I tykktarmen bor de, og de er livsviktige [for helsa vår](https://forskning.no/bakterier-forskeren-forteller-helse/forskeren-forteller-tarmens-viktige-mikrober-har-stor-betydning-for-helsen/364472), ikke bare den fysiske helsa, men også den psykiske. Steller vi godt med disse bakteriene, har vi større sjanse for at immunforsvaret fungerer, at vi er friske og i godt humør.
Selv om bifidobakteriene er en liten andel av mikrobiomet vårt, har de en viktig oppgave i økosystemet som er oss nærmest, i tarmen. Bifidobakteriene tilhører arten aktinobakterier, en av de fire største artene i mikrobiotaen. De består av flere underarter. De er derfor i slekt med mange arter grampositive anaerobe bakterier, formet som staver med uregelmessig form. Anaerobe bakterier lever og vokser uten oksygen.
I tarmens økosystem er det et biologisk samspill mellom ulike bakteriearter, et nettverk hvor de ulike artene påvirker hverandre. Bifidobakteriene påvirkes av andre bakterieslekter, noen positivt og andre negativt.
I løpet av de siste årene har mange millioner mennesker tatt koronavaksiner, mRNA-injeksjoner. Det vekker bekymring blant mikrobiomforskere når vi nå har studier som viser at mRNA- injeksjoner reduserer antall bifidobakterier i tarmen. Mennesker som i utgangspunktet hadde høye nivåer av bifidobakterier i tarmen, klarte seg bedre hvis de ble syke. Studier av tarmflora viser at lave nivåer av bifidobakterier også har vært tilfelle ved alvorlig SARS-CoV-2-infeksjon, inflammatorisk tarmsykdom, Clostridioides diffícile -infeksjon, fedme og aldring. Den kontroversielle AZT-behandling mot HIV-smitte medførte at mange ble sykere. Pasientene fikk ødelagt immunforsvaret, AIDS (immunodefiency syndrome). Når kroppen ikke klarer å produsere immunceller, kan det skyldes at bifidobakteriene skades av medisinering og utslettes fra pasientenes mikrobiom? Ulike studier har også vist at antiretroviral terapi (ART) ikke klarer å gjenopprette tarmhelsen.
Kurset som viser deg hva du selv kan
gjøre for å få bedre tarmhelse
Nytten av bifidobakterier og oppgaver de har
Bakteriene fra bifidofamilien liker seg først og fremst i tarmsystemet, i tykktarmen, hos mennesker og dyr hvor de hjelper til med å fordøye maten. De er også funnet på huden og i kjeden hos mennesker og har følgende arbeidsoppgaver:
- Produksjon av kortkjedede fettsyrer: Bifidobakterier er som melkesyrebakterier, laktobakterier. De har evne til å produsere kortkjedede fettsyrer og melkesyre som vedlikeholder slimhinnen i tarmen. De omdanner glukose til melkesyre og eddiksyre ved gjæring, noe som bidrar til surere miljø i tarmen. Det gjør det vanskelig for skadelige bakterier, som produserer toksiner, gift, til å formere og etablere seg.
- Produksjon av tryptofan og lykkehormonet serotonin: Bifidobakterier gjør oss glade. Vi blir i bedre humør og ser lysere på livet, for det er de som har et enzym som gjør en viktig og essensiell aminosyre, tryptofan, tilgjengelig for kroppen. Tryptofan er en viktig byggestein i kroppens produksjon av signalstoffet serotonin, kalt lykkehormonet som beskytter oss mot depresjon. I tillegg kan tryptofan omgjøres til kynurenin, tryptamin og indol, viktige for kroppens immunrespons. Tap av tryptofan er assosiert med lav produksjon av hormonet melatonin som er viktig for søvn. Melatonin har en sterk immunmodulerende effekt, den begrenser inflammasjon og beskytter mot kreft, angst, trøtthet, diabetes, epilepsi, er antibakteriell, antiviral og antiparasittisk. Hormonet beskytter kroppen mot for tidlig aldring, høyt blodtrykk og slag. Tryptofan finnes i ulike matvarer, men bifidobakteriene gjør tryptofan tilgjengelig uavhengig av disse matvarene.
- Produksjon av immunceller: Bifidobakterier stimulerer immunsystemet ved at de øker produksjon av immunceller i tarmveggen. Dette er viktige immunceller som beskytter mot betennelse, inflammasjon i hele kroppen, som for eksempel inflammatoriske tarmsykdommer, allergier, matintoleranser, ME (utmattelse), MS og andre autoimmune sykdommer. Noen arter reduserer sekresjonen av cytokiner, molekyler i immunsystemet som forårsaker betennelse ved inflammatorisk tarmsykdom.
- Reduserer stress: Bifidobakteriene forebygger stress da de er med på å produsere GABA, en nevrotransmitter, et viktig signalstoff i sentralnervesystemet, hjernen og ryggmargen, som har beroligende effekt.
Hvor kommer bifidobakteriene fra, og kan vi få dem via maten vi spiser?
Antall bifidobakterier i tarmen kan øke på flere måter. Viktigst er å gi gode leveforhold og riktig kost til de bakteriene som allerede har slått rot i tarmen.
Hva bør stå på menyen til bifidobakteriene, hva liker de å spise? Flere arter av Bifidobakterier trenger bestemte aminosyrer og aminosukker, som glukosamin, for å vokse. Morsmelk inneholder nettopp disse amino-oligosakkaridene som glukosamin som fremmer vekst av bifidobakterier og gir et godt utgangspunkt for barnets mikrobiom å utvikle seg, produsere aminosyrer som tryptofan, fenylalanin og tyroksin.
Kumelk inneholder ikke de samme aminosukkerne som morsmelk. Barn som får morsmelkerstatning har derfor en annen bakteriesammensetning, bakteriekoloni, i tarmen.
Bifidobakterieartene produserer aromatiske melkesyrer i tarmen til spedbarn, som påvirker immunforsvaret tidlig i livet.
Råvarer som mater de gode bakteriene som allerede bor i tarmen, kalles for prebiotisk mat. Et kosthold med høyt innhold av fiber, grønnsaker som kål og løk, belgfrukter, bær, frukt som eple, og hele kornprodukter er mat bifidobakteriene må ha for å gjøre en god jobb for oss, og bli mange.
Probiotisk mat kan tilføre noen bifidobakterier utenfra, da denne maten inneholder bifidobakterier. I vårt tradisjonelle norske kosthold har vi fått tilskudd på disse bakteriene via kefirmelk og andre syrnede melkeprodukter som yoghurt, gammalost m.m. Surdeigsbrød, tørket kjøtt, fermenterte grønnsaker, frukt og bær inneholder også disse gode bakteriene.
I probiotisk mat har de funnet flere bakterier fra familien bifidobakterier:
- Bifidobacteria bifidum
- Bifidobacteria longum
- Bifidobacteria lactis subsp. animalis (mest kjente)
- Bifidobacterium animalis
- Bifidobacterium infantis
Bifidobakterier forsvinner
Naturen er genial. I utgangspunktet så har den ordnet det slik at vi fra starten av i livet skal kunne opprettholde et mikrobiom i balanse. Dessverre er det mange hindringer underveis i livet, faktorer som påvirker miljøet i tarmen der bifidobakteriene skal vokse og gjøre en jobb for oss.
Stress og fremmede stoffer fra plantevernmidler, desinfeksjonsmidler, ultraprosessert mat med tilsetningsstoffer, medisiner, vaksiner og antibiotika skaper kjemiske endringer i økosystemet, skader de nyttige og gode bifidobakteriene med det resultat at vi har for få av dem boende i tarmen. Samtidig får sykdomsfremkallende organismer, som vi kaller patogener, bedre plass til å formere seg.
Mennesker med allergi, matintoleranse, ADHD og autisme, tarmsykdommer som blant annet IBS, long covid, ME, MS, og andre autoimmune sykdommer, har få eller total mangel på bifidobakterier. Tilførsel av bifidobakterier kan behandle og forebygge de fleste sykdommer og diagnoser. Tarmer som mangler bifidobakterier, har ofte dysbiose, ubalanse. For å øke antall av de gode bakterier, er det viktig å innføre tiltak som retter opp igjen denne ubalansen:
- Fasting er svært effektivt og billig. De som synes det er vanskelig å faste kun med vann og salt, kan ta en kraftkur. Det kan du lese mer om her.
- Probiotika: Tilførsel av bifidobakterier ved å spise probiotisk mat er mye brukt terapeutisk.
- Glukosamin: Bakteriene trenger aminosyren glukosamin for å vokse, derfor er tilskudd anbefalt for å øke ”befolkningen” av disse bakteriene i tarmen.
- Antioksidanter: Ved mangel på melkesyrebakterier i tarmen, får vi for mye oksygen og mangel på god fermentering. Det øker faren for oksidativt stress, vi får for mye oksidasjonsprodukter i kroppen, noe som skader cellene. Inntak av antioksidanter kan forebygge. Plantebasert mat er rik på antioksidanter, økologisk, uten syntetiske plantevernmidler og kunstgjødsel, har høyre innhold av antioksidanter. En god olivenolje, kakao, grønn te er også rik på antioksidanter.
- Tilskudd av bifidobakterielle arter og stammer: kan forbedre atopisk dermatitt (AD).
- Her spiller også tryptofanmetabolismen en rolle, i interaksjonene mellom tarm-hud-aksen. Limosilactobacillus reuteri.
- Fekal mikrobiota transplantasjon (FMT): Overføring av tarmflora fra en frisk donor til tarmen hos en mottaker, for å behandle en sykdom assosiert med en forstyrrelse i tarmfloraen.
Det foregår i dag flere spennende studier som bidrar til å kartlegge hva som ødelegger levekårene, reduserer og utrydder i bifidobakterier i tarmen, og hvilken innvirkning det får for helsa. Enn så lenge vet vi mer enn nok til å forstå at vi har mye å helse og livskvalitet å vinne om vi, ut fra kunnskapen vi allerede har, tar godt vare på våre venner, bifidobakteriene, i tarmen.
Vil du støtte arbeidet mitt?
Vipps: 792562
Kilder:
https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/29546277/
https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/29567414/
https://bmjopengastro.bmj.com/content/bmjgast/9/1/e000871.full.pdf
https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/29567414/
https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/35239463/
https://bmjopengastro.bmj.com/content/bmjgast/9/1/e000871.full.pdf
https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/34675385/
https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/35483736/
Liker du det du leser?
Meld deg på nyhetsbrevet og få innlegg som dette i innboksen din.