Fermentert mat og tarmhelse
Mange har etter hvert oppdaget fordelen med fermentert mat. Flere erfarer at både den fysiske og psykiske helsen blir bedre. Det fordi fermentert mat øker mangfoldet av nyttige mikrober i tarmen, bedrer immunresponsen, samt reduserer andelen av betennelsesfremmende proteiner.
Dette var resultatene standfordforskere fikk da de fulgte 36 friske voksne som tilfeldig ble delt i to grupper som skulle følge en diett i 10 uker. Den ene dietten hadde et høyt innhold av fermentert mat. Yoghurt, kefir, fermentert ost, kimchi og andre fermenterte grønnsaker, vegetabilske saltlakedrikker og kombucha-te viste seg å gi positiv økning av det mikrobielle mangfoldet. Effektene var enda sterkere når de fikk i seg større porsjoner. Funnene var de samme for alle deltakerne i studien som ble tildelt gruppen med høyere fermentert mat. Dette er et fantastisk eksempel på hvordan en enkel endring i kostholdet kan øke bakteriemangfoldet i mikrobiomet hos friske voksne.
Fermentert mat er nyttig å innta for å få et mer velfungerende immunforsvaret. Fire typer immunceller viste mindre aktivering i gruppen som fikk fermentert mat. De fant også ut at nivåene av flere inflammatoriske proteiner sank. Et eksempel er proteinet, interleukin 6, som har vært knyttet til revmatoid artritt, type 2 diabetes og kronisk stress.
Dette forteller at vi kan endre immunstatusen ved å ta i bruk mikrobiota-målrettede dietter, og slik redusere betennelse i kroppen.
Mangfoldet av mikrober stabilt i fiberrikt kosthold
Deltakerne i den andre gruppen hadde andre effekter på mikrobiomet og immunsystemet. Blant dem som spiste en fiberrik diett, med belgfrukter, frø, hele korn, nøtter, grønnsaker og frukt, fant de ingen reduksjon av de 19 inflammatoriske proteinene . Mangfoldet av tarmmikrober forble stabilt. Forskerne hadde forventet at det høye inntaket av fiber ville ha en gunstigere effekt og øke mangfoldet av bakterier i mikrobiomet. Dataene tydet på at økt fiberinntak alene over en kort tidsperiode holder ikke til å øke mangfoldet av mikroorganismer i tarmen.
Det finnes god dokumentasjon på at kostholdet former mikrobiomet (tarmfloraen), noe som igjen kan påvirke immunsystemet og den generelle helsen. En fattig tarmflora, en tarm med lavt innhold av mikrober, har lenge vært knyttet til blant annet fedme og diabetes.
Høyfiberdietter har vært assosiert med lavere dødelighet. Nå viser det seg at inntak av fermentert mat kan bidra til å redusere risikoen for diabetes, kreft og kardiovaskulær sykdom ytterligere.
Lyst å lære mer om fermentert mat? Bli med på onlinekurs.
Mangel på fibernedbrytende mikrober
Større fiberinntak kan føre til høyere innhold av karbohydrater i avføringen hvis fiber ikke brytes ned fullstendig. Dette kan være fordi mikrobiomet hos mennesker i den industrialiserte verden ofte mangler mikrober som bryter ned fiber.
Sannsynligvis ville et høyere inntak av fiberrike matvarer over tid økt muligheten for at mikrobiotaen kan klare å tilpasse seg økt innhold av fiber i kosten. For å øke andelen fibernedbrytende bakterier i tarmen, kan tilskudd av mikrober som bryter ned fiber for å øke mikrobiomet kapasitet til å bryte ned karbohydratene, også være et alternativ. Fekal transplantasjon er en velkjent metode (forklaring i slutten av artikkelen), og forskere spår også at mikrobiom fra friske donoer vil kunne tas i kapselform en gang i fremtiden. Forsker Tore Midtvedt har i flere år jobbet for å få slike kapsler, som han kaller Det brune bergenske gullet, på markedet. Dere kan høre et intervju med Midtvedt her.
Forskningen ønsker videre å undersøke om inntak av fermentert mat kan redusere betennelse eller forbedre andre helsemarkører hos pasienter med immunologiske og metabolske sykdommer, samt gravide og eldre mennesker. Kan mikrobiota-målrettet mat kan være en løsning for å bekjempe den overveldende økningen i kroniske inflammatoriske sykdommer?
Studien ble publisert online 12. juli i Cell. Justin- (PhD, en førsteamanuensis i mikrobiologi og immunologi) og Erica Sonnenburg (PhD, seniorforsker innen grunnleggende biovitenskap, mikrobiologi og immunologi) og Christopher Gardner er co-seniorforfattere. Hovedforfatterne er Hannah Wastyk , en doktorgradsstudent i bioingeniørfag, og tidligere postdoktor Gabriela Fragiadakis, PhD, assisterende professor i medisin ved UC-San Francisco.
Fekal transplantasjon: tarmbakterier fra friske personer installeres for å behandle tilstanden. FMT har blitt utført i flere studier hos pasienter med IBS, men med ulike resultater. Virkningen varierer fra liten til en betydelig endring i helsetilstanden. Både donor, mengden avføring som føres inn og hvor i fordøyelsessystemet det settes inn varierer sterkt mellom de ulike studiene.
