Bakteriene er våre venner

Mennesket har omtalt bakterier som farlige og smittsomme. Det er kanskje grunnen til at bakterier har et dårlig rykte? Det er på høy tid å inngå fred med våre venner, bakteriene. For mennesker + mikrober = gjensidig avhengighet

Bakterier kan leve i alt fra varmt til kaldt miljø, under vann eller jord, og i oss mennesker. Millioner av bakteriene lever i symbiose med mennesker. Det vil si at vi lever tett på hverandre og påvirker livene til hverandre. Vi har begge nytte av samspillet og har utviklet en gjensidig avhengighet. Det er like mange tarmbakterier i 1. gram avføring, som det finnes mennesker på hele jorden. Kun 1 % av bakteriene har vi klart å dyrke i laboratoriet, resten, 99% vet vi svært lite om. Rundt 10000 ulike arter av mikroorganismer i det menneskelige tarmkanal er gjort rede for, og det vi vet er at vi kan ikke leve uten.

Tidligere har det vært tradisjon å dele bakteriene inn i gode bakterier, de som er nyttige og livsnødvendige, og dårlige bakterier som gir sykdom og forstyrrelser i kroppen. Ny kunnskap viser at det er misvisende å dele inn bakteriene i to grupper som dette, da vi har bruk for så og si alle bakteriene. Bakteriene er i utgangspunktet ikke farlige, de kan bli det om de føler seg truet eller havner på feil plass. Om bakterier er skadelig eller ikke, er derfor avhengig av beliggenhet, beliggenhet, beliggenhet, samt hvor mange de er.

Bakteriene som kan forårsake sykdom, blir holdt under kontroll av andre arter. E.coli og Salmonella, som er kjent for å forårsake matforgiftning, lever og er normalt holdt øye med og kontrollert av andre bakterier. Melkesyrebakterier med sine ulike arter laktobaciller, hindrer for eksempel vekst av sopp og andre bakterier ved å gjøre omgivelsene sine surere. Gule stafylokokker kan leve på overflaten av huden uten å skade oss, men om de trenger gjennom forsvaret i huden og inn i kroppen, kan de medføre alvorlig sykdom. Et annet eksempel er H. pylori (Helicobacter pylori), en bakterie som beskytter mot kreft i spiserøret. Men den samme arten kan forårsake ulceriøs collit, til og med kreft.

Derfor, i stedet for å kalle en bakterie god eller dårlig, så må vi se på dem som vanligvis gode eller verken eller. Bakterier er våre hjelpere som må bosettes der de trives best og gjør den jobben de er tenkt å gjøre. Flere bakteriearter lever som kommensaler, de er nøytrale. ¹

Når bakterier produserer toksiner

Bakteriene er i konkurranse om maten. De passer på hverandre, og kan opptre truende overfor hverandre og produserer toksiner som hemmer eller dreper andre mikrobearter. Endotoksiner er giftige stoffer bakteriene produserer som er skadelige for oss. E.colibakterien er en av de bakteriene som kan skade om de er på feil plass. Giftstoffene befinner seg i bakterieveggen og frigjøres når bakteriene dør. Har du en tarm som lekker, kan disse giftstoffene komme over i blodet og føres rundt i kroppen og ramme organer.

Endotoksiner fra bakterier kan få cellene til å frigjøre cytokiner som kan blant annet gi diaré og betennelser, forgifte blodet og ødelegge vev. ² Det er ikke bare tarmen som lekker, men også blod/hjernebarrieren. Toksiner kan også passere inn i hjernen, noe som kan gi migrene, hukommelsestap, inflammasjon i hjernen som demens og Alzheimer.

*Vil du støtte arbeidet mitt?

Vipps: 792562*

Miljøfaktorer

For å kunne gjøre tiltak for å øke forekomsten av enkelte nyttige bakterier, og bakterier det er mangel på, er det viktig å vite hvilke forutsetninger som skal ligge til grunn for formering og vekst:

• temperatur

• pH

• vannkvalitet

• tilgang på oksygen

De fleste bakterier dør når temperaturen blir over 60 grader, da koagulerer proteinene og enzymene slutter å virke (inaktiveres). Tidligere varmet de opp melken (pastaurisering) opp til 62 grader i 30 minutter. I dag varmes den opp til 74 i kun 20 sekunder. Alle bakterier blir tatt livet av. Dessverre ikke bare de som kan gjøre oss syke, men også bakteriene vi trenger.

I dypfryser skjer det ingen formering, bakterieveksten stoppes. Mange tåler nedfrysing til -20° C. Det finnes bakterier som tåler pH under 2, og andre som tåler pH over 11. De fleste har optimale vekstforhold under pH mellom 6 og 8. Huden har pH på rundt 5,5. I vaginalslimhinnen er pH mellom 3-4. I mageslimhinnen er pH ofte under 2, noe som er for surt for de fleste mikrobene. Mange bakterier kan gjøre nytte av syrer og baser, og produserer også syrer og baser. Miljøet og pH verdien påvirkes av bakteriene.

Ulike arter

De to største gruppene av tarmbakterier heter Firmicutes og Bacteroidetes. De utgjør 90% av innbyggerne i tarmen – og vi trenger begge gruppene for å få et mangfold av bakterier i magen. ¹ Firmicutes, som for eksempel laktobasiller, er ufattelig dyktige til å trekke ut all energi fra maten som går gjennom fordøyelseskanalen. Bacteroidetes har mer spesialisert seg på komplekse karbohydrater og fibre i planter og korn.

Når vi spiser lettraffinerte og søte matprodukter mater vi Firmicutes. Disse bakteriene roper alltid på mer, og blir de mange nok, styrer de også menneskets metabolske gener. De kan ha en negativ påvirkning på stoffskiftet og DNA – slik at kroppen vil spare på energien. Dominans av bakteriene Firmicutes er ofte en biomarkør for fedme. Derimot øker fiber og komplekse sukkerarter opp antallet Bacteroidetes. I og med at det kun er bestemte arter av bakterier som kan produsere smørsyre av kostfiber, så er kroppen avhengig av å ha disse i tarmen. Når bakteriene fermenterer karbohydrater i tykktarmen, dannes det ulike gasser som H₂, CO₂ og CH₄. Disse gassene er ganske luktfrie og et godt tegn på alt fungerer som det skal. Det er normalt å prompe litt. Omtrent 10% fermentering blir gjort om til gass, 40% til bakteriemat og 50% til ulike fettsyrer. Disse fettsyrene er eddiksyre/acetat, smørsyre/ butyrat, melkesyre og propionsyre. Mesteparten av syrene blir produsert i tykktarmen, rundt 1000 ganger mer enn i andre deler av kroppen.

Mengde av de ulike arter er forskjellig fra person til person og avhengig blant annet av hva vi spiser. Ingen er like, men bakteriefloraen kan røpe noe om hva du spiser: Bacteroides er assosiert med protein- og fettrikt kosthold. Prevotella er assosiert med karbohydratrikt kosthold. Bakteriefloraen er ulik på ulike deler av kroppen. Huden er dominert av gram-positive bakterier. Skjeden har flest bakterier fra slekten er laktobaciller, rundt 96%, og munnen har en komplekst og heterogen mikrobiota.

Kilder og referanser

1. [1]
   Institutt for biovitenskap: mikrobiomhttps://www.mn.uio.no/ibv/tjenester/kunnskap/plantefys/leksikon/m/mikrobiom.html
2. [2]
   Takk for maten. 2023: Mirkobiomet del 5: Hvorfor lekk tarm gjør oss sykehttps://takkformaten.biz/2023/02/02/mikrobiomet-del-5-hvorfor-lekk-tarm-gjor-oss-syke/
3. [3]
   Fabien Magne et al. 2020: The Fimicutes/Bacteroidetes Ratio: A Relevant Marker of Gut Dysbiosis in Obese Patients? https://pmc.ncbi.nlm.nih.gov/articles/PMC7285218/