TARMFLORA – MIKROBIOM –MIKROBIOTA

Kjært barn har mange navn, og tarmfloraen er intet unntak: normalflora, tarmflora, tarmbiota, mikrobiom, mikrobiota, vårt indre økosystem, og som jeg liker å kalle det: vår indre hage. Økt forståelse for hvilken viktig rolle vår indre hage har i livet vårt, kan forandre vårt syn på hvem vi er. Hva om vi er det vårt mikrobiom er?

Se for deg at tarmfloraen, mikrobiomet i tarmen, er en innvendig hage, et samfunn med trillioner av bakterier, virus, sopp og protozoer. Et typisk menneskelig mikrobiom inneholder mellom 300 og 500 ulike bakteriearter. Dette er et komplekst økologisk samfunn som har enorm betydning for helsa, for alle organer, inkludert hjerne og hjerte. Det har betydning for hvor lenge du kommer til å leve, hvor lykkelig du blir, hvor godt du vil sove, hvilke helseplager du potensielt kan få, huden din, og til og med kanskje hvilken partner du velger. Mennesket er mer enn et menneske. De trillioner av andre organismer som lever på og i kroppen vår påvirker hvordan vi mennesker er og har det.

Begrepene mikrobiota og mikrobiom brukes til å beskrive mikroorganismene. Hva er forskjellen på mikrobiom og mikrobiota? 

Mikrobiota omfatter hele populasjonen av mikroorganismer som koloniserer en bestemt plassering eller organisme. For eksempel menneskelig, human mikrobiota referer til alle mikrober og virus i og på menneskekroppen.*

Humant mikrobiom referer til den genetiske sammensetningen av det humane mikrobiota, og inneholder 100 ganger flere gener enn de humane genene vi har i cellene våre.*

*Metagenomikk gir oversikt over antall arter i mikrobiomet. [[i]*](#_edn1)

I tillegg til fordøyelseskanalen med bihuler, munn, magesekk, tolvfingertarm, tynntarm, tykktarm, galleganger, finnes mikrobiomet på alle overflater i menneskekroppen: i huden, kjønnsorganer, urinveier, lunger, i kroppsvæsker som urin, spytt, sædvæske, slim og svette. Vi har lenge trodd at hjernen er steril, men nå viser det seg at det er tusenvis av mikrobielle arter, som bakterier, sopp, gjær, i en hjerne som er frisk.

Den mikrobielle hagen i kroppen blir matet av det du spiser og påvirkes av miljøet du lever i. Om du vil at hagen skal blomstre og tilføre deg, psyken og kroppen din det den trenger, må den stelles godt. I dette økosystemet brytes maten ned, og mikrobene styrer hva som skal passere slimhinnene, de styrer immunsystemet som beskytter mot skadelige stoffer, forurensning og stress. I hagen produseres fettsyrer og vitaminer, og plantestoffer (uten næringsverdi) blir omgjort til noe som er gunstig for vår helse. Miljøet du omgir deg med og hvordan du behandler mikrobiomet, er avgjørende for dette samfunnet av mikrober som styrer hvilke nye arter du tilfører kroppen, og avfallsproduktene de ulike artene legger fra seg, påvirker hvordan hjernen, vår personlighet og følelser fungerer.

Mikrobene i tarmen påvirker sensorene i slimhinnene. Om du ser for deg slimhinnene som et tastatur på en datamaskin, så er bakteriene fingrene som taster inn informasjon. De kan taste for depresjon, for glede, for bedre søvn osv. Innsiden av tarmen er et nettverk av koder. Mangler det mikrober til å gjøre jobben med å trykke på tastaturet, blir det dårlig flyt av informasjon mellom tarmen og hjernen, tarmen og kroppen. Mangler en mikrobe, kan informasjon bli direkte feil.

Alle bakteriene som sies å være farlige på sykehuset, blir aktivert når kroppen har noe den må ordne opp i. De er som ugress som oppstår på marken når jordsmonnet er i ubalanse. Det er ikke bakteriene, ugresset, som er problemet, det er miljøet, det er jordsmonnet. Som ugress gjør seg til kjenne når jorden trenger hjelp, trenger reparasjon, gjør sykdomsfremkallende (patogene) bakterier seg til kjenne når vårt jordsmonn, mikrobiom er i ulage og trenger reparasjon. Jo mer forurensing og ubalanse vi får i kroppen, dess flere toksiskproduserende bakterier får vi (opportunistiske bakterier). Når mikrobiomet er i ulage vil bakterier, som ellers ikke gjør oss syke, kunne bryte ut og fremkalle sykdom. Til slutt er det vanskelige å gjenopprette biologisk mangfold og økologisk stabilitet i jordsmonnet. Bakteriene som produserer toksiner, som for eksempel Clostridium difficile (Ciff), forsvinner når balanse i tarmfloraen er på plass.

Vårt felles mikrobiom

Prosessen med å bygge mikrobiom, et fellesskap av mikroorganismer, pågår konstant i eller på kroppen. Hvert enkeltmenneskets mikrobiom eksisterer innenfor et mikrobiom som er felles for alle. Cellene våre og de mikrobielle cellene i og rundt oss samhandler og utveksler informasjon.

Individets mikrobiom, familien, samfunnet og naturens mikrobiom lever i harmoni med hverandre. Zack Bush er en av dem som har forstått dette, og formidler hvor viktig det er å tenke helhetlig, holistisk, rundt helse. Han snakker om fellesskapsmikrobiomet, som har eksistert i hele menneskehetens historie. Dette mikrobiomet er i dag under konstant angrep.²

Det personlige, individuelle mikrobiomet etableres allerede ved fødselen og øker i mangfold utover barneårene. Spedbarn har ikke ferdig utviklet mikrobiom og immunsystem det første året, men naturen har løst det på en naturlig måte ved at spedbarn roter og berører alt. De introduseres konstant for en strøm av skitt, bakterier, virus, spytt, avføring og urin. Mor blir også utsatt for mikrodoser av et bredt spekter av bakterier hun utvikler immunitet mot, og som hun gir videre til barnet gjennom morsmelken. Tarmfloraen, mikrobiomet formes gjennom spedbarnsalderen, påvirker modningen av immunsystemet og spiller derfor en stor rolle i hvordan barnet senere beskyttes mot kronisk sykdom.

Når vi er ute og jobber i hagen, med jord og dyr, er ute i naturen og sanker sopp, bær og ville vekster, bader i sjø eller vann, utveksler vi mikrober med det som omgir oss. Vi inhalerer noe av det, tar inn virus og annet genetisk materiale via huden og pusten vår. Det forandrer mikrobiomet. Hvis vi sier at vi er hva vårt mikrobiom er, vil det også forandre oss også.

Noe av det første som skjer når mennesker blir tiltrukket av hverandre, er at de begynner å bygge et felles mikrobiom via berøring, kyssing og seksuell kontakt. ”Jeg liker deg, la oss kombinere mikrobiomene våre og se hvor det tar oss”. Kanskje derfor mange opplever å miste noe av seg selv når partnere dør eller ved brudd? Kanskje derfor vi opplever kjærlighetssorg?

Mikrobiomets oppgaver

Mikrobiomet, alt som lever i og på menneskekroppen, har en livsviktig funksjon for oss. De ytre vevene som er omgitt av slimhinner, som tarmen, hud eller svelget har et rikt symbiotisk forhold til mikroorganismer. Når vi spiser, mates både våre egne celler og mikrobenes celler i de ulike mikrobiomene. Vi nyttiggjør oss maten mer effektivt, økonomisk og bærekraftig om vi har rikt mangfold av bakterier i tarmen vår. Et fattig mikrobiom som har for få bakterier, får ikke nyttiggjort seg all næring i maten. Noen bakterier er livsviktige og er en del av mikrobiotaen alltid. Andre oppholder seg i kroppen kun midlertidig. Bakteriene er de mest studerte medlemmer av mikrobiomet. men det er mange andre mikrober, flere er fremdeles neglisjerte og ikke studert nok.

Samfunnet av mikroorganismer i tarmen, viser seg å være viktig for optimal funksjon av immunforsvaret. Bakteriene er avgjørende for produksjon av flere viktige næringsstoffer og metabolisme, de kjemiske prosessene i kroppen som omdanner luft, mat og andre materialer til byggeklosser kroppen trenger. De byggeklossene vi ikke klarer å produsere selv, ordner bakteriene for oss. Gjennom anaerob fermentering bryter bakteriene ned fiber som tarmen vår ellers ikke klarer å bryte ned. I denne prosessen produseres det kortkjedede fettsyrer som eddiksyre, propionsyre, melkesyre og smørsyre (bytutrat). I tillegg til energikilde for tarmcellene, motvirker smørsyren betennelse i tarmen og hindrer skadelige stoffer og patogene bakterier å trenge gjennom tarmveggen.

Slimnedbrytende bakterier spiller en nøkkelrolle i en sunn tarm. Sammen med andre tarmbakterier hjelper de til med å bryte ned skadelige stoffer (miljøgifter, plantevernmidler og andre organiske miljøgifter, kunstig søtstoff, nanopartikler og andre tilsetningsstoffer som emulgatorer. ³). De hjelper også til med avgiftning av tungmetaller.

I mikrobiomet produseres vitaminer, blant annet B12 og vitamin K, riboflavin og tiamin som blir absorbert i kroppen. B vitaminer trengs i hver celle i kroppen hvis de kunne produsere energi.

Mikrobiomet produserer molekyler som påvirker tarmen, immunsystemet og andre organer. Disse molekylene påvirker tarmen, immunsystemet og andre organer. Hver mikroorganisme i mikrobiomet har egne enzymer, som kan håndtere kjemikalier og omgjør dem til ulike produkter. Råstoffet for produksjon av mikrobielle produkter, kommer oftest fra oss mennesker og næringsstoffer via mat og drikke.

Det ligger et fantastisk potensial i de mikrobielle omsetningsproduktene som beskytter oss mot sykdom. Forskere studerer mikrobiomet for å forutsi hvilke stoffskifteprodukter et mikrobiom vil lage, basert på DNA – innholdet i mikrobiomet. De studerer hvilke mikrober vi har i tarmen, og hvilke genetiske funksjoner de har. Slik vil de kunne forme fremtidens medisin. ⁴ Mikrobiomet omdanner legemidler, og vil noen ganger gjøre disse uvirksomme, inaktive.

Mikrobiomet er truet

Menneskeheten opplevde et enormt sprang i helse, levestander og levealder da vi fikk bedre boliger og gode sanitære forhold. Harmonien i det naturlige økosystemet og mellom de naturlige økosystemene, ble brutt da den kjemiske industrien etablerte seg for fullt. I tillegg har det moderne kostholdet med mye ultraprosessert mat bidratt i betydelig grad i å ødelegge mikrobiomet, og dermed til kostholdrelaterte livsstilssykdommer. Legemiddelindustrien har forsøkt å løse problemene. I stedet har legemidler bidratt til å redusere mangfoldet i mikrobiomet, og vært en stor bidragsyter i å ødelegge helse. 30 % av dødsfallene i dag skyldes feilmedisinering. Blant annet har anbiotikabruk (se kap…) har hatt stor innvirkning på bakteriemangfoldet i tarmen hos mennesker. ⁵

Det er nå god dokumentasjon på at mikrobiomet hos befolkningen i vestlig del av verden, lider betydelig tap. Det er fattig sammenlignet med befolkninger som lever tradisjonelt. Tidligere spiste vi mat høstet utenfor huset, i nærmiljøet, ofte uvasket med det naturlige mikrolivet intakt. Nå spiser de fleste mat innpakket i plast, mat som er blitt rengjort etter alle prinsipper. ⁶. De friske som har overlevd i jungelen, på de afrikanske savannene og andre øde steder, er de som har størst variasjon i mikrobiomet. ^{7 8} En stor internasjonal studie fant at en diett bestående av uprossesert mat rik på næringsstoffer, stimulerte vekst av fordelaktige bakterier, gav god helse (se kap….). Et kosthold med høyt inntak av høyprosessert mat tilsatt sukker, salt og andre tilsetningsstoffer, har motsatt effekt. Det stimulerer til vekst av mikrober som er koblet til forverret hjerte-karsykdommer og til stoffskiftesykdommer. Å spise fermentert mat som yoghurt, kimchi, surkål og kombucha, kan støtte restituering av mikrobiomet.

Industrielt landbruk: Med stort forbruk av kjemisk gjødsel, plantevernmidler og ugressmidler, forstyrre drepes og mikrobiomet i jorda, noe som igjen får følger for vårt eget mikrobiom. Bønder, samfunnet rundt og forbrukerne blir også rammet.

Bruk av sprit, sterilisering, overdrevent såpebruk, påvirker mage- og tarmkanalen. Maten desinfiseres og omgivelsene våre likeså. Den mikrobielle utvekslingen som pleide å foregå gjennom lek og daglig aktivitet i familie og samfunn, minker. Tidligere lekte barn indianer og cowboy ute i skolen. Det er byttet ut med dataspill på maskinen.

Utfordringen med seksuelt overførbare sykdommer, kan tyde på at seksuell deling av mikrobiomet kan gå for langt. Men kan en optimal mengde informert seksuell mikrobiell utveksling i vår urbaniserte, globaliserte og seksuelt frigjorte verden, overskride naturlige grenser?

Beskyttende kraft i god tarmhelse

I en velfungerende tarm er det mikrobielle mangfoldet svært høyt og de ulike artene kommuniserer med hverandre slik at ingen blir utradert elle kommer i alvorlig mindretall.

Høyere mikrobielt mangfold er en god ting. Det er ingen tvil om at komposisjonen av mikrobiomet ditt, kan påvirke risikoen for å utvikle livsstilssykdommer, kroniske sykdommer. Mikrobiomet i tarmen kan gi en indikasjon på sykdom år før symptomene oppstår. Hittil vet vi mest om tarmmikrobiomets påvirkning på stoffskiftet, immunforsvaret og hjernens funksjon. Når legene sier sykdommen din, plagene dine er «genetisk», tenk da på hvor mange av genene dine som egentlig er mikrobielle. Du kan selv påvirke denne genetiske komposisjonen.

Folkehelse helse immunforsvar mikrobiom mikrobiota tarmflora

Kilder og referanser

1. [1]
   Institutt for biovitenskap: Metagenomikkhttps://www.mn.uio.no/ibv/tjenester/kunnskap/plantefys/leksikon/m/metagenomikk.html
2. [2]
   Zack Buchhttps://zachbushmd.com
3. [3]
   Kévin Gilliois et al. 2018: Mucus: An Underestimated Gut Target for Environmental Pollutants and Food Additiveshttps://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/29914144/
4. [4]
   Sam Neff.2023: Mastering the microbiomehttps://masteringthemicrobiome.substack.com/p/mastering-the-microbiome-xxx
5. [5]
   Farmasøytisk institutt. 2023: Kronikk: Feilmedisinering tar liv. Hva kan gjøres? https://www.mn.uio.no/farmasi/om/aktuelt/aktuelle-saker/2023/feilmedisinering-tar-liv.html
6. [6]
   Graham A Rook. 2013: Regulation of the immune system by biodiversity from the natural environment: an ecosystem service essential to healthhttps://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/24154724/
7. [7]
   Stephanie L Schorr et al. 2014: Gut microbiome of the Hadza hunter-gatherershttps://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/24736369/
8. [8]
   Leonardo Mancabelli et al. 2017: Meta-analysis of the human gut microbiome from urbanized and pre-agricultural populationshttps://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/28198087/
9. [9]
   Anahad O´Conner, NIH. 2021: A changing Gut Microbiome May Predict How Well you Agehttps://www.ncbi.nlm.nih.gov/search/research-news/13016/?utm_source=gquery&utm_medium=referral&utm_campaign=gquery-home