist når barnet ikke vil spise

Jenta spiser for det meste flytende føde, og det bekymrer Lise.
– Hvordan kan hun øve opp munnmotorikken når hun kun vil ha most og flytende mat?

– Hvilke tanker gjør du deg da?

– Jeg synes det er forferdelig sårt og trist. Du tror ikke spedbarn har spisevegring, men jeg opplever at ganske mange små barn aldri viser interesse for mat, sukker Lise, som får lite respons fra jenta si når hun tilbyr henne is, som andre barn ville kastet seg over. – Du har ikke råd til å gi en ispinne, som egentlig er noe som gis som ”ekstra” når barnet har fått næringsrik mat, forteller Lise som aldri har kunnet gi jenta si mat i bilen. Alt må planlegges i minste detalj.

Lise opplever datteren er litt ekstrem sammenlignet med andre. -Hvis hun får i seg den lille pølsebiten, fiskekaken, middagen på glass, så er jeg lettet over at hun spiser i det hele tatt. Vi kan ikke gi henne en bit med eple, det klarer hun ikke. Myk pære går ned, men bær liker hun ikke konsistensen på.

Viktig med næringstett mat

Lise bekymrer seg hvordan det skal gå når jenta begynner i barnehagen.
– Der serverer de brødskiver. Hvorfor ikke fiskekaker og pastaskruer? Jenta vår var først 18 måneder da hun spiste litt brød. Vi har gitt henne for det meste kjøtt og middagsmat. Nå vil hun trenge mer energi, karbohydrater. Jeg registrerer at mange foreldre gir barna sine dårlig mat. Barna lever på skiver og banan, og er konstant syke, registrerer Lise, som trøster seg med at deres jente er sjelden syk.
– På tross av at hun spiser lite, er det fantastisk er hun er så kvikk, kognitivt godt utviklet. Det gir en god følelse å vite at det lille jeg har fått i henne har vært bra. Eggeplommer og godt fett har bidratt til at hun har klart seg så pass godt.

Lise ammer fortsatt, og vil fortsette en stund til. Magen til den lille er urolig på kvelden, og etter et lite puppemåltid kommer det gjerne ei bleie.
– Jeg føler meg heldig som har hatt anledning til å amme så lenge. Tenk om vi ikke hadde hatt råd til at jeg kunne være hjemme, eller tid til å bruke på mating? Hva med de som må ut i jobb, som ikke har mulighet til å amme, gi barnet livsviktig næring?, spør Lise som ut fra egen erfaring ikke ønsker å være negativ til hva andre foreldre gir barna sine.

Lite hjelp å få

Spisevegring blant små barn handler ikke bare om kresne barn. Det henger ofte sammen med mageproblemer, umodne tarmer, ubalanse i tarmfloraen og reflux. Det er viktig å ta tak i problemene før det utvikler seg til spisevegring. Lise har erfart at det er lite kunnskap om spedbarn som har spisevegring i helsevesenet.

– Vi har møtt spiseteam på sykehus og kliniske ernæringseksperter, men det er lite hjelp å få. Du må klare deg selv. Det er ikke mange som har fått så god og næringsrik mat som barnet vårt, men jeg har smertelig erfart at man kan ikke be barnet sitt om å spise. 

 

Meld deg inn i Margit Vea babymatklubb 🙂 

 

Dette er mat Lise har gitt jenta si fra starten:

– biffkjøtt og kylling med linser og kraft

– rotgrønnsaker

– svisker

– kokte epler tilsatt smør

– eggeplomme i grøt og mos

– bløtlagt grøt (noe hun ikke vil ha lenger)

– havfruene tran

– olivenolje, kokosolje og smør

Maten har putra og kokt lenge. Gryteretter har gått unna.

Etter hvert har hun også fått:

– grove pastaskruer

– grønnsaker som kokt brokkoli (nesten det eneste hun liker av grønnsaker)

– kulturmelk.

– fiskekaker, torskeburger, sei og hyse (produkter fra Lofoten fisk)

– myk pære

Tips til deg som har et barn som ikke spiser

Hva er et spinkelt barn? Hvor tynn kan barnet mitt være uten at det har et helseproblem? I dag er vi vant til at barn er lubne og store. Spør bestemor hvor store barn var da hun var liten, og du vil nok få svar om at barna rett etter krigen ikke var så store og lubne. Et spinkelt barn trenger ikke ha store næringsmangler så lenge det barnet spiser er næringstett mat.

  • Det er bedre barnet spiser lite, enn at det spiser søppel. Dårlig mat kan skape ytterligere trøbbel for små barnetarmer. Når det de spiser er rene råvarer, mat som styrker immunsystemet og som er godt for tarmene, vil det ikke ha noe negativ innvirkning på tarmfloraen videre i livet.
  • Tvang er aldri løsningen. Det bidrar til at barnet får dårlige assosiasjoner til mat.
  • Bruk tiden som trengs. Hver andre time om nødvendig. Sultne barnet spiser ikke alltid, de blir derimot trøtte og sure.
  • Gi barnet valgmuligheter og la det få spise selv.  Barn liker å ha kontroll: en brokkoli, en ost, en sunn is, en sunn kjeks, en terning med smør osv. Server gjerne maten som fingermat så barnet får spise selv.
  • Se hva barnet spiser i løpet av uken, ikke i løpet av dagen.
  • Kroppen deres gir ofte signaler på den trenger og vil ha.
  • Drikker barnet mye og ofte? I så fall se til at drikken er næringstett. Tilsett gjerne kokosfett, olivenolje, kraft, avokado og eggeplomme i smoothien.
  • Flytt fokus – du som foreldre bestemmer når og hva. Barnet bestemmer hvor mye, og hva.
  • Noen ganger må du la de få velge å ikke spise, men prøv da å vente med å tilby mat til neste måltid. Rutiner er ofte en fordel.
  • La barnet holde sin egen skje og få leke med skjeen om de vil.
  • Ta utgangspunkt i det barnet allerede spiser. Liker barnet ditt gulrot? Da kan du prøve å mose gulrot sammen med søtpotet eller gresskar.
  • Når barnet ikke er i form, har for eksempel ørebetennelse, er forkjølet, får tenner eller har vondt i magen, kan det være de reagerer på noe av maten de har spist.
  • Ro ned barnet før det skal spise.
  • Premature har ofte ikke utviklet refleksene ved svelg og suging. Det tar lengre tid å spise.
  • Som mor bør du unngå:
    • trening rett før du skal amme (kroppen produserer da melkesyre som går over i melka)
    • å spise mye forskjellig mat du normalt ikke spiser – dette kan også ende i melken og plage barnet siden det ikke er vant til denne ”maten”.
    • medisiner – de går over i melka
    • hudkremer og andre kroppspleieprodukter som går gjennom huden og over i melken
    • stress, det kan også få melken din til å smake annerledes

Du kan finne gode råde som kan være til hjelp på følgende sider:

Fakta om forstoppelse og tarmflora

Forstoppelse er en tilstand der avføringen er treg, hard eller sjelden. Det er uheldig da kroppen ikke får kvittet seg raskt med slagstoffer (toksiner), og risikoen for at det tas opp igjen til kroppen øker. Når det blir vondt å kvitte seg med avføringen, kan barnet få et negativt forhold til å gå på do.

Forstoppelse over tid kan tyde på en tarm i ubalanse. Utvikling av mikrobiomet, tarmfloraen, hos spedbarn foregår de to første årene, og da er den mottagelig for ytre påvirkninger. Dette påvirker selvfølgelig også immunsystemet. Det er en interaksjon mellom immunforsvaret og tarmfloraen/mikrobiomet. Vaksiner påvirker immunforsvaret, men om det igjen kan påvirke mikrobiomet og fordøyelsen er det gjort for lite studier på. Noen foreldre opplever at barnet fordøyelsen forandrer seg etter vaksine, at barnet får hardere eller løsere mage. Se mer om bivirkninger etter vaksine nederst i artikkelen.
Det har vært få studier på hvordan hard mage over tid påvirker utviklingen av ryggraden. Her er et foredrag av kiroprakter som berører temaet (ca. 39 min ut i foredraget). Flere foreldre med barn som sliter med kolikk, opplever at de får hjelp hos naprapat, osteopat eller kiroprakter.

Hvis barnets tarm er i ubalanse, kan probiotisk mat hjelpe. Når barnet er under 6 måneder, kan du smøre litt saft fra fermentert kål og andre grønnsaker på brystvorten under amming, ev. ha en teskje med saft fra fermentert kål og grønnsaker eller vannkefir på en teskje og helle i munnen. Man kan raskt bli avhengig av avføringsmidler, noe som vil påvirke den naturlige funksjonen i tarmen. Kraft i drikke og moser og finner du tips om her.

Fakta om vaksinebivirkninger

Det kan være en fordel og utsette vaksineringen hvis barnet ser ut til å ha umodne tarmer, urolig mage, eller om det er flere i familien som har problemer med mage/tarm, eller har svakt immunforsvar. Vær oppmerksom på at bivirkninger er underrapportert.

Mulig bivirkning av vaksinen Hexyon, vaksinen mot difteri, tetanus, kikhoste, hepatitt B, poliomyelitt og Haemophilus influenzae type b (hentet fra felleskatalogen):
– svært vanlige bivirkninger som kan ramme færre enn 1 av 10 personer) er: oppkast, gråt, søvnighet, anoreksi (dårlig appetitt) samt øvrige smerter som erytem, hevelse på injeksjonsstetedet, irritasjon og feber.
– bivirkning som kan ramme færre enn 1 av 100: diaré og unormal gråt.

Mulige bivirkninger av rotavirus-vaksinen: diaré og oppkast/gulping, magesmerter/luftplager, nedsatt appetitt, gråt, uro, utslett og feber. Andre bivirkninger er søvnforstyrrelser, redusert blikkontakt, pustevansker, hoste, blekhet, økt kroppstemperatur, redusert urinmengde, mage-tarminfeksjon, luftveisinfeksjon, muskelrykninger, anemi …

Likte du artikkelen? Ikke glem å del