Vaksinetvang i skyggen av koronakrisen

  • Skrevet av Margit Vea
  • 8. oktober 2020

Jeg begynte å stille spørsmål om vaksiner da jeg selv fikk barn, men omtaler meg selv som «hjernevasket» den gang. Jeg hadde egentlig ikke peiling. Informasjon om vaksinenes innholdsstoffer og mulige bivirkninger var ikke tilgjengelig for meg, og jeg ante ikke hvor jeg skulle lete for å finne svar på spørsmålene mine.

Trond Skaftenesmo har skrevet en viktig bok som er høyst reel i denne krisen vi nå er inne i. Jeg har skrevet etterordet til boken «Vaksinetvang i skyggen av koronakrisen» hvor det på bokomslaget står følgende: Media og helsepolitikere verden over forteller oss at vi må ta alle vaksiner staten anbefaler. Og vil vi ikke, kan vi overtales med passende sanksjoner og restriksjoner. Under koronakrisen er spørsmålet om vaksinetvang blitt akutt. Koronavaksinen – som er tiltenkt hele jordens befolkning – blir utviklet i «warp speed». Men hva med vaksinesikkerheten? Eller prinsippet om informert samtykke?

 

Det er en ære å bli spurt om å skrive etterord til en viktig bok som dette. Her er mine tanker om temaet:

Fra anger til sinne

Jeg angrer ennå.

Jeg angrer på at jeg utsatte mine barn for den påkjenningen det var å få mange smittestoff injisert i en liten kropp på en gang. Jeg angrer på at jeg ikke stilte flere spørsmål, og at jeg gav opp å søke etter mer informasjon. Jeg angrer på at jeg bidro til at den ene sønnen vår var plaget med ørebetennelser og mye smerter de første syv årene av livet sitt.

Jeg angrer mest på at jeg, deres mor, ikke fulgte den sterke magefølelsen som signaliserte at vaksinene ikke var godt for barnet jeg hadde på fanget, at det var naturstridig å la barnet vårt bli injisert med en væske bestående av flere giftige kjemikalier, samt mange stoffer vi ikke ante hva var. Over hele verden finnes det mødre som angrer.

Du som leser denne boken skjønner at du ikke trenger å være gal eller dum om du ikke har tillit til myndighetenes vaksineprogram. Vi er i mindretall, men vi blir flere og flere som foretrekker å søke etter sannheten fremfor å følge massen blindt. Jeg begynte å stille spørsmål om vaksiner da jeg selv fikk barn, men omtaler meg selv som «hjernevasket» den gang. Jeg hadde egentlig ikke peiling. Informasjon om vaksinenes innholdsstoffer og mulige bivirkninger var ikke tilgjengelig for meg, og jeg ante ikke hvor jeg skulle lete for å finne svar på spørsmålene mine. Som mange andre hadde jeg ikke mot nok til å stå imot systemet. Jeg lot barna vaksineres. Jeg kan huske at jeg spurte helsesøster pent om det var mulig å dele opp trippelvaksinen (DTP), særlig til det barnet vårt som slet med kroniske ørebetennelser. Det var ikke mulig å få. Alt eller ingen ting var svaret, og slik er det den dag i dag.

I skrivende stund er vi fremdeles tett på «koronakrisen». Forfatter Trond Skaftnesmo avslører forhold rundt denne pandemien som få er klar over, og som media unnlater å formidle. Vi blir fortalt at koronavaksinen skal redde verden, og det er en reell fare for at koronakrisen kan brukes for å lovfeste vaksinetvang. Norge har nylig unntatt vaksiner basert på genmateriale (RNA- og DNA-vaksiner) fra regulering via Bioteknologiloven. Hvilke følger får det for oss?

Hva er årsaken til at stadig flere blant oss får kroniske sykdommer og har et dårlig fungerende immunforsvar? Det snakkes om en epidemi av kroniske- og autoimmune sykdommer, noe som i høyeste grad også rammer barn. Hvorfor så liten medieinteresse for disse omfattende helseutfordringene? Hvorfor den manglende interessen for å iverksette tiltak og forskning på årsakene til denne epidemien? Jeg har blant annet søkt etter statistikker og årsaksforklaringer til den økende forekomsten av ørebetennelser de siste tiårene, som på fagspråket kalles Otitis media og er en kjent bivirkning av vaksiner. For kronisk ørebetennelse har antibiotika og dren i øret vært løsningen i mange år. Tilbudet til barn som lider av autoimmune- og kroniske sykdommer, er stort sett symptombehandling. Når jeg henvender meg til Folkehelseinstituttet, sender de meg videre til en ny instans eller spesialist som igjen ikke kan gi noe oppklarende svar. Jeg har også stilt flere spørsmål på e-post til FHI om vaksinetrygghet generelt, men får ikke tydelige svar på det jeg spør om.

I USA, hvor babyer får flere vaksiner og blir tidligere vaksinert enn i Norge, er antallet gutter med autismediagnose i enkelte stater kommet opp i 1 av 20. I tillegg ser de en stor økning i autoimmune sykdommer. Sannsynligvis er det flere miljøfaktorer som påvirker dette. Men det er ikke urimelig å anta at vaksiner, som gis barn nettopp for å påvirke immunsystemet, kan være en av faktorene.

Har vaksinerte bedre helse enn uvaksinerte? Har de færre autoimmune sykdommer, mindre allergi, eksem, mage-tarmproblemer, matintoleranser, ADHD og autisme? Nyere undersøkelser viser at det motsatte er tilfellet: De uvaksinerte har generelt bedre helse enn de vaksinerte. Den danske forskeren, Peter Aaby med flere har også publisert forskning, fra Vest-Afrika så vel som fra Bangladesh,  på fatale bivirkninger av DTP-vaksinen. Denne forskningen viser at vaksinen er assosiert med en generell økt dødelighet blant jenter.

Begrepet «empowerment» (myndiggjøring) ble lansert i Ottawa-charteret for helsefremmende arbeid i 1986. Det ble der definert som en prosess som gjør folk i stand til å ta ansvar for sin egen helsetilstand og til å forbedre egen helse. I butikken omgis vi av ødelagt ultra-prosessert mat fulle av tilsetningsstoffer som potensielt kan gå ut over helsen. Det er da forutsatt at vi alle har et eget ansvar for å ta gode valg. Det er vel derfor alle matvarer har en svært innholdsrik varedeklarasjon (om enn i små skrift), der vi kan lese om alle E-stoffene som er tilsatt, osv. Skjønt det vel knapt kan forutsettes at alle søker opp hva E 250 og E 230 står for, er vi altså myndiggjort til å velge. Og varedeklarasjonen er i det minste et forsøk på å gi oss mulighet for et informert valg. At barn ikke kan ta et slikt ansvar, er en annen sak. De må beskyttes av sine foreldre og foresatte. All myndiggjøring forutsetter at informasjon er tilgjengelig. Men bare de som evner å forstå den aktuelle informasjonen kan myndiggjøres.

I butikken er vi altså i stand til å ta kontroll og ansvar for vår helse, ifølge myndighetene. Ellers hadde de ikke pålagt produsentene å deklarere innholdsstoffene i våre matvarer. Det er da slående at de samme myndigheter viser en ganske annen holdning når det kommer til vaksiner. Her gjøres det ikke noen anstrengelse for å myndiggjøre oss. Her fratas vi derimot ansvaret for å holde oss friske og ved god helse. Akkurat her trenger vi, etter myndighetenes mening, åpenbart ikke å informeres om innholdsstoffene, om deres virkninger og bivirkninger. Selv de som nøder oss til å ta vaksinene, vet ofte svært lite om dette.

På legesenteret, i møte med helsepersonell, er vi objekter. Vi er «brukere» eller «pasienter» som skal vaksineres, medisineres og behandles. I denne sammenhengen er vi ikke subjekter i eget liv. Vi er ikke «myndige». Foreldre får for eksempel lite og ingen informasjon på helsestasjonene om hvilke adjuvanter som tilsettes vaksiner, og hvilke virkninger og bivirkninger de har. Hva skjer når immunforsvaret må forholde seg til mange smittestoff på en gang? Hva med de minste barna som enda ikke har en moden tarmflora og et utviklet immunforsvar? Og hva skjer egentlig når man injiserer en vaksine og «lurer» immunforsvaret til å reagere? Som det vises til i denne boken, sier den kjente vaksineforskeren Peter Aaby i et foredrag: De fleste av dere tror vi vet hva våre vaksiner gjør. Vi vet det ikke.

Hva vet våre helsemyndigheter og helsepersonell om dette, som Aaby ikke vet – etter en lang og suksessrik praksis som profesjonell vaksineforsker? De burde fortelle oss det, slik at vi selv kan bedømme saken!

Undersøkelser viser at nordmenn flest har stor tillitt til landets myndigheter. Jeg kan dessverre ikke bidra til å styrke den statistikken. Det skyldes ikke bare deres kritikkløse forhold til vaksiner og vaksinesikkerhet. Også når det gjelder matproduksjon, kosthold og helse blir det ofte slik at industri og storkapital går foran miljø, dyr og mennesker. Et lite bærekraftig og profittmaksimerende lakseoppdrett, i stor grad basert på importert soya, kan være et stikkord. Et industrielt jordbruk basert på monokulturer og kunstgjødsel, kan være et annet stikkord.

Det er nedverdigende og ydmykende å måtte godta påstander, som fremmes med makt og autoritet heller enn med fakta og logikk. Vi som ytrer oss kritisk mot mainstream-oppfatninger, opplever ofte at meningene våre blir undertrykt og sensurert. Ytringer blir møtt med sterke motreaksjoner og hets, snarere enn argumenter. Jeg kjenner mennesker som unngår å ytre seg i frykt for sanksjoner. Leger kan miste lisensen, helsearbeidere miste jobb eller kunder. Vi som stiller spørsmål, skal skremmes bort fra offentlig debatt. Samtidig opplever jeg heldigvis at flere og flere stiller kritiske spørsmål. For å kunne gjøre det, trengs uavhengig informasjon. Denne boken er viktig i så måte, både for foreldre og helsearbeidere som vil sette seg inn i kontroversene rundt vaksiner.

Trond Skaftnesmo har i denne boken blant annet gjort noe av det viktige arbeidet til Children´s Health Defense i USA, med Robert F. Kennedy Junior i bresjen, tilgjengelig for oss på norsk. Det er en viktig bok som også eksponerer følgene av å innføre tvangsvaksinering, hvilket overgrep og overformynderi det er, hvordan friheten frarøver oss mulighet til å kunne ta grep og ansvar for egen helse. Vi trenger en åpen debatt, basert på tilgjengelig informasjon, som gjør det mulig å ta et informert valg. Vi har alle rett til å ta det valget vi mener er best for oss selv og våre barn. Å kunne ta ansvar for eget liv, innebærer også å ha frihet til å velge en annen kurs enn den som tunge aktører i helsevesenet, legemiddel- og vaksineindustrien, politikk og media har staket ut for oss.

Med svineinfluensavaksinen friskt i minnet, er det naturlig at flere er skeptiske og etterspør informasjon om vaksiner. Kontroversene rundt og informasjonen om vaksiner, er komplisert stoff. Terminologien er uforståelig for mange, og emnet oppleves ofte som utilgjengelig. Skaftnesmo bidrar med å gjøre informasjonen lettere å forstå for flere, og er en viktig bok for helsepersonell spesielt, som skal myndiggjøre oss i våre helsevalg, dvs. legge forholdene til rette slik at vi i større grad tar ansvar for egen helse. Myndighetenes jobb er å beskytte våre rettigheter, vår frihet til å velge det vi mener og synes er best for oss og våre. Det er ikke myndighetenes jobb å bestemme hvorvidt jeg og mine skal vaksineres.

Myndighetene kan forvente store protester om tvangsvaksinering blir en realitet. Jeg tror sinnet vil ta angerens plass hos de mange som har negative erfaringer med vaksiner.

Boken kan bestilles her. 

Likte du artikkelen? Ikke glem å del