Margit Vea
    Vitamin D – mat for viktige tarmbakterier
    Tilbake til aktuelt
    Mat

    Vitamin D – mat for viktige tarmbakterier

    Skrevet av Margit Vea|9. mai 2024

    Et mikrobiom som er i balanse, en rik tarmflora med mange gode og nyttige mikroorganismer, øker effekten av vitamin D.

    I vårt moderne samfunn oppholder alle generasjoner seg for lite utendørs. Vi blir store deler av året utsatt for kontinuerlig innendørs kunstig lys, noe som gjør det utfordrende for kroppen å produsere nok vitamin D til at vi klarer å opprettholde et velfungerende immunforsvar.

    Kroppen krever hele spekteret av stråler fra solen for å kunne produsere vitamin D, et steroidhormon kroppen produserer når vi er i solen. Vitaminet blir naturlig dannet i hudcellene våre og brukt i utallige biokjemiske prosesser i kroppen. Dette får vi ikke via kunstig lys, og derfor mangler en stor del av befolkningen det viktige vitaminet. Vi får også noe vitamin D via enkelte matvarer og tilskudd, men Vitamin D produseres for det meste i kroppen og absorberes i mindre grad gjennom kosten.

    Vitamin D påvirker hele kroppen, og styrer blant annet gener som er viktige for immunforsvaret og forhindre betennelse. Kroppen trenger vitaminet for å unngå at immunceller overreagerer slik at vi risikerer å utvikle autoimmune sykdommer og andre kroniske sykdommer. Det støtter betennelsesdempende responser, nerveceller, immunforsvaret, muskelfunksjon og hjernecelleaktivitet.

    Vi har to ulike former for vitamin D i naturen:

    – vitamin D2, som for det meste finnes i grønnsaker og gjær

    – vitamin D3 som produseres av sollys på huden og i tillegg finnes i animalske matvarer, særlig fet fisk.

    Jeg får ikke offentlig tilskudd for å drive opplysningsarbeid.

    Vil du støtte arbeidet mitt?

    Vipps: 792562

    Vitamin D er mat for bakteriene

    En optimal D-vitaminstatus har stor betydning for tarmfloraens/mikrobiomets helse. Mangel på vitaminet kan føre til betennelser og dysbiose, ubalanse i tarmfloraen. 1 Bakteriene i tarmen får sannsynligvis ikke dekket behovene sine. Et mikrobiom som er i balanse, en rik tarmflora med mange gode og nyttige mikroorganismer, øker effekten av vitamin D.

    Høyt inntak av D-vitamin, forandrer bakteriesammensetning i tarmen slik at vi blir bedre beskyttet mot sykdom 3. En av årsakene til dette kan være at vitamin D hemmer vekst av spesifikke mykobakterielle arter, og påvirker tarmfloraen positivt da det øker mangfoldet i mikrobiomet, mikrobiotaen betydelig. Mengden av helsefremmende probiotiske bakterier som Akkermansia og Bifidobakterier øker, arter fra familien Bacteroidetes og Firmicutes. 4 Det ser ut til at vitamin D er mat for disse bakteriene. Forsker Sabine Hazan har også studert effekten av vitamin C på mikrobiomet. Tilskudd av vitamin C øker forekomsten av bakterier i slekten Bifidobakterier, og påvirker også andre arter. Hennes studier tyder på at vitamin C, gjør som vitamin D, øker det bakterielle mangfoldet i tarmen. 5

    Vitamin D og kreft

    Et lavt vitamin D nivå i kroppen gjør oss mer utsatt for kreft, som brystkreft og prostatakreft. God tilgang på vitaminet ser derimot ut til å minke risikoen for å utvikle kreft 6 Flere studier er gjort rundt Vitamin D og tarmkreft. 7 Konklusjonen er at tilskudd av vitamin kan bidra til å påvirke mikrobiotaen i tarmen og slik forebygge tykktarmskreft. Vitamin D påvirker epitelcellene i tarmveggen, bedrer levekårene for flere av tarmens viktige bakterier som Bacteriodes fragilis, Firmicutes og Actinobacteria. Dette er forholdsvis nytt i kreftforskningen. I kreftbehandlingen blir immunterapi sett på som en revolusjon i behandlingen av ulike kreftformer som metastatisk melanom (føflekkreft), nyre- og lungekreft. De forskes videre på hvilke muligheter det er å bruke vitamin D som terapeutisk eller forebyggende mot kreft.

    Vitamin D og andre sykdommer

    I og med at vitamin D er mat for mikrobiomet, er det ikke så underlig at vitaminet også beskytter mot andre sykdommer enn kreft. Hver høst og vinter plages mange, særlig eldre, av sykdom. Det er da vi blir forkjølet, får influensa og for mange er det også tiden hvor psyken er mest utfordrende. Under koronapandemien hadde mennesker med lavt vitamin D økt risiko for å bli syke. 8De som fikk tilskudd reduserte risikoen for sykdom. 9

    For lite vitamin D er linket til sykdommer som fedme, psoriasis, hjertesvikt hos nyfødte, multippel sklerose, diabetes, hjerte- og karsykdommer, autisme og andre psykiske lidelser, osteoporose og misdannelser i skjelettet, leddgikt, Alzheimers sykdom og andre kroniske og autoimmune sykdommer. Tilskudd av vitamin D hjelper mot de fleste plager, og mange erfarer store bedringer når de tar høye doser.

    Vitamin D og melatonin

     Vitamin D og melatonin har synergistiske effekter, blant annet i forhold til mitokondrienes funksjon. Vi trenger tilstrekkelige mengder av begge for å opprettholde god helse. 10

    Å sole seg midt på dagen, gir høyest produksjon av vitamin D. I Nord-Norge er det så og si kun april til august at kroppen produserer vitamin, resten av året må vi få vitaminet via andre kilder, som fet fisk og tran. Mennesker med mørk hud trenger mer sollys enn de med lysere hud for å produsere vitamin D.

    Folkehelse forskning helsemyndigheter influensa mikrobiom mikrobiota myndigheter tarmflora

    Kilder og referanser

    1. [1]
      Nuraly S. Akimbekov et al. 2020: Vitamin D and the HostGut Microbiome: A Brief Overviewhttps://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC7322162/
    2. [2]
      Berlingske. 2024: Forskning viser sammenhæng mellom D-vitamin og risiko for kræfthttps://www.berlingske.dk/danmark/forskning-viser-sammenhaeng-mellem-d-vitamin-og-risiko-for-kraeft
    3. [3]
      Federica Bellerba et al. 2021: The assohttps://ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC8540279/
    4. [4]
      Parul Singh et al. 2020: The potential role of vitamin D supplementation as a gut microbiota modifier in healthy individualshttps://www.nature.com/articles/s41598-020-77806-4
    5. [5]
      Sabine Hazan et al. 2022: Vitamin C improves gut Bifidobacteria in humanshttps://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/36475828/
    6. [6]
      Evangelos Giampazolias et al. 2024: Vitamin D regulates microbiome-dependent cancer immunityhttps://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/38662827/
    7. [7]
      Federica Bellerbra et al. 2022: Colorectal cancer, Vitamin D and microbiota: A double-blind Phase II randomized trial (Colo ViD) in Colorectal cancer patientshttps://ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC9594107/
    8. [8]
    9. [9]
      Jason B Gibbons et al. 2022: Association between vitamin D supplementation and COVID-19 infection and mortalityhttps://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/36371591/
    10. [10]
      Feres José Mocayar Marón et al. 2020: Daily and seasonal mitochondrial protection: Unraveling common possible mechanisms involving vitamin D and melatoninhttps://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/31954766/
    11. [11]
      Nuraly S. Akimbekov et al. 2020: Vitamin D and the HostGut Microbiome: A Brief Overviewhttps://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC7322162/

    Liker du det du leser?

    Meld deg på nyhetsbrevet og få innlegg som dette i innboksen din.

    Kommentarer (0)

    Ingen kommentarer ennå. Bli den første til å dele din mening!