Long-covid og tarmhelse – fiks tarmen

  • Skrevet av Margit Vea
  • 26. august 2022

– Fiks tarmen, og resten fikser seg selv, sier lege Philip McMillan. Under pandemien har han forsket på long covid. McMillan ser at hans long covid pasienter særlig har ett til felles.

Philip McMillan tar for seg temaet long covid og tarmhelse i denne publiseringen på sin plattform.  Nyere studier støtter McMillans mistanke. En studie viste at pasienter med post-akutt Covid-19 syndrom (PACK) hadde ubalanse i tarmfloraen i minst seks måneder. Andre studier har også vist at mikrobielle endringer assosieres med forskjellige PACS-symptomer. Altså mangel på nyttige bakterier, og overvekst av potensielt skadelige bakterier. Med hjelp av kosthold, kan man gjenopprette god balanse i tarmfloraen.

Tarm og covid

Selv om covid-19 først og fremst er en luftveisinfeksjon, tyder stadig mer forskning på at mage-tarmkanalen er involvert i sykdommen. Forskere observerer at tarmbarrieren ikke fungerer som den skal etter covid-19. De ser også endringer i tarmens bakterieflora. Forskerne vet ennå ikke hvor lenge endringene vedvarer, endringer som blant annet knyttets til problemer med pust.

En norsk studie knytter respiratorisk dysfunksjon etter covid-19 med endret tarmmikrobiota og vedvarende forhøyede protein-nivåer (LBP).
Nyere studier tyder på at alvorlig SARS-CoV-2-infeksjon kan svekke tarm-blodbarrieren, det gir økt lekkasje av uheldige bakterier og lipopolysakkarider (LPS) som de produserer. Disse kan muligens påvirke responsen på covid-19 ved at det medfødte immunsystemet aktiveres.

Autoimmune reaksjoner

Interferoner og autoantistoffer:

  • Interferoner (IFN) er en type signalstoffer, kaldt cytokiner, som celler i kroppen produserer ved blant annet virusinfeksjoner.
  • De produseres av celler som er angrepet av virus og immunceller, særlig en type dendrittiske celler.
  • Interferoner kan også påvirke immunforsvaret på en rekke andre måter som har betydning for bakterieinfeksjoner, autoimmune sykdommer og kreft.
  • Autoantistoffer er antistoffer vendt mot egen kropp.
  • Autoantistoffer oppstår når immunsystemet ved en feil reagerer mot noen av kroppens egne bestanddeler.
  • Årsakene er ikke fullt ut forstått, men en kombinasjon av arvelig disposisjon og miljøfaktorer antas å være av betydning.
  • Immunsystemet skal skille mellom inntrengere og eget vev (selvtoleranse). Autoantistoffer oppstår når immunsystemet ved en feil reagerer mot noe av kroppens eget vev. Dermed blir visse proteiner i kroppen oppfattet som antigener og skadelige betennelsesreaksjoner oppstår uten at infeksjon foreligger.
  • Prosessen betegnes som autoimmunitetsreaksjon eller autoimmunitet.

Førstelinjeforsvaret er viktig

Interferon presenterer førstelinjeforsvaret mot smittestoffer. Det er forsvaret som aktiveres innen minutter etter første kontakt med smittestoffer, og som kan stoppe infeksjonen. Interferon advarer kroppen mott smitten og setter i gang viktige prosesser. Som å sinke viruset i å kopiere seg selv, nok til at resten av immunforsvaret kan ta over og angripe de infiserte cellene. Hva skjer om ikke kroppen produserer interferon når den blir smittet, infisert?

Fikse tarmen, fikse long covid

Autoantistoffer forsinker reaksjonen, og viruset får dermed kopiert seg og gjøre mer skade. Det betyr ikke at den infiserte ikke har immunforsvar, men førstelinjeforsvaret er ineffektivt. Det øker risikoen for at viruset går over i blodstrømmen. Førstelinjeforsvaret er blant annet slimet i ytre slimhinner som skal forhindre at viruset går over blodbanen, og gi lavere risiko for å utvikle long-covid. For å komme i blodbanen, må de trenge gjennom slimhinnene.
Antistoffene kommer normalt via hud, hva du spiser og det du puster in. Personer som har en autoimmun sykdom har større risiko for å produsere autoantistoffer (de har også ofte lekk tarm). Derfor mener legen at det er viktig å fikse problemene man har med mage og tarm, på forhånd. Det er der vi må begynne. Fikses tarmen, fisker resten seg selv – også long-covid.

Dr. Philip Mc.Millen stiller spørsmålet hvordan det kan ha seg at mennesker som var friske inntil de tok vaksinen, utvikler symptomer på long-covid, som er identiske med symptomer på long-covid etter infeksjon. Dette er et svært viktig spørsmål. De registrerer at viruset vedvarer i mage og tarm også hos vaksinerte.

Han tror at nettopp aktiveringen av det adaptive immunsystemet forårsaker alvorlig covid, fatal covid og long covid. Dette er også grunnen til at et stort flertall av de smittede har få eller ingen symptomer. Deres medfødte immunsystem fjerner viruset og det adaptive immunsystemet trenger ikke bli involvert.

Hva kan vi gjøre for å støtte, styrke det medfødte immunforsvaret. Hva trenger det for å fungere optimalt?

Behandling som gjenoppretter balansen i tarmen

Viruset er funnet i tynntarmen med symptomer som kvalme, oppkast diare, hodepine, tretthet og frysninger. En studie fant at hos i underkant halvparten av pasientene med covid-19, var det en reduksjon av T-celler (t-lymfocytter). Disse har viktige oppgaver i immunresponsen.

ACE2-respetorene er også tilstede i tarmen. ACE-2 er proteiner som hovedsakelig finnes i lungene, blodkarene og tynntarmen. Det betyr at mikrobiomet til pasienter med covid-19 kan påvirkes uheldig. Behandling av tarmen kan gjenopprette ubalansen.

Mye tyder på at mRNA-vaksinen kan svekke førstelinjeforsvaret. Det kan skje ved at spikeproteinet vil sikre at den adaptive, det tillærte immunforsvaret, blir aktivert. Hvis det medfødte immunsystemet er svekket, vil det adaptive immunsystemet aktiveres. Det kan da danne autoantistoffer som binder seg til cellekjernen. Vanligvis produser immunsystemet antistoffer mot fremmede proteiner, men ikke mot humane proteiner. Men i noen tilfeller produseres antistoffer mot humane antigener. Det øker risikoen for å utvikle autoimmun sykdom og død. Er det derfor vaksiner kan føre til autoimmun sykdom?

mRNA- vaksiners effekt på autoantistoffer

Hvilken effekt har mRNA-vaksiner på autoantistoffer (ANA)? En nylig publisert studie fra Italia med vaksinerte som var negative for ANA, ble positive innen 12 måneder etter vaksinasjon. I tillegg viste de vaksinerte som allerede var positive økt forekomst av antistoffer.

(ANA: Antinukleære antistoffer er autoantistoffer som binder seg til innholdet i cellekjernen. Hos normale individer produserer immunsystemet antistoffer mot fremmede proteiner, men ikke mot humane proteiner. I noen tilfeller produseres antistoffer mot humane antigener.)

Behandle long-covid med kostholdsdiett?

Hva med å undersøke hvilken effekt kosthold har på tarmfloraen (mikrobiomet) til dem med diagnosen long covid?

Etter flere år som kursholder/kostholdsveileder, har jeg sett at mange har stor nytte av kostholdsendring ved ulike autoimmune sykdommer.

Her er en oversikt over kurs der du lærer å lage mat som tarmen liker.


Justin og Erica Sonnenburg forsker på mikrobiomet. Her er et foredrag med Erica hvor hun presenterer forskning på tarmfloraen hos tre ulike grupper. Gruppene er delt etter hvor mye grønnsaker og prebiotisk mat og tilskudd av prebiotika de inntar.

Resultatene viser at de som spiser mye grønnsaker har en sunnere og friskere tarmflora enn dem som spiser lite grønnsaker. Men den desidert beste floraen og sunneste tarmen finner de blant dem som også tilfører probiotisk mat i kostholdet.

Probiotika

Probiotika er melkesyrebakterier som har vist seg å ha helt spesielle, helsefremmende egenskaper. Disse er gode bakterier som vi har i tarmen, og vi kan innta de både gjennom mat og kosttilskudd. Du finner probiotika i fermentert mat, altså mat som har vært gjennom er gjæring/syrning med melkesyrebakterier. Dette er mat som kefir, yoghurt, sauerkraut/surkål/fermentert kål, kombucha, vannkefir, ost, spekemat, misosuppe, oliven, surdeigsbakst…

Prebiotika

Prebiotika er ikke bakterier i seg selv, men ”næring” til bakteriene. Prebiotika er ufordøyelige karbohydrater som stimulerer veksten av de gunstige bakteriene i tykktarmen. Eksempler er frukto-oligosakkarider (FOS), galakto-oligosakkarider (GOS), kostfibre, inulin og resistent stivelse. De går ufordøyd fra tynntarmen og over i tykktarmen, der de spaltes og brytes ned av probiotiske bakterier.

Du finner prebiotika i artiskokk, asparges, sikorirot, hvitløk, løk, purre, hvetespirer, umoden banan, soyabønner, honning, hvete, rug, bygg, havre, kald kokt potet og kald kokt ris

En helt ny studie av long-covid pasienter,viser ubalanse i mikrobiomet, og at behandling med antibiotika og probiotika er noe av det som har effekt. Jeg kommer til å skrive mer om denne studien. 

 

Noen diskusjoner på nettet for de spesielt interesserte

https://www.youtube.com/watch?v=Y4XPsI9EigM
https://wmcresearch.substack.com/p/covid-19-and-pasc-a-disease-of-demyelination
https://www.youtube.com/watch?v=IAMxwtuCd48

Les mer fra Hemali om tarm

Professor Jan Raa om sunn tarmflora: – Mikrobene holder oss friske
Bakterier i tarmen påvirker det meste, også vekten
Gode bakterier forebygger lekk tarm

Likte du artikkelen? Ikke glem å del