Margit Vea
    Influensavaksine og kikhostevaksine til gravide, en one–two punch*?
    Tilbake til aktuelt
    Vaksiner

    Influensavaksine og kikhostevaksine til gravide, en one–two punch*?

    Skrevet av Margit Vea|11. september 2025

    Et par hadde i flere år prøvd å bli gravide og lyktes til slutt på den naturlige måten. Under kontroll hos jordmor fikk den gravide beskjed om at hun skulle få vaksiner i uke 24. Da hun takket nei, forandret jordmoren kroppsspråk og talemåte. Hun ble sint. Den gravide har jobbet mange år innen helse, var godt informert og 100% sikkert på at hun ikke ville ha vaksiner under svangerskapet.

    Under svangerskapet får gravide tilbud om influensavaksine og kikhostevaksine – og inntil nylig også koronavaksine. Det som sjelden blir nevnt på helsestasjonen, er at eksponering for kjemikalier og tilsetningsstoffer i denne perioden kan påvirke fosterets utvikling. Hjerne– og tarmbarrieren er avgjørende for normal modning, men under fosterlivet er disse barrierene ennå umodne og sårbare. Når vaksiner med adjuvanser og andre ingredienser gis i svangerskapet, kan de i teorien påvirke barrierenes tetthet, og dermed utvikling. 1,2,3

    Det finnes nesten ingen studier som systematisk følger barn som har vært eksponert for vaksineingredienser i fosterlivet, og ingen som ser på sammenhengen mellom injeksjoner i svangerskapet og utvikling av allergier eller autoimmune sykdommer mange år senere. Når immunforsvaret trigges på en uheldig måte i fosterlivet, finnes det ingen vei tilbake.

    Ser vi nærmere på ingrediensene i disse to vaksinene som tilbys gravide, melder spørsmålet seg: kan de sammen virke som en one–two punch*, som i boksing betyr et effektivt dobbeltslag? For hvordan påvirkes blod-hjerne-barrieren og tarmbarrieren når stoffer kombineres med aluminiumsalter? Og hva betyr det for et foster, hvis barrierer enda ikke er fullt utviklet?

    Potensielle risikoer med aluminium i vaksiner

    Aluminiumsalter (vanligvis hydroksid eller fosfat) er den mest brukte adjuvansen i barnevaksiner. En adjuvans er et hjelpestoff som tilsettes for å gjøre immunrespons sterkere. Et eksempel er Infanrix Hexa, en kombinasjonsvaksine som gis spedbarn ved tre måneders alder. Ifølge Vaksineinfo.no er 26 av vaksinedoser i barnevaksinasjonsprogrammet tilsatt aluminium, hele18 av disse gis i barnets første leveår.4

    Forskning har vist at aluminium kan hope seg opp i hjernevev og har vært koblet til nevrologiske sykdommer som Alzheimer og autisme. Når aluminium injiseres, unngår det dessuten tarmens førstelinjeforsvar. Det kan føre til at mer aluminium når blodbanen, og dermed potensielt også hjernen.

    Når det gjelder vaksiner som tilbys gravide, er bildet litt annerledes. De fleste influensavaksiner i Norge inneholder ikke aluminiumbaserte adjuvanser. Derimot inneholder kikhostevaksinen (DTaP)som gis gravide, aluminium. Mengden varierer, men ligger vanligvis på  0,1–1,0 mg per dose. Ifølge FHI og produktinformasjonen, inneholder vaksinen i gjennomsnitt 0,33 mg per 0,5 ml dose.

    Det er verdt å merke seg at kikhostevaksinen som gis i svanger skapet er en kombinasjonsvaksine – den inneholder ikke bare kikhoste, men også stivkrampe og difteri (dTp).

    Alder

    Vaksine

    Inneholder aluminium?

    Ca. mengde aluminium

    6 uker

    Rotavirus (Rotarix/Rotateq, oral dråpevaksine)

    ❌ Nei

    0 mg

    3 mnd

    Infanrix Hexa (difteri, stivkrampe, kikhoste, polio, Hib, hepatitt B)

    ✅ Ja

    ~0,82

    3 mnd

    Pneumokokkvaksine (Prevenar 13)

    ✅ Ja

    ~0,125 mg

    5 mnd

    Infanrix Hexa

    ✅ Ja

    ~0,82

    5 mnd

    Pneumokokkvaksine

    ✅ Ja

    ~0,125 mg

    12 mnd

    Infanrix Hexa

    ✅ Ja

    ~0,82 mg

    12 mnd

    Pneumokokkvaksine

    ✅ Ja

    ~0,125 mg

    12 mnd

    MMR (meslinger, kusma, røde hunder)

    ❌ Nei

    0 mg

    • Barn får 7 injeksjonsdoser første leveår (utenom dråpevaksinen mot rotavirus).
    • 6 av disse inneholder aluminium.
    • Totalt aluminium første leveår: ca. 2,8 mg (avhengig av batch og nøyaktig innhold).

    Influensavaksine til gravide

    Influensavaksinen Vaxigrip Tetra som tilbys gravide, trenger ikke adjuvans da den inneholder store mengder intakte virusproteiner som stimulerer immunsystemet i seg selv. Denne vaksinen fungerer i følge produsenten og helsemyndighetene bra for yngre friske voksne, inkludert gravide, da det sies at deres immunsystem responderer bra. Men hva med fosteret? Hva med potensielle bivirkninger?

    Fakta Vaxigrip Tetra har følgende innhold: 1 dose (0,5 ml) inneh.: Splittet influensavirus, inaktivert, inneholdende antigener tilsv. A​/​Victoria​/​4897/2022 (H1N1) pdm09-lignende stamme (A​/​Victoria​/​4897​/​2022, IVR-238), A​/​Thailand​/​8/2022 (H3N2)-lignende stamme (A​/​California​/​122​/​2022, SAN-022), B​/​Austria​/​1359417​/​2021-lignende stamme (B​/​Michigan​/​01​/​2021, villtype) og B​/​Phuket​/​3073​/​2013-lignende stamme (B​/​Phuket​/​3073​/​2013, villtype), 15 μg hemagglutinin pr. stamme, natriumklorid, kaliumklorid, dinatriumfosfatdihydrat, kaliumdihydrogenfosfat, vann til injeksjonsvæsker. Vaksinen er i samsvar med WHOs anbefaling (for nordlige halvkule) og EUs bestemmelse for sesongen 2024​/​2025.

    Siden influensaviruset dyrkes i egg inneholder Vaxigrip protein fra egg, samt bredspektret antibiotikum neomycin, formaldehyd og octoxinol-9 (restprodukt fra produksjonsprosessen, et stoff som primært brukes som et spermiedrepende middel i prevensjon).

    Virustyper og diabetes 1

    Forekomsten av type 1-diabetes har økt markant både i Norge og globalt, og i 2022 ble det registrert et rekordhøyt antall nye tilfeller, også blant unge og gravide kvinner. Dyrestudier har vist at influensavirus som H1N1 og H3N2 kan forårsake pankreatitt, betennelse i bukspyttkjertelen, som igjen kan utvikle seg til diabetes type 1. Forskning har også vist at humane influensavirus kan infisere cellene i menneskers bukspyttkjertler, noe som styrker hypotesen om at virusinfeksjoner kan være en utløsende faktor for sykdommen.5

    Også rotavirus og rotavirusvaksine trekkes frem som mulig risikofaktorer, og er blitt koblet til utvikling av type 1 diabetes. Dette skyldes at enkelte rotavirusproteiner har strukturell likehet med proteiner i bukspyttkjertelen. Når immunforsvaret danner antistoffer mot viruset, kan disse i teorien også angripe kroppens egne celler, en makanisme kjent som molekylær mimikk, og dermed utløse autoimmunitet. 6

    *Vil du støtte arbeidet mitt?

    *Kjøp en tinktur eller vipps til 792562

    Eggallergi

    Fosteret har et immunsystem som er aktvit, men fortsatt umodent. Det eksponeres for antigener gjennom morkaken. Normalt møter vi proteiner som egg via fordøyelsen, der kroppen ofte utvikler toleranse. Når slike proteiner i stedet injiseres sammen med en adjuvans, kan immunsystemet oppfatte dem som farlige. Faktisk er dette en etablert metode i forskningslaboratorier for å framkalle allergi hos dyr: man kombinerer et matprotein med aluminium-adjuvans for å trigge en allergisk respons.

    Dette reiser spørsmålet om influensavaksiner som inneholder eggeprotein teoretisk kan øke risikoen for eggallergi hos barnet, særlig siden blod–hjerne– og tarmbarrierer ennå ikke er ferdig utviklet i fosterlivet. Likevel finnes det nesten ingen systematiske langtidsstudier som undersøker denne mulige sammenhengen.

    Hvis mor allerede er allergisk eller sensitiv for eggprotein, kan selv små mengder restprotein i en vaksinen utløse reaksjoner, alt fra milde symptomer til alvorlig anafylaksi. Derfor anbefales helsepersonell å spørre om eggallergi før vaksinasjon, men mange er uvitende om at de er allergiske før de faktisk får en reaksjon.

    Aluminium stimulerer immunsystemet til å reagere kraftigere mot antigener som er tilstede på samme tid. Hvis mor eller foster eksponeres for både aluminium og små mengder eggeprotein på samme tid, kan det i teorien øke risikoen for å trigge utvikling av allergi. Dette er gjort i laboratorieforskning på dyr hvor de har injisert et matprotein sammen med aluminium-adjuvans for å studere hvordan dyrene utvikler matallergi.7, 8

    Etisk og moralsk refleksjon

    Å injisere stoffer i en gravid kvinne som kan påvirke fosterets hjernebarriere og utvikling, reiser alvorlige etiske og moralske spørsmål. Det er flere grunner til bekymring:

    • Sårbare barrierer: Fosterets tarm- og hjernebarriere er umodne. Skade på disse kan øke gjennomtrengelighet, forstyrre mikrobiomet og gi grunnlag for problemer som kolikk, forstoppelse eller inflammasjon som også kan påvirke hjernen.
    • Akkumulering: Stoffer som aluminium kan hope seg opp i hjernen og ha langvarige konsekvenser for nevrologisk helse.
    • Kunnskapshull: Det finnes nesten ingen langtidsstudier som systematisk undersøker effektene av disse stoffene på foster og barn. Dermed er det umulig å vurdere den reelle risikoen.

    Til tross for dette gjøres analyser hovedsakelig av produsentene selv. Bare utvalgte batcher kontrolleres, og det skjer ingen rutinemessig testing av hver enkelt dose. Hvordan kan vi da være sikre på at innholdet alltid er innenfor grensene?

    Gravide har rett til full informasjon om både innhold og mulige risikoer ved vaksiner, slik at de kan ta et informert valg. Når helsepersonell i stedet overstyrer eller bagatelliserer bekymringer, undergraver det tilliten og setter foreldrenes rett til selvbestemmelse i fare.

    * I boksing: Et ett-to-slag er en grunnleggende boksekombinasjon som består av et slag med ledende hånden, som blir umiddelbart etterfulgt av et slag med den bakre hånden. Formålet er en allsidig og effektiv kombinasjon som brukes for å skape åpninger og medføre skade.

    ](https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/19210370/)

    Kilder og referanser

    1. [1]
      Springer nature 2025: Investigation of blood-brain barrier penetration and pharmacokinetics of a new formulation of cyanide antidote dimethyl trisulfidehttps://link.springer.com/article/10.1007/s13530-025-00257-9
    2. [2]
      Michael gregor, NutrironFActs.org. 2025: Are Carboxymethylcllulose, Polysorbate 80, ande Othe emusifiers Safe?https://nutritionfacts.org/blog/are-carboxymethylcellulose-polysorbate-80-and-other-emulsifiers-safe/
    3. [3]
      Dr. Kevin Davis. 2025: Polysorbates (20 & 80): A Closer Look at Food & Medication Emulsifiers and Gut Healthhttps://www.raleighholistichealthcare.com/post/polysorbates-20-80-a-closer-look-at-food-medication-emulsifiers-and-gut-health
    4. [4]
      Vaksineinfo.no: Barnevaksinenehttps://www.vaksineinfo.no/barnevaksiner/
    5. [5]
      Ilaria Capua et al. 2013: Influenza A viruses grow in human pancreatic cells and cause pancreatitis and diabetes in an animal modelhttps://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/23097451/
    6. [6]
      MC Honeymat et la. 2000: Association between rotavirus infection and pancreatic islet autoimmunity in children at risk of developing type 1 diabeteshttps://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/10923632/
    7. [7]
      Katrine Lindholm Bøgh et al. 2020:The use of aluminium hydroxide as adjuvant modulates the specific antibody resonse–A Brown Norway rat study with native and denatured cov`s mil allergenshttps://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/32302416/
    8. [8]
      R Brunner et al. 2009: Aluminium per se and in the anti-acid drug sucralfate promoets sensitization via the oral routehttps://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/19210370/

    Liker du det du leser?

    Meld deg på nyhetsbrevet og få innlegg som dette i innboksen din.

    Kommentarer (0)

    Ingen kommentarer ennå. Bli den første til å dele din mening!