Via utallige skremselsartikler og kampanjer i flere tiår, er vi blitt fortalt at det å sole seg er farlig. Fremfor å skremme folk bort fra solen, bør myndighetene oppfordre folk til å nyte solen, bli brune og være glade. Tarmfloraen berikes når vi får sol på kroppen.
Jeg er oppvokst under solen på Madagaskar, kalt solskinnsøya. Senere har jeg som voksen og mor til tre sønner bodd flere år i solrike land. Solen har ikke skadet verken meg eller mine barn. Da guttene våre var små, unngikk jeg å bruke solkremer fra apotek og butikker.
Når vi lot guttene være lenge ute i solen, brukte vi solkrem laget av rene og naturlige råvarer, som solkremen fra Vossabia. Barna ble ikke smurt inn med solkrem om vi kun var ute en liten stund, når det var tidlig på dagen eller senere på ettermiddagen. Midt på dagen tok de på seg T-skjorter og capsen var alltid på. Dette innser jeg i dag har vært godt for både min og barnas helse. For mikrobiomet på huden elsker sol. Tarmfloraen vår berikes når vi får sol på kroppen, noe som blant annet reduserer risikoen for skader av oksidativt stress. 1
Tidligere sendte de pasienter til sanatorier. I gamle arkiver kan vi se bilder av pasienter som sitter ute og nyter solen. Den gang visste de at solen leget og styrket helsa. Det var en av de mest effektive behandlingene mot blant annet tuberkulose. Alle eldre bør komme seg ut så snart det er et solgløtt. Uten å smøres med solkrem. Sollyset er gratis, trygg og effektiv medisin mot mange plager. Så hvorfor har vi demonisere sollyset? 2
Via utallige skremselsartikler og kampanjer er vi blitt fortalt at det å sole seg er farlig. Sommeren 2023 la jeg ut et lite klipp fra en solseng i Hellas hvor jeg oppfordret folk til å kutte solkrem, og i stedet sette seg under parasollen i skyggen om de kjente de hadde fått nok sol. Flere reagerte med vantro! Dette var misvisende og farlig informasjon. De hadde familiemedlemmer, venner og bekjente som hadde dødd av hudkreft.
Videre følger det glade budskap. Det er ikke solstrålene som gir hudkreft, de kan derimot lege.
Solstrålenes mange fordeler
Det kan vise seg å være smartere å kle seg med kjølende tynn bomull, enn å smøre kjemikalieblanding som tar livet av mikrobiomet på huden. For varmen og lyset fra solen har mange andre fordeler enn vitamin D:
- Solstråler påvirker tarmfloraen, sannsynligvis via huden (hud-tarm-akse). En økning av vitamin D, både via sollys og tilskudd, gir rikere tarmflora. 3
- Solstråler beriker mikrobiomet på huden. Spesifikke bakterier på huden øker i antall, som Sphingomonas (gramnegative og aerobe bakterier) og Erythrobacteraceae, som kan ha evnen til å beskytte mot UV-stråling.
- Effektivt mot depresjon, og særlig i forhold til årstidene. 4
- Godt for døgnrytmen.
- Reduserer risiko for kreft. En studie fant redusert forekomst av brystkreft og prostatakreft blant de som hadde høy eksponering for sol. 5 Frykt for sola har bidratt til at vi har fått mange på vitamin D, som er blitt et alvorlig helseproblem. Mangel øker risikoen for flere kreftformer og kronisk sykdom generelt.
- Aktiverer genet P53 som reparerer skader i arvestoffet, stopper celledeling og forebygger kreft. Stoffer kan reversere nerveskader som er typiske for sykdommer som Alzheimers, Parkinsons og Huntingtons sykdom. Disse har ofte også plager og sykdommer i huden, som for eksempel Seboreisk dermatitt. 6
- Øker nivået av stoffet som vedlikeholder nervesystemet, BDNF (Brain-derived neurotrophic factor), som er et kraftig protein som stimulerer produksjon av nye hjerneceller samtidig som det styrker de som vi allerede har. Høye nivåer av BDNF gjør at hjernen raskere klarer å lage koblinger slik at du lærer raskere, husker bedre og forsinker aldringsprosessen.
- Reduserer dødeligheten, risiko for å dø av hjertesykdom og kreft. 7 De som er mye ute i sola, lever lengre.
- Gir bedre humør ved at det produseres endorfiner i huden. Det demper stress og det er også hypoteser om at UV-stråler setter i gang produksjonen av signalstoffet serotonin. Når serotoninnivået i kroppen øker, øker også dannelsen av melatonin som gir bedre søvn.
- Demper smerter – og øker velvære ved at det stimulerer kroppens produksjon av beta-endorfiner, som lindrer smerte og gir lystfølelse.
- Gir raskere sårheling.
- Forebygger trøtthet på kvelden, bidrar til at vi er mer våkne på kvelden.
Mange tillegger fysisk aktivitet og trening æren for at vi blir friskere, sover bedre, får bedre humør og bedre helse generelt. Det er ingen tvil om at fysisk aktivitet har mange helsefordeler, men solens helsefremmende egenskaper har kanskje havnet litt i skyggen av alle fordelene fysisk aktivitet har knyttet til helsa. Naturlig nok oppholder de som mosjonerer seg ofte i sol, i dagslys, og solen bør få den oppmerksomheten den fortjener. I tusenener av år har menneskers hud tilpasset seg sollyset ut fra de breddegradene vi har oppholdt oss.
Solkrembedraget
Bruk av solkrem med høy solbeskyttelsesfaktorer burde ha ført til en reduksjon i antall hudkrefttilfeller, noe vi ikke har sett. Vi kan derfor ikke konkludere med å si at UV-stråling er en hovedårsak til økningen i malignt melanom. De vet ikke om solkrem kan øke eller redusere forekomsten av dødeligheten av malignt melanom. Nye studier viser at solkremer øker risikoen for sykdom. Hvem vet hvilke stoffer som dannes når sola steker på hud som er innsmurt med solkrem, blandet med svette? Det skal jeg ikke komme mer innpå her, da det krever et eget kapittel. Mikrobiomet på huden kommuniserer med mikrobiomet i tarmen, og alt som påføres huden når mikrobiomet i tarmen.
I en test av solkremer gjort av Forbrukerrådet i 2017, ble 37 av 45 solkremer funnet å være enten miljøskadelig, allergifremkallende eller kunne gi hormon ubalanser. 8 Solkrem kan øke risikoen for vitamin D-mangel, noe som igjen øker dødeligheten. Myndighetenes advarsler mot soling og anbefaling av solkrem er ikke basert på forskningsresultater. Å unngå sol er like farlig som å røyke. 9 Fremfor å skremme folk bort fra solen, anbefale skadelige solkremer,
bør myndighetene oppfordre folk til å nyte solen, bli brune og være glade. Det beste er å utsette seg daglig for litt sol, fremfor å sole seg i overkant mye på kort tid. Dekk deg til med hatt, lue og lette bomullsklær om du er redd for å bli brent. Eller nyt å være i skyggen.
Kostholdet kan forebygge solbrenthet
Hvor mye penger bruker vel ikke en familie på solkrem når de skal på sommerferie? Hva koster tre solkremer med ulike faktorer? Det er penger familien i stedet kunne brukt på sunn mat, tran og Omega-3 tilskudd. Høyt innhold av linolsyre (fra vegetabilske oljer) i kostholdet kan øke risiko for at huden blir brent. Lite frøoljer og flerumettet fett i kostholdet, reduserer derfor risikoen for å bli brent. Planter har egne pigmenter som gir dem rød, orange og gul farge som gir beskyttelse mot UV-stråler. Beta-karoten fra gulrøtter et eksempel.
Antioksidanter, polyfenoler, flavanoider, i kostholdet er stoffer som også beskytter mot sollys.
Vil du støtte arbeidet mitt?
Vipps: 792562
Mikrobiomet på huden
Mikrobiomet på huden gir oss god beskyttelse mot skadelige stoffer fra omverden. Som økosystemet i tarmen, kan også økosystemet på huden forstyrres.
Huden er den første forsvarslinjen, et medfødt immunforsvar som består av bakterier, sopp og virus som er viktige i lipidmetabolismen, beskytter mot skadelige organismer/patogener, samt lærer opp immunsystemet. Når mikrobiomet på huden er i ubalanse, øker det risikoen for ulike type hudproblemer og sykdommer i kroppen. For mikrobiomet på huden samhandler med mikrobiomet i tarmen. Bakteriene på huden er blant annet viktige i kroppens forsvar mot infeksjoner. 10
Fordeling og variasjon av kjertler og hårsekker varierer på huden, og skaper ulike sammensetning av mikrobiota bestående av blant annet disse bakteriene:
- Actinobacteria
- Bacteroidetes
- Cyanobacteria
- Firmucutes
- Proteobacteria
Ufarlige bakterier på huden beskytter mot farlige bakterier
Ufarlige bakterier produserer peptider (som proteiner er bygd opp av), som beskytter oss mot farlige bakterier. Ikke –patogene, sykdomsfremmekallende stafylokokker er vanlig på frisk hud, og de kan ta livet av patogene gule stafylokokker. De fordelaktige stafylokokkene mangler hos pasienter med atopisk eksem.
Hudens mikrobiom inneholder en samling av molekyler som er viktige i å hindre mikrobiell invasjon og/eller infeksjon. Et eksempel er Cathelicidin og b-defensiner, to store antimikrobielle peptider i huden som kan drepe et bredt spekter av bakterier sopp og virus. Disse molekylene vedlikeholder mikrobiomet, de lever i symbiose med bakteriene vi trenger ha boende på huden vår.
Vi har også cyanobakterier (gram negative éncellede organismer) som produserer et pigment kalt scytonemin, som beskytter mot UV-stråling. De produserer et bredt spekter av beskyttende matabolitter (organiske molekyler), og at de øker i antall utover sommersesongen. Det kan ha en god effekt på hudhelsa vår.
Denne bakterien viser seg å være svært motstandsdyktig mot UV-stråler. Den reduserer kroppens produksjon av keratinocytter, som beskytter mot patogener, samt hjelper de gode bakteriene i økosystemet i hudmikrobiomet, å overleve. Det kan se ut til at mengden av bakterier som beskytter mot UV-stråling, øker når vi soler oss. Mengden av de ulike bakteriene varierer også etter sesong. Om vinteren er det lavere enn om sommeren, når vi er mest i sola og trenger dem.
Staphylococcus epidermidis
Den mest isolerte bakteriearten fra sunn menneskehud er Staphylococcus epidermidis som har som oppgave å fremme næringstilførsel og beskytte kroppen mot patogener. Bakterien produserer antimikrobielle peptider som hemmer sykdomsfremkallende organismer å slå rot. Den stimulerer utskillelse av antimikrobielle peptider fra keratinocytter som er ansvarlige for frigjøring av antimikrobielle peptider som b-defensiner, cathelicidin og andre, vårt medfødte forsvar mot infeksjoner i huden. 11 Studier på mus viser at tilførsel av Staphylococcus epidermidis beskytter dem mot infeksjon i huden, blant annet mot streptokokkinfeksjon.
Hudkreft
Jeg var nylig på kino og så filmen om Bob Marley: One Love. 12. Den populære artisten fra Jamaica døde svært ung. Sykdommen han døde av i 1981, er en type ondartet malignt melanom som kalles Acralt lentiginøst melanom.13 Kreften oppstår, i motsetning til andre melanomer som vanligvis vises på hud utsatt for sol, på steder som er lett å overse. Det kan være fotsåler, håndflater eller under tånegler. Det forekommer på hud og overflater hvor det ikke finnes hår, samt slimhinner. Det er en aggressiv type hudkreft som er vanligst hos personer med mørkere hud. Den er ikke forårsaket av eksponering for sollys eller UV-stråling. Årsaken antas å være genetiske mutasjoner. Men hva forårsaker disse genetiske mutasjonene?
Hudkreft og malignt melanom er blant de vanligste kreftformene i Norge. Hudkreft, unntatt melanom, står oppført som den fjerde største krefttypen, Melanom som den femte, og tilsammen er dette flere tilfeller av kreft i året enn tykk- og endetarm, og lungekreft. Hos kvinner er det noen tilfeller flere Melanom enn Hudkreft. Forekomsten av malignt melanom har økt elleve ganger og dødeligheten er femdoblet siden kreftregisteret ble opprettet i 1953. 14Pasientene får tydelig beskjed om å unngå soleksponering, selv om det er relativt godartede hudkreftene som er forårsaket av soleksponering. Hudkreftsdødsfallene kan derimot være knyttet til mangel på sollys. Melanom utgjør rundt 1 % av hudkrefttilfeller, men er ansvarlig for de fleste hudkreftdødsfall. 15 Og sollys ser ut til å gi mindre risiko for å få melanom. De som har utendørsarbeid viser seg blant annet å ha 14% mindre risiko for å utvikle melanom enn de som jobber innendørs. 16 Å unngå sollys øker risikoen betraktelig for kreft.
Bruk av solkrem har ingen effekt på forekomsten av malignt melanom. Det er derfor løgn å påstå a solkrem reduserer kreft, og de har ingen forklaring på den store økningen i dødelighet. 17 I en studie av kvinner over 40 år, undersøkte de sammenhengen mellom bruk av solkrem og risiko for malignt melanom. De inkluderte hårfarge, fregner, UV-stråling, men fant ingen forskjell mellom de som brukte solkrem med høy solbeskyttelsesfaktor og de som ikke brukte i det hele tatt. 18 Kan det også være tap av mikrobielt mangfold både på huden og i tarmen.
Hudkreft er knyttet til immunsystemet og mikrobiomets helse
Kan gåten på hva som er årsaken hudkreft befinne seg i mikrobiomet? De har funnet redusert mangfold av mikrober i tarmen til malanompasienter. Bifidobakterier er blant annet assosiert med bedre beskyttelse mot kreftceller. De fleste immuncellene befinner seg i tarmen, og behandling av tarmen er derfor viktig i behandling av melanom.
Behandling med kosthold med innhold av fiber, som øker antall mikrober som bifidobakterier og laktobacillus vil også gi økt produksjon av kortkjedede fettsyrer som beskytter tarmveggen og støtter immunforsvaret. Flere i studier gjort på behandling av melalomkreft, viser at ubearbeidet mat, fiberrikt kosthold, rikt på grønnsaker med unntak av sitrusfrukter, samt å unngå kaffe, kan ha en beskyttende effekt på melanomogenese. Fiberrikt kosthold gav forbedret resultat. Derimot er probiotika- og antibiotikabruk assosiert med forverret resultat.19
Nyere forsking viser at all kreft kan spores til forstyrrelser i det mikrobielle økosystemet i tarmen, vårt indre økosystem. Dette gjelder også i høyeste grad melanom.
Det er vist at en spesiell sammensetning av mikrobene i tarmen i tidlig stadium av melanom, kan utvikle seg til mer alvorlig sykdom. Bakteriene og soppen i tarmen har vist seg å være ulike hos dem som har melanom sammenlignet med andre friske. Bob Marley oppsøkte alternativ kreftbehandling kaldt Issels-behandling, 20 som baserer seg på å unngå visse matvarer, drikker og andre stoffer. Men kreften var for fremskridende til at han ble frisk.
——————–
Så nyt solen og la det bli en deilig sommer 🙂
Folkehelse forskning helse mikrobiom mikrobiota Miljø myndigheter tarmflora tilsetningsstoffer
Kilder og referanser
- [1]
Nurit Harel et al. 2023: Skin microbiome bacteria enriched following long sun exposure can reduce oxidative damagehttps://www.sciencedirect.com/science/article/abs/pii/S0923250823001134
- [2]
I Greenhalgh, AR Butler. 2017: Sanatoria revisited: sunlight and healthhttps://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/29465107/
- [3]
Else S Bosman et al. 2019: Skin Exposure to Narrow Band Ultraviolet (UVB) Light Modulates the human Intestinal Microbiomehttps://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/31708890/
- [4]
National Institute of Mental Health. 2023: Sealsonal Affective Disorderhttps://www.nimh.nih.gov/health/publications/seasonal-affective-disorder
- [5]
Vitamin D for cancer prevention: global perspectivehttps://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/19523595/
- [6]
Rong Tao et al. 2021: skin microbiome alterations in seborrheic dermatitis and dandruff: A systematic reviewhttps://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1111/exd.14450?af=R
- [7]
P. G. Lindquist et al. 2016: Avoidance of sun exposure as a risk factor for major causes of death: a competing risk analysis of the Melanoma in Southern Sweden cohorthttps://sci-hub.st/https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/26992108/
- [8]
- [9]
P. G Lindqvist et al. 2014: Avoidance of sun expsure is a risk factor for all-cause mortality: results from the Melanoma in Southern Sweden cohorthttps://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1111/joim.12251
- [10]
Haakon B. Benestad, Tidsskriftet. 2017: Ufarlige bakterier beskytter mot farligehttps://tidsskriftet.no/2017/09/fra-andre-tidsskrifter/ufarlige-bakterier-beskytter-mot-farlige
- [11]
Yuping lai et al. 2010. Elsevier: Activation of TLR2 by a Small Molecule Produced by Staphylococcus epidermidis Increases Antimicrobial Defense against Baterial Skin Infectionshttps://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0022202X15349630
- [12]
Paramount Pictures. 2024: Bob Marley: One Love – Official Trailer (2020 Movie)https://youtu.be/g4BRwGpG9UA?si=mygDEw2RHXTcHGs9
- [13]
Kelly H. Hall, Ronald P. Rapini. 2023: Acral Lentiginous Melanomahttps://www.ncbi.nlm.nih.gov/books/NBK559113/
- [14]
- [15]
Key Statistics for Melanoma Skin Cancerhttps://www.cancer.org/cancer/types/melanoma-skin-cancer/about/key-statistics.html
- [16]
J M Elwood, J Jopson. 1997: Melanoma and sun exposure: an overview of published studieshttps://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/9335442/
- [17]
Gunnar Hasle, Tidskriftet. 2019: Sunscreen and malignant https://tidsskriftet.no/en/2019/11/kronikk/sunscreen-and-malignant-melanoma
- [18]
Reza Ghiasvand et al. 2016: Sunscreen Use and Subsequent Melanoma Risk: A Population-Based Cohort Studyhttps://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/27621396/
- [19]
Priyanka Kumar et al. 2022: The cure from within? a review of the microbiome and diet in melanomahttps://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC9042647/
- [20]
Issels.comhttps://issels.com/
Liker du det du leser?
Meld deg på nyhetsbrevet og få innlegg som dette i innboksen din.

