På en hytte som er et populært turmål for barnefamilier i distriktet, serveres hjemmelaget mat. For noen år tilbake fortalte kokken meg følgende: – Besøkende liker så godt maten vi lager. De kjøper middag her og legger ofte nista igjen. Og vet du Margit? Den kan vi ikke ha i komposten, for den råtner ikke. Nistene folk har med seg må vi brenne.
Hvis vi kan si at *naturlig mat er din medisin*, kan vi si at *død mat fra industrien er din gift*.
Det er et sykt samfunn som tillater at produkter som egentlig ikke er spiselig, at produkter som ikke råtner, tillates å selge som mat, tillates å kalles mat. Det er noe galt med kostrådene som omtaler denne døde og uspiselige ”maten” som mat, og til og med anbefaler den.
Vi har i flere år snakket om fedmeepidemi, men jeg liker å kalle det for søppelmatepidemi eller giftig ultraprosessert matepidemi. Hadde det ikke vært for søppelmaten, ultraprossesert mat, så hadde ikke overvekt-fedmeproblemet og pandemier av kroniske livsstilsykdommer vært så omfattende. Den mangler mikronæringsstoffer og er full av kjemiske tilsetningsstoffer som alle skader mikrofloraen i menneskers økosystem. I ultraprosessert mat brukes tilsetningsstoffer som vi ikke har bruk for i maten vi lager fra grunnen av hjemme. Disse stoffene hører inn under gruppene kunstige søtstoffer, konsistensmidler/emulgatorer, konserveringsmidler, fargestoffer, smaksstoffer og smaksforsterkere. Utfordringene med ultraprosessert mat er ikke kun tilsetningsstoffene, men også hvordan den bearbeides og emballasjen de til slutt pakker den inn i. Søppelmaten har siden etter andre verdenskrig vært et eksperiment med helsen, særlig til den oppvoksende generasjon. Den inneholder substanser med nye molekyler, og maten gjennomgår prosesser vi aldri før har vært bekjent av. Barna våre får mat som inneholder stoffer sansene våre tidligere ikke vært usatt for.
Barn er ekstra utsatt for tilsetningsstoffer. 1 Spesielt utsatt er de under tre år med lav kroppsvekt. Mengden tilsetningsstoffer i maten de spiser har mye å si for det totale inntaket. Mange barn under tre år spiser matvarer som ikke går under definisjonen barnemat. Ulike pålegg, spekemat, godteri, pølser, enkelte bakervarer, melkeprodukter og ellers ultraprosessert hel- og halvfabrikata er produkter som inneholder stoffer som ikke er tillatt i mat til barn under tre år. Bakteriene i vårt indre økosystem som skal utføre livsviktig jobb på våre vegne, utfordres av alle fremmedstoffene.
Fremmedgjøring
Viten om hva som er ultraprosessert mat, er ikke noe nytt. Selv har jeg skrevet om temaet i over 20 år, både på egen nettside, kronikker i avisene og artikler i blant annet Dinmat.no den gang nettsiden eksisterte. 2 Jeg er trøtt og lei av temaet, trøtt og lei av fremmedgjøringens frammarsj. Det er gått altfor langt. Mennesker er fremmedgjort ovenfor naturlige råvarer, men har et nært forhold til produkter og helsedirektoratets grønne nøkkelhull. De spiser ikke råvarer, de spiser produkter, som taco på fredager og Mr Lee i matpausen på skolen. Maten er gjort om til en død ting i en emballasje, et objekt, noe vi kjøper i butikken og hamstrer i skapet. Mat har lenge vært matematikk. Myndighetene har lært oss å telle kalorier, men har ikke brydd seg om å lære oss å telle tilsetningsstoffer.
Det finnes flere definisjoner på ultraprosessert mat. Her er et utvalg:
– Mat som skader økosystemet rundt oss, inkludert også det som er oss nærmest, tarmfloraen. Den bidrar til å redusere det biologiske mangfoldet og forurenser jord, luft og vann.
– Mat som har lite fiber, mangler sunt fett og proteiner av god kvalitet.
– Mat hvor strukturen endres under bearbeidingsprosessen.
– Mat som har høyt innhold av tilsetningsstoffer som emulgatorer konserveringsmidler, stabilisatorer, fargestoffer og søtningsmidler, stoffer som erstatter opprinnelige stoffer som kroppen fysiologisk er vant til å håndtere.
– Mat som er pakket inn i plast som inneholder minst en ingrediens som ikke hører hjemme på et vanlig kjøkken.
– Mat som skader kroppen, som øker risiko for kreft, stoffskiftesykdommer og psykiske lidelser, feilernæring og fedme
– Mat som fortrenger tradisjonelle matkulturer, som bidrar til økt sosial ulikhet, økt fattigdom og for tidlig død.
– Mat som produseres av kapitalstyrte, verdensomspennende selskaper. For å oppnå høyest mulig fortjeneste, brukes villedende markedsføring, fingerte rettsaker, lobbyvirksomheter og uredelig forskning.
– Mat som er produsert på en måte som gjør at vi spiser mer enn vi bør.
Alt dette bidrar til vår innvendige klimakrise og alt det medfører.
V*il du støtte arbeidet mitt?
*Vipps: 792562
Kostrådene øker inntak av ultraprosessert mat
Lovverket om bruken av tilsetningsstoffer ble utarbeidet lenge før vi hadde kunnskap om hvor viktig mikrobiomet er for menneskers helse. Ved offentliggjøring av de siste nye kostrådene i 2024, ble det kritisert for at det ikke advares nok mot høyprosessert mat som generelt inneholder mange tilsetningsstoffer, med E-nummer.
Myndighetene har med kostrådene overbevist forbrukerne om at produkter med lavt fettinnhold og høyt innhold av tilsetningsstoffer, som margarin, er sunne. Det har ført til at folket spiser mer mat med tilsetningsstoffer. Kostrådene er dermed en stor årsak til at flere sliter med tarmplager, betennelsestilstander og kreft. Jo mindre naturlig fett det er i lettprodukter, desto mer tilsetningsstoffer. Et godt eksempel er leverpostei. I en lettvariant av leverpostei fra butikkhyllen, er kun halvparten av innholdet kjøtt og lever. Resten av innholdet er en lang liste med tilsetningsstoffer. Det er ikke mange butikker som tilbyr leverpostei som ikke er tilsatt smaksforsterkere og andre stoffer som forstyrrer mikrobiomet. Et annet godt eksempel er melk. Jo mindre fett, dess mer fortykningsmidler og aroma trengs for å gi melken appetittlig konsistens og god smak.
Våren 2000, for 24 år siden, jobbet jeg et halvt år på en barneskole. Jeg reagerte på at de lot skolemelken stå ute i solen. Men melken kalt Litago var ultrapastaurisert og inneholdt tilsetningsstoffer som gav lang holdbarhet. Den ble ikke sur, den ”råtnet” ikke, og dermed kunne de la melken å stå noen timer i sola. Allerede den gang var det advarsler mot stoffet karragenan som var tilsatt Litago. I senere år har karregenan fått mer oppmerksomhet og omtales i dag som helseskadelig. TINE meierier fjernet stoffet etter folkeopprop om at karragenan var unødvendig og uønsket. Har produsenten Tine erstattet dette uønskede stoffet med et nytt stoff, eller har de byttet navn på tilsetningsstoffene? Erstatningsstoffene kan vise seg å være like problematiske, av og til verre. Å være føre var er dessverre ikke noe man praktiserer i stor grad i vesten.
tilsetningsstoffer og ultraprosessert mat.
Billig mat på bekostning av helse
Nordmenn er opptatt av billig mat, noe TV reklamen vitner om. Tilsetningsstoffer has i maten for å gjøre den billigere. Jo billigere mat, dess flere tilsetningsstoffer. Skadelige ingredienser i mat blir solgt og tilbudt til kunstig subsidierte priser. Ekte og naturlig mat uten disse skadelige ingrediensene, blir dyrene.
Man kan undre seg over hvorfor myndighetene tillater at det skjer. Selskapene som kontrollerer det globale markedet med tilsetningsstoffer er få og har stor makt. Det er heller ikke enkelt å få midler til forskning på tilsetningsstoffer. Upopulær forskning kan bli straffet med trekk av pengestøtte.
Kilder og referanser
- [1]
Margit Vea. 2011: Barn spesielt utsatt overfor tilsetningsstoffer
- [2]
Liker du det du leser?
Meld deg på nyhetsbrevet og få innlegg som dette i innboksen din.