Bihulenes betydning for helse og livskvalitet

Noter *bihuler* i søkefeltet, og kun elendighet er resultatet. Bihulene har et dårlig rykte. Det er synd, for bihulene har enorm betydning for helse og livskvalitet.

Vi ofrer ikke bihulene særlig oppmerksomhet, før vi ev. får problemer. Hvorfor trenger vi disse luftfylte hulrommene som finnes i ansiktsknoklene i kraniet, med sine forbindelser til nesehulen og nesesvelgrommet? Hvorfor har vi slike komplekse skjelettstrukturer i bihulene? Vi har to frontale bihuler som ser ut som havskjell. De går bakover i hodet, og er lommer som fylles med luft. Luften varmes opp og gjør det mulig for mikrobiomet å tilegne og hente genetisk informasjon og læring fra mangfoldet, biodiversiteten som kommer utenfra. Hvorfor har vi dem? Svaret er i mikrobiomet. Vi puster 20- 30 ganger i minuttet – det er starten på livet. For hver gang vi puster inn, laster bihulene ned informasjon som blir kommunisert videre i kroppen, til immunforsvaret.

Bihulene, sinus, blir utviklet tidlig på fosterstadiet.¹ De fleste av oss har fire par bihuler, noen har store og andre har små:

• pannebihulene – ligger i pannebeinet over øyehulene

• kjevebihulene – ligger i hvert overkjevebein

• silbeinscellene – ligger i bunnen av hjerneskallen over nesehulen

• kilebeinshulene – ligger i bunn av hjerneskallen, i kilebeinet som danner taket i nesesvelgrommet

I det store medisinske leksikon står det at de ikke kjenner sikkert bihulenes funksjon, men at de reduserer vekten a hodets knokler. Det er en merkelig måte å si det på, for knoklene veier det de veier uansett hvor de måtte befinne seg. Leksikonet er ikke oppdatert på den viktigste funksjonen, at de er habitat, bosted for bakterier, sopp, parasitter. Vi har en mikrobiota i bihulene, og dette er den øverste delen av mikrobiomet i menneskekroppen.

Bihulene er hjem for mikroorganismer

Innvendig dekkes bihulene av slimhinner, og de går dypt inn i nesehulen. I slimlaget lever mikrober i et habitat, en mikrobiota hvor alle har sine viktige oppgaver. Målet er at kropp og sinn skal ha det bra og fungere optimalt. Friske mennesker har et mikrobiom i balanse også i bihulene.

Slimlaget beskytter ved at det fanger opp støv, mikrober og virus (genetisk informasjon) fra luften rundt oss. Slimet blir konstant transportert ut i nesehulen av flimmerhår. Bihulene er en del av forsvaret vårt. De passer på å fjerne forurensinger fra luften vi puster inn, før luften flyttes videre mot de nedre luftveiene. Det er viktig at bihulene har god plass.

Svekket slimhinnelag gjør oss mer utsatt for bakteriell infeksjon og gir grobunn for inflammasjon og kronisk sykdom. Endring av mikrobiell sammensetning vil forstyrre det lokale økologiske landskapet og svekke immunforsvaret også i bihulene. Sykdomsfremkallende mikrober kan finne veien videre til luftveier og i tarmen. ² I tarmen engasjeres immunforsvaret, men forstyrrelser i mikrobiotaen kan bidra til forverring av inflammatorisk kronisk sykdom. Godarta mikrobielle samfunn kan på grunn av forstyrret mikrobiom, bli inflammatoriske, ved at de tillater overvekst av patogener. Det viser seg at dysbiose i mikrobiotaen som befinner seg i bihulene, sinus, er assosiert med CRS-patogenese. Et fattig mikrobiom med tap av mangfold sammenlignet med friske. ³

Lagrer informasjon

Bihulene lager informasjon, som blindtarmen gjør. Det er reservelager, databank for mikrobiotaen, for mikrobiomet. Bakterier, sopp, virus blir kopiert og videresendt videre til der kroppen har behov. Bakteriene finner sin plass. Bihulene har hukommelse av biodiversitet, for hva vi blir disponert for. Mikrobiomet i bihulene kan gjenbefolke arter i luftveier, om de er forsvunnet. Kroppen er genial. Vi klarer når vi er syke, og tar ofte en pille i stedet for å være tålmodig, vente til kroppen har fått ordnet opp på egen hånd, på best mulig måte.

Pust beriker mikrobiomet

Når vi går langs sjøen, i skog og fjell, introduserer vi oss for naturen og beriker økosystemet i nese- og bihuler. Pusten gir oss mengder av informasjon som kroppen, via bihulene, laster ned i kroppens miljø. Helsen vår starter med biodiversiteten i hvert eneste pust. For hvert dyppust, øker bihulenes kontakt med mikrobiomet. Vi kommuniserer med andre, med våre omgivelser med pusten vår. Vi deler genetisk informasjon.

Formen på beinstrukturen, som et skjell, leder luften videre og varmer samtidig opp kald luft. Luften når raskt kroppstemperatur og har 100 % relativ fuktighet når den når alveolene i lungene. [[4] ](#_edn4)

Inneklima kan påvirke pusten og mikrobiomet. Hvor mye gass har dere i huset? Har dere aircondition eller naturlig luft? Hvilken kvalitet er det på luften i bilen og ellers hvor du oppholder deg? Er du omgitt av mye plastikk (tenk innendørs fotballhaller), møbler som avgir gasser og lignende?

Stemmens klang og styrke

Sammen med munnhulen, nesehulen og svelgrommet fungerer bihulene som resonatorer for stemmebåndenes svingninger og spiller nok en rolle for stemmes klang og styrke. Å synge kan forandre mikrobiomet. Den dynamiske resonansen i bihulene får trening, musklene styrkes. Om du slutter å gå, så mister du beinstruktur i beina. Slutter du å bruke stemmen, mister du beinsubstans i nesehulen og bihulene. Slik sett har de som prater mye kanskje sixpax i bihulene? Snakker vi i halsen, så mister vi vår evne til å kommunisere, for kommunikasjon vibrerer i pannen.

Bihulebetennelse – årsak til allergi, mage- og tarmproblemer

SIBO (small intestine bacterial overgrowth) er bakterieovervekst som oppstår i tynntarmen. Årsaken er ofte mikrober som normalt finnes i tykktarmen, befinner seg i tynntarmen der de ikke hører hjemme. Symptomer kan være magesmerter, og diaré, dårlig opptaksevne av næringsstoffer. Det sies at minst halvparten av pasienter med irritabel tarm syndrom har SIBO.

Det mange ikke er klar over, er at også dysfunksjonelle bihuler, lekk nese, kan forårsake overvekst av mikrober i tynntarmen. Ved tette bihuler puster vi mer gjennom munnen. Mucosa, slim med uønskede bakterier fra bihulene når magen. Tarmen sliter når bakteriene havner på feil plass. Plager som gass, reflux er ofte resultat av dette.

Det sier seg selv at det å spraye nesen med steroider, skader mikrobiomet i bihulene. Ulike nesesprayer behandler symptomer for allergi og er kortsiktig. På lang sikt skaper det enda større tap av mikrober da nasale slimhinner, mucosa, taper enda flere mikrober, og vil slite med mer alvorlig dysbiose. Barrieren blir ødelagt og forurensing kan oppnå direkte kontakt med immunforsvaret vårt. Bihulene lekker – leaky sinus eller leaky nose, som de også kaller det. Hvilken effekt PCR-testene hatt på bihulenes mikrobiom, har vi ikke kunnskap om.

Ved å ta tiden til hjelp, vil som oftest bihulene reparere seg selv. Det er et intelligent barrieresystem. Fjernes barrieren av medikamentbruk, blir vi mer utsatt for luftveisinfeksjoner. Resultatet er ødelagt relasjon til vårt økosystem, mikrobiom både i bihulene og i andre deler av kroppen.

*Jeg får ikke offentlig tilskudd for å drive opplysningsarbeid.

Vil du støtte arbeidet mitt?

Vipps: 792562*

Folkehelse helse immunforsvar mikrobiom mikrobiota tarmflora

Kilder og referanser

1. [1]
   Annie S. Lee et al. Ento Key. 2020 : Nasal and Paranasal Sinus Anatomy and Embryologyhttps://entokey.com/nasal-and-paranasal-sinus-anatomy-and-embryology/
2. [2]
   Do-Yeon Cho et al. 2020: The microbiome and chronic rhinosinusitishttps://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC7154041/
3. [3]
   Michael T. Wilson et daniel L. Hamilos. 2014: The nasal and Sinus Microbiome in Health and Diseasehttps://link.springer.com/article/10.1007/s11882-014-0485-x
4. [4]
   Jens Geiseler et Julia Fresenius. 2011: Physiology Humidification: Basic Conceptshttps://link.springer.com/chapter/10.1007/978-3-642-02974-5_1