Vi må spise mer jord

Roten til all sykdom er i bunn og grunn at vi har glemt vi er fra naturen. Arter som lever utenpå og inni oss, er natur.

Ordet natur kommer fra det latinske ordet ”natura” og betyr fødsel. Natur er evig liv, og vi er en del av naturen som omskapes, alltid på veg til å bli noe annet enn det vi er i dag. Som med alt som lever, er vi fra frøet er sådd før vi ble et foster, under stadig omdanning.

Det største univers av liv på jorden, er i jordsmonnet. Livet vårt er helt avhengig av de små mikrobene vi ikke ser med det blotte øye, og som vi kan takke for at vi har mat på bordet, at det er grønt rundt oss, ja for alt liv rundt oss. Jord beskytter. Vi trenger jord. Gjennom alle tider har mennesket biologisk sett vær tilpasset jord. Tradisjonelle jeger- og samlersamfunn som lever i nærkontakt med jord, får ikke livsstilsykdommer og har ikke ord for disse diagnosene i språket sitt. Folk som lever i og omgitt av natur, dyr og jord, er bedre beskyttet mot sykdom.

I løpet av de siste tiårene er vi blitt jordfattige. Da tenker jeg ikke kun på matjord, jord som vi burde tatt godt vare på, som vil gi oss maten vi trenger i fremtiden, men også vår indre jord, tarmfloraen. Ikke alt var bedre før, men vår indre jord var rikere, samt tilgangen på god jord og fordelaktige jordmikrober var bedre før. La oss ønske dem velkommen tilbake.

*” Vi misbruker jorden fordi vi ser den som en vare. En vare vi eier.

'Den dagen vi i stedet begynner å se jorden som et felleskap,

** et felleskap som også mennesket er en del av, den dagen vil vi begynne

å behandle den med kjærlighet og respekt.”

*Aldo Leopold

Jord påvirker tarmfloraen, bakteriefloraen og immunforsvaret

Da vi var barn plukket vi gulrøttene rett fra jorda, børstet av dem litt jord og sand, og spiste så det knaste i tennene. Vi var ute så og si døgnet rundt, hadde konstant jord under neglene etter graving i grøfter da vi prøvde å lage veier og hus, lekte med steiner på hard jord, hvilte i gresset, søkte etter mark, sommerfugler og insekter. Vi klatret i trær, hoppet i høyet og falt på sykkel. Vi var omgitt av jord, av natur.

Før kjøleskapet gjorde sitt inntog i alle hjem, var det vanlig å oppbevare mat i støvete jordkjellere/potetkjellere. Det holdt dårlige bakterier og sopp på avstand, da det var lavere temperaturer og mikrobene fra jorden hjalp til med å konservere maten. Vi vet av erfaring at både rotgrønnsaker og poteter holder seg lengre om de er dekket av et tynt lag jord. I noen kulturer graver de ned mat, i Norge har vi blant annet gravlaks. Etter hvert som folk flyttet til byene, med kloakk i gatene og forurenset vann, mistet de også kontrollen på hvordan maten ble oppbevart. Bedervet og ødelagt mat ble vanligere, og immunforsvaret ble svekket. Jord i byene er ikke av samme kvalitet som den mikroberike jorda på landsbygda. Byjord var og er ofte forurenset. Siden den gang har vi vært omgitt av færre og færre bakterier, samtidig som vi er blitt sykelig opptatt av hygiene.

Kroppen betaler prisen for vår moderne livstil, for fremmedgjøringen. Vår moderne, nye verden har mistet sine gamle og trofaste venner, bakteriene, som er våre mest mektige allierte i arbeidet for å oppnå god helse. Det har åpent dørene og gitt tilgang til vår innerste barriere, tarmveggen. Overdreven hygiene for å unngå skitt og bakterier, har en stor del av skylden. I dag vasker vi råvarene for grundig, hygienen er overdrevet og maten blir for steril.¹ Vi må praktisere hygiene som tar hensyn til de økologiske spillereglene.

Gravide med jord på menyen

I alle kulturer har gravide opp gjennom historien hatt behov og trang til å spise jord og leire. I Sahara i Afrika, har gravide kvinner spist jord i løpet av det første, andre og tredje trimester, ofte flere ganger om dagen. Jord har en god effekt på magen og morgenkvalmen, samt gitt tilskudd av vitaminer og mineraler som en gravid kropp har stort behov for. Enkelte typer jord, særlig leire, har høyt innhold av jern og sulfor, som gravide naturlig har behov for da kroppen trenger mer hemoglobin, proteinet i de røde blodcellene som bærer oksygen til cellene for å kunne produsere blod til fosteret. ²

Når mor spiser jord, produserer kroppen hennes IgA antistoffer som immuniserer fosteret mot kommende antigener under graviditeten. Disse antistoffene går over i morsmelken og bidrar til å styrke tarmveggen hos den nyfødte babyen. Gravide i ursamfunn, har kanskje ikke forstått hvorfor jord er godt for dem, men de visste at den gjorde kroppen godt. Leire har en unik evne til å binde til seg toksiner som tungmetaller og fjerne dem fra kroppen. ³ I dag produseres kosttilskudd med innhold av leire, som er utvunnet av blant annet vulkansk aske, som inntas for å kvitte kroppen for tungmetaller.

Vi har i dag for lite kontakt med jord og mikrober som i tusener av år har satt sitt preg på tarmfloraen vår, genene våre og immunforsvaret. Barn som disponeres for mangfold av bakterier og allergener når de er små, ser ut til å få et bra immunsystem. ⁴ I Finland la forskere skogbunn, plantebokser og gressmatter i ti bybarnehager. Skogbunnen var som en kopi av natur fra norsk skog, litt mose, blåbærbusker, krekling og grøsslyng. De la også ut plantekasser hvor barna fikk dyrke planter og grønnsaker, samt torvblokker til å klatre i. Barnas mikrobiom på hud og i tarmen ble endret, noe som igjen hadde effekt på immunsystemet. ⁵ Tarmfloraen begynte å ligne mer på de som går i naturbarnehager. De fikk et større mangfold av blant annet bakterier som gir flere regulatoriske T-celler i blodet. Cytokinene interleukin 10, som er antiinflammatorisk økte, og interleukin 17A, som er forbundet med sykdommer som allergi og astma, sank. Dette viser at natur og jord kan endre og modulere barnas immunforsvar.

Det er vel kjent at barn som vokser opp på bondegårder mer beskyttet mot allergi og astma. Forskning på mus viser også at jord og dens mikrober beskytter mot allergi. ⁶ Barn som vokser opp i by har ikke nok kontakt med ren jord. Et sterilt miljø gir store utfordringer for immunsystemet deres om de ikke blir disponert for stoffer som det er avhengig av. Ved å endre miljøet, kan vi påvirke mikrobiomet som igjen påvirker immunsystemet hos barn.

Spis jord – det gjenoppretter balansen i tarmen

Foreldre trenger ikke være engstelige for at barn spiser frisk jord i skog og åker og blir møkkete. Denne jorden er rik på sopp og bakterier. Det samme gjelder drikkevann fra åpne kilder. Genene og tarmfloraen vår er sterkt påvirket av det forfedrene våre spise og fikk i seg. De spiste grønnsaker med jord, og de drakk vann fra åpne kilder. De spiste ikke ultraprossesert mat, plastikkmat.

I et naturlig miljø får vi i oss jordbakterier, mykobakterier, via vann og rester av jord i maten. Vi tåler disse bakteriene, og de bidrar til å justere immunforsvaret. Mikrobene i jorden har flere oppgaver:

– forsterker antallet av gode bakterier som allerede er i tarmen

– gir de fordelaktige bakteriene informasjon om hvordan respondere på patogener

– hjelper kroppen å produsere næringsstoffer, inkludert vitamin B12 og vitamin K2

– støtter fordøyelsen og opptak av mineraler

– reduserer inflammasjon

– bidrar til å lege tarmen

Levende mikrober i jord har i følge professor i organisk kjemi, Jan Raa, kanskje mindre betydning for menneskers tarmflora, enn jordstoffer som stimulerer naturlig immunitet mot mange ulike sykdommer, samtidig som de bidrar til en bedre sammensetning av mikrobiomet. Tidligere fikk mennesker i seg viktige stoffer fra jord som vi fremdeles ikke kjenner nytten av, men som forskning langt på veg har funnet er bra for helsa.⁷ I følge Jan Raa, er mennesker avhengig av påvirkningen av jord for å utvikle et godt immunforsvar og god helse.

Pattedyr og fugler er avhengige av kontakten med jord for å holde seg friske. Fra naturens side har dyr en trang til å spise jord og sand, det er et medfødt instinkt. I dag vokser mange dyr opp innendørs uten kontakt med jord. Innholdet av viktige jordstoffene fra kjøtt og egg fra dyr som vokser opp innendørs, er lavere enn de som får gå ute i frisk natur. Plantene har et slags alarmsystem som overvåker inntrengere, alarmen går og motangrep settes i gang. Jord beskytter og helbreder. ⁸ Stoffer i jord trener opp immunsystemet, øker motstand mot sykdom, trimmer og stimulerer medfødt naturlig immunitet hos pattedyr og fugl. Grisunger blir for eksempel kvitt diaré om de får grave og spise jord. Hva med mennesker?

Jord gir rikere tarmflora. ⁹ Stoffene vi finner i skogsjord har en gunstig innvirkning på mikrobene i mikrobiotaen hos mennesker. De får tarmbakterier som sliter til å blomstre igjen, og de som dominerer holdes i sjakk. I dag har de klart å gjenoppleve bakteriearter som nesten er helt bort i tarmen hos personer med ulike livsstilsykdommer. ¹⁰ Ikke nedbrytbare stoffer i jord gir ikke næring til mikrobene, men har en effekt på samspillet mellom mikrobene. Nedbrytningsproduktene er komplekse molekyler som kan frakte energi (elektroner) mellom mikrober i luftfrie økosystemer. De har en immunstimulerende og immunmodulerende effekt, og bidrar derfor til å styrke forsvaret mot infeksjoner. Disse mikrobefrie stoffene i jorda, påvirker det mikrobielle økosystemet i tarmen. Forskerne trodde ikke det var mulig å få til vekst av bakteriearter som er i mindretall, eller nesten forsvunnet hos mennesker med ulike livsstilsykdommer. De registrerte derimot at det ble flere arter mikrober, og de trivdes bedre når de gjorde noe med miljøet bakteriene levde i.

Det er i følge forsker Jan Raa en økologisk feilslutning å tilføre levende bakterier, som melkesyrebakterier, probiotika, i en tarm som er i ubalanse etter antibiotikakur. Konsekvensen er at noen få arter kan overleve, andre ikke. Jordmetoden favoriserer hele økosystemet, da det tvinger ulike arter av tarmbakterier til å leve sammen i et økosystem, samarbeid, ikke utkonkurrere hverandre.

Jordstoffer får bakterier til å samarbeide

Det er mye annet enn bakterier i jord, som huminstoffer og betaglukaner. Disse favoriserer bakteriearter som er i mindretall i tykktarmen hos dem som sliter med fedme, har diabetes, irritabel tarmsyndrom, kreft og andre livsstilssykdommer.  Det bidrar blant annet til vekst av tykktarmsbakterien Faecalibacterium prausnitzii som er den viktigste produsenten av smørsyre i tarmen, den viktigste energikilden for cellene i tarmslimhinnene (se kap…), og får også arter av slektene Bifidobacterium, Laktobacillus og Akkermansia til å blomstre. Anaerobe bakterier som har antiinflammatorisk virkning på kroppen, vår gode vekstvilkår. Samtidig holdes aerobe bakteriearter, som Clostridium perfringes og Bacteriodes vulgatus, i sjakk. De har også en viktig oppgave i økosystemet, men må ikke bli for mange.

Betaglukaner i jorden har antiinflammatoriske egenskaper, og er viktig for å stoppe lekkasje av oksygen inn i tarmen, slik at de anaerobe bakteriene overlever og ikke dør ved at de blir disponert for oksygen. Betaglukaner stimulerer medfødt immunitet og beskytter oss mot infeksjoner. Det er spesielt betaglukaner, 1,3/

1,6 som er koden til alarmsystemet til plantene, noe Jan Raa oppdaget for mer enn 30 år siden.

Gjærsoppen Saccharomyces cerevisiae har et svært høyt innhold av disse betaglukanene. Raa utviklet en avansert renseprosess av bakegjær for å produsere betaglukanene. Han har patent på produktet, økosøytikum¹¹  som favoriserer de gunstige tarmbakteriene og holder de ugunstige i sjakk. Kosttilskuddene Raa har vært med å utvikle, inneholder kun betablukaner og jordstoffer og ingen levende mikrober som probiotika, eller næringsstoffer for bestemte bakterier, som prebiotika, og det er ikke et antibiotikum. (janraa.no).

Du kan lese om kosttilskuddet EnderaGard her. 

og kosttilskuddet EcoGard her. 

Skap fred med bakteriene, spis jord.

I vårt moderne samfunn er det naturlige samspillet mellom mikroorganismer, planter, dyr, mennesker og jordsmonn brutt ned. Sprøytemidler og antibiotika er brukt for å fjerne det som er blitt sett på som farlige mikrober, og uten verdi for oss mennesker. Hvis mennesket fortsetter å utrydde mikrober med sprøytemidler og antibiotika, undertrykke immunsystemet, vil det bli nødvendig å finne andre måter å erstatte det vi har tapt. Innen medisin leter de etter syntetiske alternativer.

Å ta kosttilskudd med jordbasert organismer, kan bli en av de viktigste og enkleste måtene for det moderne menneske å spise skit. Jord er en viktig bestanddel i menneskers liv. Produktene Jan Raa har vært med å utvikle, kan i en viss grad kompensere for manglende kontakt med opprinnelig natur, med jord.

Det beste, det rimeligste og mest naturlige er selvfølgelig å oppholde seg i naturen. Skyll økologiske grønnsaker fremfor å skrubbe, da vet du at du får noen milligram med skit og sopp. Gå mye tur, legg deg i marka, på gresset, i mosen, på skogbunn. Sank og spis bær i skogen. Vask henger med mose fremfor sprit, når du er ute og griller med barna. De gode mikrobene vil trenge gjennom huden på hendene og inn i blodstrømmen. Kanskje vil også det å elske på skogbunn gir friskere barn. Vi er nemlig omgitt av mikroorganismer fra vi blir unnfanget til vi dør. Uten jord, går helsa en mørk tid i møte.

Svaret på utfordringen med dårlig tarmhelse med påfølgende livsstilsykdommer, er såre enkel: vi må slutte å forurense kroppen vår, og vi må spise mer jord.

Og vi vet det er jord vi er kommet fra, og til  jord skal vi bli.

Vi kan via det vi spiser også påvirke hvilken jord vi blir.

*https://www.science.org/doi/10.1126/sciadv.aba2578*

Folkehelse forskning fremtidsmat helse immunforsvar landbruk Matproduksjon mikrobiom mikrobiota Miljø ømfintlig mage tarmflora