Mennesker og natur vil alltid være uatskillelige

Under et opphold jeg hadde i Mesolongi i Hellas i 2023, fikk jeg blant annet hilse på en leder av det lokale økologiske kooperativet. Han solgte tidligere plantevernmidler, men fikk et engasjement for økologisk drift da han så hvor syke bøndene ble av produktene han solgte, mange døde av kreft. De siste årene har han engasjert seg i å få lokale bønder til å gå over til økologisk drift.

Vi har misforstått mikrobiomet hos mennesker, på samme måte som vi har misforstått jordsmonnet. Når mennesket ikke viser respekt for miljøet, jord, luft og vann, går det ut over dem selv. Folkehelsen påvirkes av miljøet, av naturen. Mennesker og natur vil alltid være uatskillelige.

Vi utsetter oss selv for langsom forgiftning ved å misbruke kjemiske stoffer som forurenser miljøet. Mennesker som lever lenger enn de fleste dyr, er mer utsatt da giften hoper seg opp i kroppen vår, i fettlagrene. Giften blir overført til barna i mors liv. Forstyrrelser som er knyttet til miljø, ses i sammenheng med økt forekomst av sykdommer som inflammatorisk tarmsykdom, IBS, overvekt, diabetes, hjerte- og karsykdommer, leversykdom, tykktarmskreft og nevrologiske lidelser. Miljøgifter som påvirker mikrobiomet, påvirker videre andre organer, som lever, muskler og hjerne. ¹ Kontrollen på maten fra den sås i jorden til den havner på bordet, har vært på feil hender. Det er den største årsaken til økningen av kroniske sykdommer blant verdens befolkning, og nye diagnoser som legemiddelindustrien har utviklet titusener av ulike medisiner for å håndtere. De forgifter oss og skylder på virus, som egentlig er symptomer på avgiftning, kroppens mottiltak.

Industrialiseringen av landbruket har satt sine spor, også økosystemet som er i oss, tarmfloraen, er industrialisert.  Beredskap er et ord som brukes om det å være forberedt til innsats for å møte uventede kritiske situasjoner som krig og matmangel. En grunnleggende del av beredskapen, er kunnskap om hvordan dyrke mat, om jord og jordsmonn. Og det er faktisk slik at økologiske og regenerative dyrkingsmåter tar vare på jorda og sørger for at den er full av liv og produserer god mat, i motsetning til jord som utpines av intensiv kunstgjødsling. Mikrobiomet i jorda har et stort, rikt mangfold av mikrober. Plantene finner fram til mikrobene de trenger i rotsystemet og fôrer dem. I bytte fôrer mikrobene planten med nitrogen, fosfor, mineraler og sporelementer som vi mennesker får i oss når vi spiser planten. Kunstgjødsel sprer nitrat inn i anaerobe lag, noe som fører til at mikrobene bruker nitrat. De forbrenner organisk materiale, jord som er det motsatte av det de er ment å gjøre.

Industrielt landbruk på store arealer dominerer fordi det gir størst økonomisk utbytte på kort sikt, men stort forbruk av kjemisk gjødsel, plantevernmidler og ugressmidler, forstyrrer mikrobene, den fine balansen i jorda. Industriell matproduksjon over store områder har færre arter og antall mikrober. Det mange ikke tenker over er at et godt jordsmonn ivaretar også vår indre jord og utgjør en viktig beredskap for vår egen helse.

DDT

Når jeg ser filmsnutter min far tok av meg og mine søstre da vi bodde i Tanzania på 60-tallet, står det malt DDT på husveggene i bakgrunnen. Sprøytemiddelbruk kom med det industrialisert landbruket. Under andre verdenskrig så de hvordan noen av giftstoffene påvirket mennesker, og oppdaget at det kunne påvirke insekter også. Det var bakgrunnen for å ta i bruk DDT. De oppdaget raskt at DDT var svært skadelig, og stoffet ble forbudt. Historien om DDT kan du lese i boken Den Tause Våren, av Rachel Carson. DDT finner i dag fremdeles i leveren til fugler og fisk på alle øyer i verdenshavene og i brystmelken til alle mødre. Produsenter av plantevernmidler og insektdrepende midler fremmer kynisk sine produkter for økonomisk gevinst, godt støttet av myndighetene. Kapitalisterke krefter får styre. Det er samme produsentene som produserer legemidler mot sykdom denne giften forårsaker. Da DDT ble forbudt, fant de andre giftige stoffer de kunne fortsette å bruke, som glyfosat.

V*il du støtte arbeidet mitt?

*Vipps: 792562

Glyfosat

Noen nære venner av meg bor på Storhaug i Stavanger. I 2022 gikk vi en tur i området hvor de bor. På andre siden av den lokale barnehagen, hadde kommunen satt opp avsperringsbånd rundt et lite skogholdt med varselskilt om at det nylig var sprøytet med sprøytemiddel som inneholdt virkestoffet glyfosat. Min venninne var opprørt og hadde allerede sendt bekymringsmelding til kommunen.

Det er ikke uvanlig at det populære sprøytemiddelet Round-up med virkestoffet glyfosat brukes i bystrøk for å kontrollere ugress langs veier og offentlige parker. Plantevernmidler blir brukt for å redusere bakterie- og soppvekst på plantene, og disse midlene tar ikke hensyn til bakteriene i tarmen. Dette legger grunnlag for en ond sirkel med ubalanse i økosystemene slik at mikrober begynner å produsere skadelige stoffer som gjør plantene og mennesker syke. Glyfosat er et antimikrobielt, farmasøytisk medikament som ble patentert som antibiotika. Siden er sprøytegiften blitt repantentert som antiparasitt (tar livet av parasitter). Stoffet er brukt i landbruket, industrien, offentlig og privat i over 50 år, fra 1974. ¹ Bruken har økt dramatisk de senere år, og brukes nå som ugressmiddel i 130 land. Hvert år blir det i landbruket brukt over to millioner tonn glyfosat. Økningen henger sammen med genmodifisert korn og avlinger, siden de er tilpasset bruken av giften. Bruken øker, samtidig som mange etterspør forskning på langtidseffekter. I 1994 var bruken 56 000 tonn. ² I 2014 var det mer enn 825 tusen tonn, og i følge Mattilsynet var total mengde av virksomt stoff i ulike pesticider i Norge i 2021 på 880 tonn.³ Da EU i 2023 på ny godkjente bruk av glyfosat i norsk og europeisk jordbruk, ble det omtalt som gladnyhet. Konklusjonen var at det er betryggende å bruke på tross av alle vitnesbyrd og erfaringer fra både bønder og forbrukere, som han jeg traff i Hellas. ⁴  EU-panelet konkluderte med at det er lite sannsynlig at glyfosat utgjør noen kreftrisiko for mennesker. Mange studier viser følgene av bruk av sprøytemiddel som Round-up, er forferdelig skadelig, og knyttes til vestlige sykdommer som tarmsykdommer, fedme, diabetes, hjertesykdom, depresjon, autisme, infertilitet, kreft og Alzheimers sykdom. ⁵ I 2018 kjøpte farmasøytkonsernet Bayer Monsanto for 66 milliarder USD. ⁶ Er det ikke tankevekkende at det konsernet som selger sprøytemidler også selger medisiner? Mon Bayer selv har undersøkt hvilken innvirkning bruk av glyfosat har på menneskers mikrobiom, på bakteriene som befinner seg i tarmfloraen vår? Vi har lenge visst at vi får i oss rester av glyfosat via maten, vannet og luften. Mer enn halvparten av mikrobene i tarmen hos mennesker berøres. Giften finnes spesielt i sukker, mais, soya og hvete. ⁷ Rester av glyfosat er også påvist i flere vaksiner, som MMR-vaksinen. ⁸ 

Hvordan glyfosat påvirker mikroorganismene

Glyfosat består av hydrogen, fosfor, nitrogen og oksygen og blokkerer biosyntesen av aromatiske aminosyrer i vekster som fører til plantedød.

Selv i svært lave konsentrasjoner vil glyfosat føre til utarming av de mikrobielle økosystemene i tarm og jord. ⁹ Hele 99,6 % av giften som sprøytes på plantene, forurenser vannet, jordsmonnet og luften vår. Round-up er funnet i 75 % av regnet, – økologisk landbruk slipper derfor heller ikke unna. Ugressmiddelet blir raskt spredd fra blader til plantevev og brytes ned i liten eller ingen grad av plantene. ¹⁰ Først i 1970 oppdaget de hvilken effekt glyfosat hadde på planter. Det økologiske samspillet i jordsmonnets øverste lag, der planterøtter og mikroorganismer lever, blir forstyrret. Glyfosat skader systemet plantene bruker til næringsopptak, og plantene dør. Bier kan sette seg på en kukake og lukte hvilke bakterier som er bra. Biene skades ved at bakteriene skades. Bier har spesialiserte tarmbakterier som er viktige for vekst og forsvar. Når biene eksponeres for glyfosat, endres sammensetningen av tarmbakterier. Biene blir mer mottakelige for infeksjon. Kan det være tilfelle hos mennesker også? ¹¹ Hos mennesker og dyr forstyrres det økologiske samspillet mellom mikroorganismene i tarmfloraen, der vi har tarmtotter, epitelceller, og mikroorganismer. Det går ut over opptak av næringsstoffer og vedlikehold av cellene i kroppen, og i neste omgang helsa vår.

Plantenes immunforsvar er svekket etter år med bruk av sprøytemiddelgift. ¹² En viktig bakterie som kalles Pseudomonas, mistrives der det blir brukt sprøytemidler med glyfosat. Bakterien har en viktig oppgave i å beskytte plantene mot skadelig sopp. De produserer hormoner som fremmer plantevekst og danner også antisoppmidler som bekjemper skadelige sopparter som kan forekomme i jord. Den beskytter planter og røttene mot sykdom fra andre mikroorganismer, samt bryter ned organiske miljøgifter. Som med oss mennesker, er også jordbakterier avhengig av å danne proteiner fra aminosyrer for å vokse og lage antistoffer mot angrep. Sprøytemidler med glyfofat trekker inn i jorda og forstyrrer disse bakterienes stoffskifte. ¹³ Bakteriene dør og klarer ikke formere seg. Andre mikroorganismer får overta, og slik mister plantene sin beskyttelse mot sykdom. Glyfosat hemmer også aktiviteten til et enzym som er livsviktig i alle planter og noen mikroorganismer.

Glyfosat påvirker mennesker på følgende måter

Mineraler: Glyfosat binder til seg mineraler. Når et mineral i en plante er bundet til glyfosat, klarer ikke kroppen å bryte forbindelsen og næringsstoffene blir ikke tilgjengelige for oss. Mineralene blir enten skilt ut eller lagret i kroppen med glyfosat. Det gjelder sink, kobber og mangan, alle viktige kofaktorer for en rekke enzymer i planter og dyr, og mennesker. Følgene er at kroppens evne til å danne protein svekkes.

Enzymer: Glyfosat blokkerer enzymer som produserer, syntetiserer aminosyrer som er viktig for immunforsvaret. Mennesket har 26 ulike aminosyrer (bokstaver), 9 av dem essensielle som kroppen ikke kan produsere selv. Vi mister titusener av kombinasjoner om kun en aminosyre forsvinner. Det som er fantastisk, er at det finnes sopp, bakterier og planter som tilfører mennesker disse viktige aminosyrene. Men når plantenes, soppens og bakterienes evne til å produsere aminosyrer blokkeres, vil mennesker og dyr om spiser planter også få mangel og bli syke. Vi har forandret på de 26 bokstavene, aminosyrene, vi er avhengige av. Glyfosat hemmer enzymer som hjelper kroppen med avgiftning. Glyfosat kan derfor ha skadelig langtidseffekt ved at kroppen ikke klarer å kvite seg med rester av miljøgifter.

Nevrotransmitterene serotonin og dopamin: Slik som hos plantene, blokkerer glyfosat biosyntesen av de aromatiske aminosyrene tryptofan, fenylalanin og tyrosin i tarmen hos mennesker. Kroppen klarer dermed ikke bruke tryptofan for å produsere nevrotransmittene (signalstoffene) serotonin og dopamin. Nevrotransmitter er kjemikalier i kroppen som overfører signaler fra en hjernecelle til en annen. En studie på rotter fant ut at glyfosat reduserte nivået av serotonin og dopamin. ¹⁴ Det er også kjent at barn som utsettes for glyfosat, har større risiko for å utvikle adferdsforstyrrelser, som ADHD eller hyperaktivitet m.m. ¹⁵ Serotonin og dopamin regulerer samspillet mellom tarmen og hjernen (tarm/hjerne-aksen kap ….). Mangel på nevrotransmittere kan føre til angst og depresjon. En gruppe forskere i Taiwan fant en sterk sammenheng mellom alvorlig depresjon, kognitiv tilbakegang ved eksponering av ugressmiddelet glyfosat. ¹⁶ De studerte data samlet inn fra 1532 voksne fra 2013-2014, og så på mulige sammenhenger mellom eksponering for glyfosat og kognitiv funksjon, depressiv sykdom, funksjonshemming og nevrologiske tilstander.

Kreft og annen sykdom: Sprøytemiddelprodusent Bayer, har allerede har store utfordringer med tap av rettssaker hvor flere kreftrammede mener glyfosat er årsaken. Bayer har allerede måtte betale 1,25 dollar millioner, men 160000 rettsaker venter på tur, og de kan komme til å slite med å betale erstatningene. [[17] ](#_edn17)Glyfosat er gentoksisk og kan forandre genavtrykket hos mennesker. Det fører til oksidativt stress, kronisk betennelse, og forstyrrer mikrobiomet, tarmmikrobiota, mikrobene som er involvert til vekst og utvikling av lymfekreft (lymfon). ¹⁸ Tap av bifidobakterier og laktobasillus etter eksponering av sprøytemiddelgiften, øker risikoen for inflammatorisk respons. Kroppen får ikke produsert kortkjedede fettsyrer som virker anti-inflammatoriske. De fant også ut til at endringene i tarmmikrobebesteanden øker inflammasjon og ulike former for nyresykdommer, hjertesvikt og fedme-relaterte sykdommer. Forskerne ser at mikroorganismene mangler i tarmen til mennesker med diagnoser som IBS og Parkinson. ¹⁹ Vi vet ikke enda i hvilken grad glyfosat påvirker fertiliteten til mennesker, men hos rotter har de registrert forstyrrelser i reproduksjonsorganer, kjønnsutviklingen påvirkes og endres ²⁰.

I en studie på fjørfe, ble det påvist at en rekke sykdomsfremkallende bakterier er sterkt motstandsdyktige, resistente mot glyfosat. Samtidig er flere gunstige bakterier svært sårbare for glyfosat. Det forstyrrer likevekten. Mennesker får diagnoser, sykdommer som Clostridium difficile (C.diff), salmonella, økt candidavekst. Blir de bakteriene som skal forsvare oss mot sykdommer som C.diff påvirket av glyfosat?

Sårbare barn og unge

På tross av økt kunnskap og funn for at stoffet fører til alvorlige dysbioser i tarmfloraen, øker bruken. Mest bekymringsfullt er at barn er mer følsomme for glyfosat enn voksne. Vi har enda ikke oversikt over hvordan dette kan påvirke barn og unge i ulike stadier i livet. Noen midler endrer kognitiv ytelse, andre kan påvirke humør og hjerneutvikling. ²¹ [[22]. ](#_edn22)De yngste i samfunnet, foster, barn og unge, er mest utsatt for sprøytemiddelgifter. Det er funnet rester av ugressmiddel i urinprøver, og ungdommens oppmerksomhet, hukommelse, læring, språk m.m. ble vurdert. Det er ingen tvil om at eksponering for toksiner påvirker nervesystemet via forurensninger i miljøet, noe som forklarer økningen av mange kroniske sykdommer og psykiske lidelser blant ungdom og unge voksne.

Måtte flere bønder gjør som bonden i Hellas, går over til økologisk landbruk. Og måtte flere forbrukere forstå hvordan helsen deres påvirkes av miljø og natur og velge mat produsert med respekt for natur, dyr og mennesker.

[16] Ching Chung Hsiao et al 2023: Association between glyphosate exposure and cognitive function, depression, and neurological diseases in a representative sample of US adults: NHANES 2013-2014 analysis

https://www.sciencedirect.com/science/article/abs/pii/S001393512301664X[17] The Defender, Childrens´s Healt Defense. 2023: Bayer´s legal free fall

https://thehighwire.com/ark-videos/bayers-legal-free-fall/

Kilder og referanser

1. [1]
   Iver Mysterud 2019: Glyfosat – mye verre enn antatt?https://vof.no/glyfosat-mye-verre-enn-antatt
2. [2]
   Diogo Soares et al. 2021: Glyphosate Use, Tokicity and Occurrence in Foodhttps://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC8622992/
3. [3]
   Grete Lene Serikstad, Agropub. 2023: Kjemiske sprøytemidler – mer enn plantevernhttps://www.agropub.no/fagartikler/kjemiske-sproytemidler-mer-enn-plantevern
4. [4]
   Nationen 2023: En nødvendig avklaringhttps://www.nationen.no/en-nodvendig-avklaring/o/5-148-421550
5. [5]
   Anthony Samsel and Stephanie Seneff 2013: Glyphosate´s Suppression of Cytochrome P450 Enzymes and Amino Acid Biosynthesis by the Gut Microbiome: Pathways to Modern Diseaseshttps://www.mdpi.com/1099-4300/15/4/1416
6. [6]
   Laila Ø. Bakken, NRK. Kreftpasient saksøker Monsanto for hundreivs av millionerhttps://www.nrk.no/urix/kreftpasient-saksoker-monsanto-for-hundrevis-av-millioner-1.14158980
7. [7]
   Katarina Zimmer 2018: How Toxic is the World´s Most Popular Herbicide Roundup?https://www.the-scientist.com/news-opinion/how-toxic-is-the-worlds-most-popular-herbicide-roundup-30308
8. [8]
   Anthony Samsel and Stephanie Seneff 2017: Glyphosate pathways to modern diseases V1: Prions amylidoses and autoimmune neurological diseaseshttps://www.researchgate.net/publication/316601847_Glyphosate_pathways_to_modern_diseases_VI_Prions_amyloidoses_and_autoimmune_neurological_diseases
9. [9]
   Hemali 2023: Fortsatt bruk av glyfosat er ingen gladnyhethttps://hemali.no/siste/fortsatt-bruk-av-glyfosat-er-ingen-gladnyhet/
10. [10]
    Daisy A Martinez et al. 2018: Impacts of glyphosate-based herbicides on disease resistance and health of crops: a reviewhttps://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/29387519/
11. [11]
    Erick V. s. Motta et al. 2018: Glyphosate perturbs the gut microbiota of honey bees. https://www.pnas.org/doi/10.1073/pnas.1803880115
12. [12]
    Ludmilla Aristilde et al. 2017: Glyphosate-Induced Specific and Widespread Perturbations in the Metabolome of Soil Pseudomonas Specieshttps://www.frontiersin.org/articles/10.3389/fenvs.2017.00034/full
13. [13]
    Ludmilla Aristilde et al. 2017: Glyphosate-Induced Specific and Widespread Perturbations in the Metabolome of Soil Pseudomonas Specieshttps://www.frontiersin.org/articles/10.3389/fenvs.2017.00034/full
14. [14]
    Arturo Anadón et al. 2008: Neurotoxicological effects of the herbicide glyphosate. https://www.researchgate.net/publication/247097749_Neurotoxicological_effects_of_the_herbicide_glyphosate
15. [15]
    The Defender, Childrens´s Health Defense 2022: Pesticides Sprayed on California – Grown Produce Pose Grave Risk to Farmworkers, Children
16. [16]
    Peter C. Lehman et al. 2023: Low-dose glyphosate exposure alters gut microbiota composition and modulates gut homeostasishttps://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S1382668923000911
17. [17]
    V A Petrov et al. 2017: Analysis of Gut Microbiota in Patients with Parkinsons´s Diseasehttps://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/28429209/
18. [18]
    The Ramazzini Institute 2018: Global Glyphosate Study Pilot Phase Show Adverse health Effects at Safe Doses. https://glyphosatestudy.org/press-release/global-glyphosate-study-pilot-phase-shows-adverse-health-effects-at-safe-doses/
19. [19]
    Briana N.C. Chronister et al 2023: Urinary Glyphosate, 2,4-D and DEET Biomarkers in Relation to Neurobehavioral Performance in Ecuadorian Adolescents in the ESPINA Cohorthttps://ehp.niehs.nih.gov/doi/10.1289/EHP11383
20. [20]
    The Defender, Childrens´s Health Defense 2023:Glyfosat, 2,4-D Herbicides Linked to Worse Brain Function in Teenshttps://childrenshealthdefense.org/defender/glyphosate-herbicides-brain-function-teens/
21. [21]
    Erik Molland. Nettavisen. 2024: Inger Lise hadde for mye farlig stoff i kroppen – så ble det verrehttps://www.nettavisen.no/okonomi/inger-lise-hadde-for-mye-farlig-stoff-i-kroppen-sa-ble-det-verre/s/5-95-1755855?fbclid=IwAR2QlE17-Mg5LRIDDxw–Ac8CgSoLSbZ4DojBVJVe8wn8iG6sRi_iLZAPHQ#am-comments
22. [22]
    Jeremy K Nicholson et al. 2012: Host-gut microbiota metavolic interactionshttps://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/22674330/