Fordummende klimapolitikk som ødelegger landbruket

Det er dette landbruket må utfordre, klimakvakksalveriet, og dem som står bak: glo ba li stene.

På bakgrunn av facebookinnlegg som ble delt over 2600 ganger, ble jeg invitert til et møte med Q-meierine på Klepp. Silje Molvær som skrev det opprinnelige innlegget om saken, var også invitert. På tross av et dystert tema, ble et konstruktivt møte.

Vi satt vel og lenge. Som de selv skrev (se tekst nedenfor), så oppfordret jeg og Silje Molvær dem blant annet til å utfordre klimapolitikken i Norge. Det er dette jeg mener er det grunnleggende problemet. Det er dette vi må diskutere. Det er dette landbruket må utfordre, klimakvakksalveriet, og dem som står bak: glo ba li stene. En klimapolitikk, en fremmedgjøringspolitikk er det som er krisen, og det fører igjen til en økologisk krise.

Den bakenforliggende årsaken til at de ser seg nødt til å bruke store ressurser på forskningen rundt metanhemmere, som Bovear (hvor stort klimaavtrykk gir det mon tro?), og tester ut dette stoffet på kyrne på Jæren, er klimakvakksalveriet fra myndighetene, EU og mattilsynet.

Bovear skal redde bøndene, det skal redde norsk landbruk. For med bruk av metanhemmeren Bovear (om det er trygt eller ei), vil landbruket klare å nå målet om 30 % redusert klimautslipp innen 2030. Tenkt det! For om bøndene ikke klarer målet, må de betale bot, store bøter. Dette sies av våre politikere og landbruksbyråkrater å være klimavennlig landbruk.

De nevnte at landbruket gjør mange andre tiltak også for å redusere klimaavtrykket sitt, som det å minke maskinparken m.m.

Det har seg også slik at høy kraftfôrandel i fôret gir mindre metanutslipp. Dyrene slipper ut mindre gasser når de spiser lett fordøyelig mat (karbohydrater som mais og soya), fordi de da utnytter en større del av energien (som oss mennesker kanskje?blir feitere og sykere?). Det betyr i praksis at utslippene går ned hvis vi fôrer med kraftfôr og opp hvis vi fôrer med høy/halm eller lar de gå på beite – maks næringsrik melk og melkeprodukter gir altså større klimaavtrykk, forstå det den som kan. Mon de har regnet ut klimaavtrykket for å frakte alt dette kornet fra Brasil og andre verdensdeler? Eller, det går sikkert ikke inn i regnestykket til bonden? Hvilken bærekraft handler dette om? Er det bærekraftige finansstrømmer ut av landet?

Dette er likevel ikke optimal økonomi eller bærekraftig for bonden å øke kraftfôrandelen. Det beste er god kvalitet på grovfôret kombinert med friske kyr som produserer mye melk.

Utfordringen med beitekyr er hvordan de skal få i seg metanhemmere som Bovear, slik at de fiser mindre metan. Der har de vurdert blant annet å legge ut steiner som kyrne kan slikke på, slikkesteiner…

Bøndene har ikke lov å blande Bovear (metanhemmere) i fôret selv, det gjør produsenten. Så klart. Da har produsentene av metanhemmere full kontroll over hvilket fôr bonden skal gi kyrne sine også, eller hva? Kan tenke meg at de gnir seg nok i hendene de produsentene der ja…

Vi snakket litt om mikrobiomet til kuene, og jeg fikk også fortalt noe om hva jeg vet ultraprossesert melk og tilsetningsstoffer gjør med tarmene til oss mennesker. Jeg fortalte at det er mange konsumenter som drømmer om melkeprodukter fra gressfôra dyr (som har spist usprøyta gress) som beriker tarmfloraen, mikrobiomet, som geitekefir, melkekefir m.m. Hva med å produsere en smoothie på kefir som skolebarn kunne fått i stedet for den skadelige ultraprosessert kakaomelken? Vi var enige om at mat er medisin, og de noterte ned tips. Jeg lovet dem at jeg skulle framsnakke slike produkter om de en dag ser verdens lys – håper vi en dag får jærsmør fra Q-meieriet på Klepp.

Og vi var skjønt enige om at vi mennesker fiser vi også, og vi fiser metan. En dag kan vi også bli tvunget til å ta kjemikaliet, via ferdigmat, for vi får vel heller ikke blande det i maten vår selv.

(Og da tenker jeg på industrigrøten barna våre får… med tilsatt jern…).

Jeg stoler ikke på verken mattilsynet (EU), kostholdsrådene, helsebyråkratene, WHO, FNs klimamål, eller industrien som produserer maten til kua og maten vår.

Jeg anbefaler å følge Silje Molvær på facebook og twitter. Hun har også skrevet referat fra møte.

Deler tekst og bilde lagt ut av Q-Meieriene:

I Q lytter vi til skeptikerne for å lære!🤩

I Q er vi helt avhengig av tett og åpen dialog med forbrukerne. Vi er glade for både ros og ris. Ris er jo en gratis mulighet til forbedring. Det finnes alltid bedre måter å gjøre tingene på.

I dag hadde vi invitert Q Klimamelk kritikerne Margit Vea og Silje Molvær på besøk for å svare på spørsmål og forstå mer rundt hva deres skepsis går ut på.

Hvordan gikk det?

• Kort oppsummert: Vi er enige i at vi er uenige.

• De stiller fremdeles spørsmål med den forskningen som ligger til grunn for bruk av metanhemmere i fôret til kua. Her følger vi opp med ytterligere dialog og dokumentasjon.

• Vi er grunnleggende uenige i at vi kan stole på mattilsynet og EFSA (EU sitt godkjenningsorgan for matvaretrygghet), som har gjort grundige vurderinger for godkjenning av Bovaer i fôret til kua.

• De utfordrer Q til å ta ett oppgjør med det de mener er en feil klimapolitikk i Norge.

Vi har fått flere innspill som vi tar med oss videre. Q skal fortsette å utfordre alt vi gjør, slik at vi gjør det på den mest klimasmarte måten. Ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre noe🤝

Jeg bruker mye tid på skriving og formidling, reising, samtaler og møter.

Vil du støtte arbeidet mitt?

Vipps: 792562

ferdigmat forskning fremtidsmat helse helsemyndigheter Matproduksjon Miljø