Statsnære symbionter

Staten skal representere folket, men PR-byråene og kundene deres utnytter folkets manglende evne til å organisere seg omkring sine interesser. 

En bekjent kommenterte et innlegg jeg hadde på sosiale medier.

Min kommentar var knyttet til en sak i NRK, hvor statskanalen omtalte verdipolitiker, og leder av partiet Konservativt, Truls Olufsen Mehus i svært negativ ordelag. Jeg delte saken og skrev følgende:

– De stjeler våre penger fra arbeidsgiver og gir disse til NRK. Gjennom våre skattepenger tvinges vi til å betale for propaganda og ensidig vinkling. Ytringsfriheten har dårlige kår i Norge. Med en slik statskanal, er demokratiet en vits. Journalistene har ingen evne til kritisk tenkning, og mangler fullstendig integritet.

Min bekjent av som jobber i PR byrået ZYNK, kommenterte innlegget mitt slik:

– Du forsøker tegne et bilde som er helt fjernt, Margit. Vi er begge opptatt av ytringsfrihet og kritisk presse. Ytringsfriheten har imidlertid gode kår i Norge (og bedre enn i de fleste land), du er fri til å ytre blant annet det du ytrer her, og det er tull å si at journalister ikke har evne til kritisk tenkning (selv om det finnes gode og dårlige journalister). At demokratiet har besluttet å statsfinansiere NRK kan man selvsagt være uenig i, men å legge til grunn at en hver post på statsbudsjettet som du selv er uenig i, kan karakteriseres som tyveri, er selvsagt forskrudd tankegods. Ønsker det forøvrig en glad søndag!

Det inspirerte meg og min mann, Teo Jacobsen, til å skrive en liten sak om symbionter. *

Hva er symbionter?

Symbionter: Disse deltar i symbiose, en relasjon der begge, symbionten og verten, vanligvis har nytte av hverandre (mutualisme), eller der minst én er nøytral mens den andre drar nytte (kommensalisme). For eksempel hjelper tarmbakterier hos mennesker med å fordøye mat og produsere vitaminer, mens mennesket gir dem næring og habitat. I kommensalisme drar en rur på en hval nytte av mobilitet uten å skade hvalen.

Statsnære symbionter

Symbiontene som lever i et gjensidig forhold med staten, elsker demokratiet fordi de over lang tid har fått det til å fungere til deres fordel. De søker dyp nærhet til Storting og Sentralbank, hvor de påvirker, samhandler og finner rikelig med næring til seg selv og sine artsfrender gjennom cantillon-effekten.

Hva er Cantillon-effekten?

Cantillon-effekten er et økonomisk konsept som beskriver hvordan en økning i pengemengden i en økonomi ikke fordeler seg jevnt, men skaper ulikheter fordi pengene først når visse aktører før andre. Konseptet er oppkalt etter den irsk-franske økonomen Richard Cantillon (1680–1734), som beskrev dette i sitt verk Essai sur la Nature du Commerce en Général.Forklaring på Cantillon-effekten: Når nye penger tilføres økonomien (for eksempel gjennom sentralbankens pengetrykk, kvantitative lettelser eller statlig stimulering), kommer de ikke samtidig til alle. De som får tilgang til de nye pengene først – som banker, finansinstitusjoner eller næringsliv nær pengeutstederen – kan bruke dem før prisene i økonomien stiger.

Dette gir dem en fordel, da de kan kjøpe varer, tjenester eller investeringer til lavere priser. Etter hvert som pengene sirkulerer videre, øker prisene (inflasjon), og de som får pengene senere – ofte vanlige lønnsmottakere eller småbedrifter – opplever redusert kjøpekraft fordi prisene allerede har steget.

Nøkkelelementer:

1. Ujevn fordeling: Pengene sprer seg gradvis, og de som er nærmest kilden (f.eks. banker eller store selskaper) drar nytte først.

2. Prisforvrengning: Økt pengemengde driver opp prisene, men ikke samtidig overalt. Dette skaper vinnere (de som får penger tidlig) og tapere (de som får penger sent).

3. Økonomisk ulikhet: Effekten forsterker ofte økonomisk ulikhet, da de med tidlig tilgang kan investere i aktiva (som eiendom eller aksjer) som stiger i verdi, mens andre får redusert reell inntekt.

4. Sektoreffekter: Noen sektorer (f.eks. finans eller eiendom) kan oppleve bobler fordi pengene konsentreres der først.

Eksempel: Hvis en sentralbank trykker penger og gir dem til banker via lån eller kvantitative lettelser, kan bankene låne ut til store selskaper eller investorer. Disse kjøper opp eiendom eller aksjer, som driver opp prisene. Vanlige arbeidstakere, som får lønnsøkning eller tilgang til penger senere, møter høyere priser på bolig eller varer, noe som reduserer deres kjøpekraft. Resultatet er at de tidlige mottakerne blir rikere, mens de senere mottakerne taper.

Relevans i dag: Cantillon-effekten er ofte brukt i debatter om pengepolitikk, spesielt kritikk av sentralbankers pengetrykk, som kvantitative lettelser etter finanskrisen i 2008 eller under pandemien. Kritikere hevder at dette har ført til økt formuesulikhet, da rike investorer og selskaper har tjent på stigende aktivapriser, mens vanlige folk har opplevd inflasjon i dagligvarer og boligkostnader.

Kort sagt: Cantillon-effekten viser hvordan pengetrykk skaper økonomiske vinnere og tapere basert på hvem som får tilgang til nye penger først, og forsterker ofte ulikhet og prisforvrengning i økonomien.

Kan symbionter bli til parasitter?

Ja, symbionter kan i visse tilfeller utvikle seg til parasitter, et fenomen som kalles evolusjonær overgang fra symbiose til parasittisme. Dette skjer når forholdet mellom symbionten og verten endrer seg, slik at symbionten begynner å utnytte verten på en måte som forårsaker skade. Her er noen måter dette kan skje på:

1. Endring i balansen av nytte: Et mutualistisk forhold, der begge parter drar nytte, kan bli ubalansert. Hvis symbionten begynner å ta mer ressurser fra verten uten å gi tilstrekkelig nytte tilbake, kan forholdet bli parasittisk. For eksempel kan en bakterie som tidligere hjalp verten med fordøyelse, utvikle seg til å konsumere flere av vertens næringsstoffer.

2. Miljøendringer: Endringer i miljøet eller vertens tilstand kan føre til at en tidligere nøytral eller gunstig symbiont blir skadelig. For eksempel kan en symbiont som lever i tarmen bli skadelig hvis vertens immunforsvar svekkes, slik at symbionten vokser ukontrollert.

3. Genetiske mutasjoner: Mutasjoner i symbionten kan endre dens atferd, slik at den begynner å utnytte verten mer aggressivt. Dette kan sees i evolusjonær tid, der en mutualistisk art gradvis utvikler parasittiske trekk.

4. Eksempler fra naturen: Noen sopper, som mykorrhiza, er vanligvis mutualistiske og hjelper planter med næringsopptak. Men under visse forhold kan de oppføre seg mer parasittisk hvis de tar mer enn de gir tilbake.

Et annet eksempel er visse bakterier, som Wolbachia, som kan veksle mellom mutualistiske og parasittiske roller avhengig av verten og konteksten.

Konklusjon: Overgangen fra symbiont til parasitt er mulig gjennom evolusjonære eller økologiske endringer, der forholdet skifter fra gjensidig nytte eller nøytralitet til skade på verten. Dette er ofte et resultat av endringer i miljø, genetikk eller dynamikken med vertene.

Hva kan du gjøre?

Hvis du ikke er så heldig at Stortings- og kommunevalg funker knall for deg, lever i symbiose med staten, har råd til å engasjere PR-byrå eller ønske om å flytte til Sveits, hvordan kan du da beskytte deg selv mot følgene av parasittisme, pengetrykking og cantillon- effekt?

Du kan lære deg om Bitcoin på Barebitcoin.no og Bitcoin University.

Du kan bruke rabattkoden TZ2k32PZ hvis du vil kjøpe Bitcoin på Barebitcoin.no. 

Vi planlegger et kurs I hvordan opprette lommebok for Bitcoin og sende/motta bitcoin

Malurttinktur finner du i nettbutikken.