«Helsevesenet» skader små barn

Foreldrene skulle til utlandet og ble sterkt anbefalt å gi minstebarnet tidlig MMR injeksjon, 4 mnd før tiden. De fulgte rådet, og tok enda en dose MMR da barnet var ca 15 måneder gammelt. 

Barnet fikk feber samme dag, og 4 dager etterpå fikk barnet plutselig panikk, gråt utrøstelig og klødde seg desperat over hele kroppen. Foreldrene husker ikke alle detaljene, men i løpet av de påfølgende to ukene i 2024 tok foreldrene med barnet til seks ulike leger. Det ble ikke da nevnt til legene at barnet hadde fått sin andre dose med MMR rett før utbruddet.

Legene stilte diagnosen vannkopper, dog under tvil. Ulike produkter mot kløe ble utprøvd, både med og uten resept, men ingenting hjalp. Plagene økte og i tillegg fikk barnet ørebetennelse i begge øyrer med hull på trommehinnen på det ene øret. Uendelige mengder puss som kom sivende ut. Kløen roet seg litt etter 2-3 uker, men det varte kun ett par dager før det var like ille igjen. Barnet, som før injeksjonen sov hele natten, kunne våkne panisk og illskrikende flere ganger i løpet av natten. Det hadde klort seg til blods i søvne. Foreldrene måtte kle barnet i lange armer og bein for å unngå at heile kroppen ble klort til blods. Den eneste lindringen foreldrene opplevde hjalp, var å bade barnet i sjøen. Utslettene varierte veldig, fra rødt, hissig utslett/flak til byller. Det ble tatt prøver av «vannkoppene», men prøvene viste ingenting. Utslett og kløe varte i ca 3  måneder før det etterhvert ble mindre, og til slutt gav seg. Siden den tid har barnet hatt flere omganger med ørebetennelse (Otis Media).

Dette er det verste marerittet foreldrene har vært gjennom. Da foreldrene i ettertid kobla utslettet med MMR, tok de kontakt med legesenteret som ba de om at det skulle skrives i barnets journal at lidelsene og sykdommen barnet opplevde og opplever, er en konsekvens av MMR injeksjonen. Men de har ikke sjekket om det faktisk ble gjort. Tårene kom da bildene ble hentet frem til bruk i denne saken. Foreldrene ønsker å dele sin historie for å advare andre foreldre.

Injiseres barna våre med toksiske stoffer for noe som ikke eksisterer?

Helsemyndighetene er en forbryter som stadig går fri. Deres kriminelle handlinger får ingen konsekvenser for dem selv. Injeksjoner som barn har fått i forkant, blir sjeldent koblet til sykdomsutbrudd. Skadene de påfører våre minste blir knapt rapportert som bivirkninger, ingen innrømmelser. Barna blir frastjålet en sunn og god oppvekst fri fra sykdom. Helsemyndighetene har påført dem smerter og kognitive forstyrrelser, gitt dem livslang relasjon til legemiddelindustrien fra starten av livet. Foreldre får måneder, år med søvnløse netter og bekymringer, skyldfølelse og økonomiske utgifter.

Helsestasjonen sprer frykt for meslingvirus, skremmer foreldre til å la barna sine injiseres med MMR. Det mange ikke er klar over, er at det i flere år blitt påpekt av fagfolk at virusteorien aldri er blitt bekreftet . Injiseres barna våre med toksiske stoffer for noe som ikke eksisterer? Senest avsløres dette av The Virology Controls Studies Prosject i 2023. ¹  En biolog med navn Stefan Lanka mener ingen hittil har klart å isolere et virus. I 2015 utlovet han å utbetale pengepremie til dem som kunne bevise at de hadde isolert meslingvirus. ² I følge Lanka, tror forskere som arbeider med syke vev, at det er tilstedeværelsen av virus som forårsaker sykdom. Lanka argumenterer for at det er selve vevet som er blitt avskåret og isolert fra verten, og deretter blitt disponert for antibiotika. Det er separasjonen og giften som gjør verten syk og som potensielt kan ta livet av verten. Det er ikke virus. ³ Ingen har hittil klart å legge på bordet nok dokumentasjon på et isolert virus. Stefan Lanka ble først dømt til å betale ut premien, men gikk videre og fikk medhold i neste instans. Det er kun fragmenter av viruset som kan masseproduseres, ikke selve viruset.

Vil du støtte arbeidet mitt? 

Vipps: 792562

Her følger et utdrag av hva Lanka skriver:

1 1949 kunngjorde en forsker ved navn John Franklin Enders at han hadde klart å dyrke det påståtte polioviruset i ulike vev. Det han gjorde var å tilsette væske fra pasienter med poliomyelitt til friske vevskulturer som han hevdet var sterilisert. Deretter påsto han følgende:

– celler døde på grunn av viruset.

– viruset reprodusere seg på denne måten.

– en vaksine kunne produseres med utgangspunkt i denne kulturen.

Den gangen var polioepidemier utbredt om sommeren (polio= slapp lammelse). Et påstått poliovirus fikk skylden, og de hadde produsert en vaksine som skulle bidra til å utrydde de påståtte viruset. Etter vaksinen kom på markedet, ble symptomene diagnostisert som noe annet, blant annet multippel sklerose (MS), slapp akutt lammelse, meningitt (hjernehinnebetennelse) osv. På tross av dette har de hevdet at polio ble utryddet.

Det som er kjernen i Lankas kritikk, og som bør være særdeles interessant for alle virusforskere i verden, er at Enders under eksperimentene steriliserte vevskulturene som ble brukt for å utelukke muligheten for at bakterier kunne drepe cellene. Enders tok ikke hensyn til at steriliseringen og behandlingen cellekulturen fikk under klargjøring for den påståtte infeksjonen, var det som tok livet av cellene. I stedet tolket han celledøden som en følge av poliovirus, på tross av at han aldri noensinne hadde isolert et eneste virus. Han hadde heller ikke beskrevet virusets biokjemi. De nødvendige eksperimentene som kunne undersøkt dette, ble aldri utført. På toppen av alt fikk Enders nobelprisen i 1954 for dette ufullstendige arbeidet, noe som gav han og hans teknikker høy (falsk) troverdighet.

I 1954 introduserte Enders den samme teknikken for å reprodusere meslingvirus. I og med Enders hadde fått nobelprisen trodde forskere at hans teknikk var vitenskapelig gyldig. Teorien om meslinger har dermed vært basert på en uvitenskapelige teknikk. Vaksinene mot meslinger inneholder ikke virus, men partikler av dødt apenyrevev eller menneskelige kreftceller.

Frem til i dag har ingen gjennomført en grundig kontroll, brukt nye prosedyrer i laboratorier for å teste teorien om meslinger. Ingen har studert om det var døende cellulære partikler de observerte og analyserte i reagensrøret, om partiklene ble feiltolket og gitt noe som ikke var noe, et navn: meslingvirus. I eksperimentet, kuttet Enders og hans medforskere dramatisk ned på næringsløsningen og tilsatte celleødeleggende antibiotika før de introduserte det i den infiserte væsken som skulle inneholde meslingvirus. Forklaringen på hvorfor cellene etter hvert døde, ble derfor feil. Ingen kontrolleksperimenter ble utført for å utelukke muligheten for at det var mangel på næringsstoffer samt antibiotika som var årsaken til celledøden.

Forsøkene ble gjennomført rett etter andre verdenskrig og under den kalde krigen. Enders og hans medforskere observerte at mange celler døde etter å ha blitt behandlet normalt. Dette var celler som ikke ble disponert for det de trodde var smitte, det de trodde var virus. Det gikk ikke mange år før flere forskere konkluderte med at teknikken som Enders introduserte ikke var egnet for å isolere virus. Kritikken ble verken tilbakevist, diskutert av andre, – den ble kun ignorert.

Forskere den gang sentrifugerte fragmenter av døde celler ved bunnen av et reagensrør uten å beskrive den biokjemiske strukturen. De feiltolket celleavfall som virus. Den samme feilen er gjort i alle publiseringer frem til i dag, som er lagt frem som bevis på at meslingviruset eksisterer.

Meslingvirus har aldri vært sett, verken hos mennesker eller i et reagensrør. Disse mangelfulle forsøkene er blitt oppskriften på det de beskriver som gullstandarden, uttrykk for den beste og sikreste metoden.

I publikasjoner om patogene virus, er det siden den tid aldri utført kontrolleksperimenter. I stedet har de kun sentrifugert cellulært rusk i bunnen av et reagensrør. Forskerne har dermed kun studert partikler og egenskaper til celler.

Et annet såkalt virus, HIV, er av en australsk gruppe fra Perth, Eleni Papadopulos-Eleopulos med flere, bevist at ikke eksisterer.

Kilder og referanser

1. [1]
   Jamie Andrews. 2023: The Virology Controls Studies Projecthttps://substack.com/@controlstudies
2. [2]
   Stefan Lanka, 2020: The Virus Misconception https://archive.org/details/paper-virus-lanka-002/mode/2up
3. [3]
   Stefan Thomas Josef Lanka, 2015: Virology: State of the Arthttps://www.researchgate.net/publication/316280466_Virology_State_of_the_Art