Bygg et sterkt immunforsvar og god helse hos barnet ditt

Av: Margit Vea

Du kan gjøre mye som kan hjelpe barnet ditt til å gå et sterkt immunforsvar og god helse. Jeg skulle gjerne visst det jeg vet i dag, da mine egne barn var små. 

Tarmen hos små barn gjennomgår en enorm utvikling første måneder og år. Først når barnet nærmer seg 2–3 årsalderen, er immunsystem ferdig utviklet. Vi hadde lite kunnskap om hvor viktig tarmhelsen, mikrobiomet var for barnas immunforsvar for 20 år siden, da jeg hadde små barn.

Alle har vi en unik tarmflora, selv tvillinger. Mikrobiomet i tarmen utvikler seg gjennom hele barndommen og påvirkes av arv og miljø, kosthold og sykdom. Omtrent 70 % av immunforsvaret sitter i tarmen. Mikrober som formerer og etablerer seg i tarmen, har derfor stor betydning for utviklingen av tarmslimhinnene og immunsystemet, som igjen påvirker næringsopptaket i tarmen.

Fyll barndommen med kraft

Få tilsendt et gratis hefte på e-post med 10 næringsrike oppskrifter som er med på å bygge god helse hos barnet ditt

Morsmelk beskytter mot infeksjoner

Vi vet morsmelk er fantastisk mat for babyen. Blant annet inneholder 90 % av fibrene i morsmelk prebiotika, ufordøyelige karbohydrater som er mat for de gode tarmbakteriene i tykktarmen. Prebiotika brytes blant annet ned til kortkjedede fettsyrer som smørsyre og butyrat som reduserer ph-en i tarmen. De dårlige bakteriene trives ikke i slikt miljø, og produserer derfor mindre giftstoffer. Morsmelk som er rik på prebiotika, beskytter derfor babyen mot tarminfeksjoner, samt utvikler og modner barnets eget immunforsvar. Til sammenligning inneholder kumelk kun 10% prebiotika. Frisk frukt og rå grønnsaker er rike på prebiotika. I Norge har vi både frukt og grønnsaker som er rike på prebiotika; jordskokk, løk, asparges, purre, bygg, havre, spirer, frø honning m.m.

Maten de første årene

Maten barnet får de første leveårene ser ut til å stimulere produksjonen og utgivelsen av hormoner i tarmen som kan vise seg å programmere hele nervesystemet. Disse hormonene har stor betydning for immunforsvaret. I tarmfloraen har vi milliarder av gode og dårlige bakterier, og mangfold av bakterier er nødvendig når barnas immunforsvar skal stimuleres og styrkes for å unngå intoleranse, allergi og autoimmune sykdommer. Dessverre er vi ikke flinke nok til å passe på de gode arbeiderne i tarmen – bakteriene får ikke den maten de trenger, og blir derfor i mindretall. De drepes av antibiotika, klor og andre kjemikalier. Spesielt i byer og tettbygde strøk disponeres barna for lite jord og sand, noe som fører til at få nyttige bakterier fra jorden finner veien til vårt indre jordsmonn. I tillegg sliter tarmfloraen når barnet spiser mye sukker, lyst og glutenrikt brød, ris og pasta. Forskere mener at den ”fattige” tarmfloraen mange barn har i vestlige land, kan være en forklaring på at flere får allergi, tarmsykdommer og andre autoimmune sykdommer.

Melkesyrebakterier mot magevondt

Barna trenger også probiotiske bakterier. Dette er en gruppe melkesyrebakterier som bidrar til god fordøyelse og reduserer veksten av skadelige og uønskede bakterier i tarmen, bakterier som danner stoffer som kan føre til betennelser i kroppen. Probiotiske bakterier styrker immunforsvaret.

Flere barn har utfordringer med morsmelkerstatning, sliter med rennemage eller forstoppelse. I Sverige selger de MME tilsatt melkesyrebakterier, LGG. Den norske Vitenskapskomiteen (VKM) anbefaler å ikke gi barna MME tilsatt melkesyrebakterier da det mangler studier som ser på langtidseffekter hos små barn, med umodne tarmer, hvis de daglig får MME og barnegrøt tilsatt Bifidobacterium lactis (Bb12).  Noen studier har vist noe effekt av barnemat med probiotika ved diaré og atopisk eksem, mens andre studier ikke har visst noen effekt. Bevisene for positiv effekt er veldig svake eller mangler. Ingen studier viser positiv effekt av grøt som er tilsatt denne bakterien. Probiotiske melkesyrebakterier, som Lactobacillus acidophilus og Lactobacillus bifidus, er mye brukt i norske meieriprodukter. Biola er i tillegg tilsatt bakterien Lactobacillus rhamnosus GG (LGG). Mange tror Biola er trygt for små barn, men den anbefales ikke til barn under 3 år da vi ikke vet hvilken virkning dette har på sikt.

Det er likevel mulig å gi barna melkesyrebakterier som finnes naturlig i mat som fermentert kål og andre grønnsaker, og surgrøt eller surdeigsbrød. I denne maten finnes det flere bakteriestammer enn i for eksempel Biola og babygrøt, som kun er tilsatt få stammer. Når dere vil gi barnet melk, er melk som er syrnet naturlig, som tjukkmjølk og kefir, best. Unngå syrna melkeprodukter som tilsatt sukker.

Den probiotiske matens mange fordeler:

• hjelper barnet til å utvikle en sunn tarmflora og lindre magevondt
• inneholder gode bakterier som forebygger soppinfeksjoner, overvekt og diabetes
• inneholder gode bakterier som produserer vitaminer som B (B1, B2 og B12), A, E, K, C og betakaroten
• gir mer stabilt blodsukker
• inneholder mye fiber

Har barnet vondt i halsen eller ørene, kan 1 ts saft fra fermentert kål (se oppskrift nedenfor) legges på tungen om kvelden. De probiotiske bakteriene vil ta opp kampen mot betennelsen og gjøre en god jobb natten gjennom. Er barnet ditt sykt mens det fremdeles får morsmelk, er det lurt av mor å spise mat med probiotika – det styrker både mors og barnets tarmflora.  Mange erfarer også at ørebetennelsen blir bedre og forsvinner om du unngår melk og gluten. Sliter du med brystbetennelse, kan du dynke ammeinnlegget med for eksempel saft fra fermenterte grønnsaker eller probioform, og la det ligge inntil brystet noen timer.

Dette kan du gjøre før barnet vaksineres

Barnet ditt vil få færre bivirkninger etter en vaksine om du i forkant styrker immunforsvaret med gå gi  barnet vitaminrik mat med blant annet C, A og D3 vitamin. Nypepulver, tørka aprikoser og kiwi inneholder mye C-vitaminer. Kjøtt og kraft inneholder mineraler som sink og selen. Unngå sterkt bearbeidet mat, mat med tilsetningsstoffer og mat som trigger betennelser som sukker, melk og gluten. Gi også barnet tran, meierismør som demper betennelser. Du kan også gi barnet probiotisk mat som fermenterte grønnsaker og syrna kefir når det har begynt med fast føde.

Mors tarmflora og immunforsvar før og under graviditet

Barn arver mors tarmflora. Du kan derfor allerede før du blir gravid, ta grep som bygger og styrker barnets tarmflora og immunsystem.

• Unngå antibiotika: Får du en antibiotikakur for halsbetennelse, mellomøreinfeksjon eller urinveisinfeksjon, kan det skade tarmfloraen. Milliarder av gode bakterier kan dø, og uønskede bakterier vil da få bedre vekstvilkår i tarmen. Langvarig antibiotikabehandling kan medføre at deler av tykktarmen blir uten beskyttende normalflora, noe som øker risikoen for at bakterien Clostridium difficile, som produserer giftstoffer og ødelegger innsiden av tarmen, får gode vekstvilkår. Denne bakterien lager store sår, som igjen er vanskelig å behandle med mere antibiotika. Har du urinveisinfeksjon, kan du vaske deg med probioform (inneholder probiotika) eller gå med et truseinnlegg dynket med litt probioform. Du kan også drikke saft av sitron utblandet i vann og/eller tranebærjuice.
• Spis probiotisk mat og ta probiotikatilskudd av god kvalitet, f.eks. probioform.
• Spis ferske grønnsaker og frukt som er god mat for de god bakteriene i tarmen.
• Vær obs på hvilken tannbehandling du får, om du går til tannlegen mens du er gravid.
• Reduser sukkerinntak og bearbeidet mat med mye tilsetningsstoffer.
• Unngå kjemikaliebruk i huset (rengjøringsmidler/ såper m.m.), det skader også tarmfloraen.
• Unngå stress, studier viser at stress påvirker tarmfloraen som igjen kan gi dysbiose, ubalanse i tarmfloraen

Fermentert kål til de minste

Har barnet ditt vondt i ørene? Saft fra fermentert kål kan legges på tungen om kvelden når barnet legger seg. De gode bakteriene vil bidra til at omgivelsene blir mindre attraktive for de skadelige bakteriene. Selve kålen kan barnet få fra det er rundt 8 måneder, men ikke så mye mer enn 1 ts i starten. Du kan også ha i finrevet gulrot eller kålrot i denne oppskriften, eller bytte hele kålen med rotgrønnsaker.

600 g kål

10 g mineralsalt

2 ss revet fersk ingefær

FREMGANGSMÅTE:

• Strimle kålen for hånd eller bruk en matprosessor. Ha kålen i en bolle av plast eller glass.
• Bland salt og kål og la det stå i noen timer slik at kålen får ”vasket” seg. Saltet vil trekke væsken ut av kålen.
• Kna kålen godt, slik at den slipper nok væske til at du ikke trenger å tilsette ekstra vann.
• Bland i ingefær.
• Ha kålen over i et rent glass, norgesglass egner seg godt. Press kålen godt sammen, slik at væsken dekker alt.
• Hvis det er for lite væske i glasset, kan du tilsettelitt vann (må være kokt og avkjølt).
• La glasset med kålen stå i romtemperatur (20°-22°C) i to til tre dager. Lokket må ikke være tett. Deretter setter du glasset i et noe kaldere rom (15–18°C) i to uker.
• Hvis du ikke har kaldt nok soverom på sommeren, kan du også la kålen stå 6 uker i kjøleskapet.
• Kålen holder seg i mange uker, men pass på at det er nok væske til å dekke innholdet.

Glem ikke kraften

Langtidskokt kraft frigjør aminosyrer som for eksempel cystein som stryker immunforsvaret og sender signaler til kroppens slimhinner om å løsne opp og tynne ut slimdannelse. Det er lurt å få i seg en kopp buljong hvis man har influensa, lungebetennelse, får en sesongforkjølelse eller plages av slim generelt.

Annet:

• Unngå medisiner som paracet, ibux så langt det lar seg gjøre
• Mye kroppskontakt
• Nok søvn
• Frisk luft
• Massasje