Aluminium hører ikke hjemme i menneskekroppen

Aluminium er et giftig metall som ikke hører naturlig hjemme i menneskekroppen, men som vi utsettes for gjennom mat, drikke, vaksiner og produkter som aluminiumsfolie, bakeformer og kjøkkenredskaper. Det brukes også som tilsetningsstoffer i matvarer, for eksempel som antiklumpemiddel i salt.

Aluminium er ustabilt i møte med både syrer og baser – og når du tilbereder mat i aluminiumsfolie, øker eksponeringen betraktelig. Studier viser at aluminiumkonsentrasjonen i kjøtt som stekes i folie øker med hele 89 – 378 %. ¹

Strukturen i epitelvevet i tarmslimhinnen forstyrres når aluminium hoper seg opp i slimhinnen. Dette svekker den mekaniske barrieren og gjør tarmen mer sårbar for inflammasjon. ² Samtidig påvirker immunbarrieren, aluminium aktiverer immunceller og kan utløse overreaksjoner i immunsystemet.  Også mikrobiomet forstyrres. Aluminium hemmer veksten av gunstige bakterier og gir grobunn for uheldige arter, noe som igjen svekker produksjonen av kortkjedede fettsyrer, særlig smørsyre, som er avgjørende for tarmhelsen.³, ⁴ ,⁵

Aluminium i injeksjoner

En annen kilde til aluminium er vaksiner, hvor metallet brukes som adjuvans – et stoff som skal forsterke immunresponsen. Aluminium har vært brukt i flere tiår, men nyere forskning viser at det ikke er biologisk nedbrytbart. Professor Peter C. Gøtzsche, grunnlegger av Cochrane Nordic, gjennomgikk i 2024 de randomiserte vaksinestudiene og konkluderte med at aluminium i vaksiner kan gi nevrologiske skader. Når mengden aluminium øker i HPV-vaksiner, øker også risikoen for alvorlige bivirkninger, særlig nevrologiske. Gøtzsche viste også at produsenten Merck feilaktig beskrev aluminium som «placebo» i sine forsøk, og at ingen av adjuvansene har vært testet mot et virkelig nøytralt kontrollstoff. Dataene han analyserte viste flere alvorlige hendelser i gruppen som fikk høyere aluminiumdose (3,3 % mot 2,6 %, p = 0,01), og flere tilfeller av nervelidelser som POTS og CRPS. Han konkluderte med at aluminium-adjuvansene ikke er inaktive, men aktivt toksiske, og at sikkerhetsdokumentasjonen fra både EMA og produsentene er misvisende. ¹

Særlig bekymringsfullt er det at det anbefales gravide, ettersom tungmetaller passerer morkakebarrieren og påvirker barnet på et kritisk tidspunkt under utviklingen.¹

Svekker kroppens evne til å bli kvitt giftstoffer

Aluminium havner i dårlig selskap med glyfosat som et av de mest skadelige stoffene for hjernen. Det forstyrrer reseptorer i cellemembranen, blant annet for insulin, hormoner og nevrotransmittere. Symptomer på aluminiumsforgiftning kan ligne både autisme, ADHD, Alzheimers og Parkinsons. Det kan forklare funn av forhøyede aluminiumsnivåer i hjernen hos personer med demens, autisme og multippel sklerose (MS).¹ Forskere som Christopher Exley har målt betydelig høyere aluminiuminnhold i hjernevev hos personer med disse diagnosene sammenlignet med friske kontrollgrupper. ²

Inhalering av aluminium over tid kan gi lungeskader, betennelse i lungesekkene og fibrose, og forverre sykdommer som astma. ³ Aluminium akkumuleres også i skjelettet, der det forstyrrer kaliummetabolismen og øker risikoen for osteoporose. ⁴ Det hemmer dessuten opptaket av jod og påvirker reseptorer for stoffskiftehormoner, noe som kan bidra til lavt stoffskifte.⁵

Også lever og avgiftningssystem påvirkes. Aluminium endrer tarmfloraen og belaster leveren via tarm-leveraksen. ⁶ Det hemmer kroppens produksjon av glutation, som er et av de viktigste stoffene for å nøytralisere frie radikaler og tungmetaller. Uten nok glutation svekkes evnen til å skille ut kvikksølv og andre giftstoffer. Mange tar derfor glutationtilskudd som støtte under avgiftning. Det beste er likevel å forebygge: å velge bort aluminiumsfolie og redskaper i kjøkkenet, unngå kosmetikk og medisiner som inneholder aluminium, og være bevisst på vaksiner og andre legemidler som bruker det som adjuvans.⁷

Et stikk utløser to immunresponser

I dette avsnittet har jeg hentet informasjon fra boken Crooked, Man-made disease explained, skrevet av Forrest Maready (2018).  I slutten av saken legger jeg ved tekst fra side 198-202 som jeg har oversatt til norsk.

Her er et lite resymé:

Vaksiner er designet på en slik måte at de aktiverer begge triggerne for immunaktivering samtidig: vevsskade og patogen invasjon.

Patognerer (i form av virus eller bakterielle komponenter av vaksiner), aluminium eller polysorbat 80 – injiseres – skaper en vevsskade (som stikk fra en kniv eller bitt fra en hund) fraktes til hjernen?

Det autonome nervesystemet, den hjernen som regulerer frykten, blir aktivert når du får en fysisk skade samtidig som du får injisert noe i blodet som er tilgjengelig for hvite blodlegemer. De flyter fritt i kroppen og kan potensielt ta opp og frakte toksiske stoffer direkte opp til hjernen. Injeksjonene inneholder ingredienser du absolutt aldri ville hatt i hjernestammen.

Gutter reagerer mer i fight/fligt modus – noe som merfører mer blod til hjernen.

De hvite blodlegemene er en del av immunsystemet som skal rydde opp, og sendes til steder i kroppen hvor det er betennelser. Når de hvite blodcellene inneholder toksiske stoffer, kan skaden forverres og gjøre oss sykere

Maready hevder at metaller som aluminium fra vaksiner tas opp av hvite blodceller og transporteres til skadede områder i hjernen, spesielt hjernestammen, etter mindre traumer eller betennelser. Dette skader nerver som styrer ansiktsmuskulatur (f.eks. facial nerve), og resulterer i skjeve smil eller øyeavvik (strabismus). Han peker på at dette ofte rammer venstre side av ansiktet, og at eldre bilder viser færre tilfeller før vaksinetiden.

**Vagusnerven rammes

Når hjernestammen blir rammet, rammes vagusnerven. Det er sentralt i det autonome nervesystemet – som også regulerer fordøyelsen – det som skjer automatisk i kroppen uten at du tenker over det.  Den mobiliserer også når fare oppstår.

I tillegg til fordøyelsen styrer også vagusnerven deler av hjerte, søvn, humør, frykt, oppførsel m.m.

Sammendrag av Forrest Mareadys hypoteser i «Crooked: Man-Made Disease Explained» (2018)

Forrest Maready, en amerikansk forfatter og forsker med bakgrunn fra film- og teknologibransjen, er kjent for sin nysgjerrighetsdrevne tilnærming til medisinsk historie og kontroversielle teorier. Han stiller ofte «ubehagelige» spørsmål som utfordrer etablerte narrativer, særlig rundt vaksiner, metalltoksisitet og kroniske sykdommer. I boken Crooked: Man-Made Disease Explained (full tittel: The Incredible Story of Metal, Microbes, and Medicine – Hidden Within Our Faces) utforsker han koblinger mellom moderne sykdommer og medisinske inngrep fra 1800-tallet. Boken er delvis en personlig reise etter at Maready la merke til økende ansiktsasymmetri (som skjeve smil eller misalignerte øyne) hos yngre generasjoner, noe han ser som et «skjult spor» av underliggende problemer.

Hovedhypotesen: «Crooked Theory» – Ansiktsasymmetri som tegn på systemisk skade.

Mareadys kjerneidé er at mange kroniske sykdommer stammer fra en usynlig, men synlig skade på hjernestammen (brainstem) og kraniale nerver, som manifesterer seg som ansiktsasymmetri (crooked faces). Dette er ikke en tilfeldig observasjon, men et diagnostisk «vindu» til bredere helseskader. Han argumenterer for at slike deformiteter har økt dramatisk siden 1800-tallet, og at de korrelerer med utbruddet av «metallisk medisin» (metallic medicine) – spesielt bruk av tunge metaller som kvikksølv og aluminium i medisiner og vaksiner.

• Årsak til asymmetri: Maready hevder at metaller som aluminium (fra vaksiner) tas opp av hvite blodceller og transporteres til skadede områder i hjernen, spesielt hjernestammen, etter mindre traumer eller betennelser. Dette skader nerver som styrer ansiktsmuskulatur (f.eks. facial nerve), og resulterer i skjeve smil eller øyeavvik (strabismus). Han peker på at dette ofte rammer venstre side av ansiktet, og at eldre bilder viser færre tilfeller før vaksinetiden.

Kobling til sykdommer: Metall, mikrober og medisinMaready «kobler prikkene» mellom metalltoksisitet, mikrobiell ubalanse og medisinske inngrep, og hevder at dette forklarer en eksplosjon av autoimmune og nevrologiske lidelser siden 1800-tallet. Han bruker historiske og vitenskapelige kilder for å støtte påstandene, men kritiseres for å være spekulativ og anti-vaksine-orientert.

Sykdom/tilstand

Mareadys hypotese

Eksempel på kobling

Autisme

Aluminium fra vaksiner skader hjernestammen, forstyrrer nevro-utvikling og immunrespons.

Økt forekomst siden vaksiner med adjuvanser; asymmetri som tidlig tegn.

Alzheimer's

Akkumulering av metaller i hjernevev fører til kronisk betennelse og nerveskade.

Historisk økning parallell med metallbruk i medisin.

Autoimmune sykdommer (f.eks. Crohns, revmatoid artritt)

Metaller forstyrrer tarmmikrobiota og immunsystem, utløser autoangrep.

Mikrober + metaller = ubalanse som sprer seg systemisk.

Kronisk utmattelsessyndrom (CFS)

Nevrotoksisitet fra metaller svekker energiproduksjon i hjernen.

Koblet til facial nerve-skade og generell asymmetri.

Kreft

Indirekte: Kronisk betennelse fra metall-mikrobe-interaksjoner fremmer cellevekst.

Bredere «moderne sykdom»-teori.

Han starter med «utbruddet av metallisk medisin» i 1800-tallets England (f.eks. bruk av kvikksølv i syfilisbehandling), som ifølge ham endret menneskets mikrobiom og immunsystem. Vaksiner med aluminiumadjuvanser (fra 1920-tallet) forsterker dette ved å injisere metaller direkte, noe som overbelaster kroppens evne til å danne granulomer (kapsler) rundt partiklene.

Mulige løsninger og implikasjonerMaready er ikke bare diagnostisk – han foreslår veier til heling, som fjerning av tunge metaller (f.eks. via chelatering) og restaurering av mikrobiom. Han advarer om at hvis hypotesene er sanne, kan det ha «enorme implikasjoner» for medisin og farmasi, inkludert revurdering av vaksiner.

Boken er skrevet som en fortelling, med fokus på nysgjerrighet fremfor dogmer, og Maready understreker at alle symptomer er kroppens forsøk på å kvitte seg med «inntrengere».

Her er utdrag fra boka:

DORSAL VAGALKOMPLEKSET

Jeg hadde blitt kjent med de tolv kraniale nervene og effektene deres dysfunksjon kunne ha på det menneskelige legemet, men ønsket å forstå hvorfor hvite blodceller som bærer toksiske metaller kunne gå dit.

Hvis aluminium faktisk ble fraktet til spesifikke steder på grunn av signaler fra immunaktiverings hendelser, hvorfor kraniale nerver?

Hvorfor var det immunsystemets signalering som hjalp til med det spesifikke området av hodet? Da jeg så gjennom noen tredimensjonale modeller av den menneskelige hjernen, slo noe meg – da jeg fulgte ruter av alle de forskjellige kraniale nervene jeg hadde studert – den 7., som får smilet ditt til å bli skjevt, den 3., 4. og 6., som får øynene dine til å krysse, og fra de 8., 9. og 10. kraniale nerver – alle av disse fibrene oppsto fra det samme stedet i hjernestammen.

Jeg åpnet mitt anatomihefte for å se nærmere på den delen av hjernen og fant dem merket – Pons og Medulla Oblongata, primitive deler av hjernen hvis design er avgjørende for overlevelse og fortsatt er til stede selv blant reptiler.

All overlappingen jeg hadde sett – barn med apraxi¹ som også viste 7. kranial nerve palsi, en kvinne med Dyspraxi² som også hadde 7. kranial nerve palsi, barn med autisme som hadde strabismus forårsaket av 3. eller 6. kranial nerve palsi, babyer med torticollis som også viste 7. kranial nerve palsi og krokete smil – blant alle disse forskjellige menneskene, med en stjernehimmel av ulike kraniale nerve palsier, og nå ble det tydelig hvorfor. All av dette skjedde på samme sted – en del av hjernen så liten at du nesten kunne passe en pingpongball inni.

Et viktig område der noen av disse kraniale nervene oppstår har et spesielt navn, det dorsale vagalkomplekset. Dette området av hjernestammen inkluderer kilden til den 10. kraniale nerve, vagusnerven.

Komponenter av ditt autonome nervesystem, som styrer deler av ditt hjerte, din respirasjonsrate, dine tarmfunksjoner og en rekke andre ting som skjer automatisk, uten at du bevisst tenker over det.

Bortsett fra funksjonen av ditt hjerte, fordøyelsen og pusten, tjener det dorsale vagalkomplekset en annen viktig funksjon – det hjelper kroppen din med å mobilisere kroppen din i tilfelle fare.

Det kan dirigere blod vekk fra mage-tarmkanalen – selv skaffe blod fra under huden – og dirigere det til skjelettmusklene.

Det kan forberede lungene dine for økt effektivitet. Det kan til og med øke hjertefrekvensen og utvide øynene dine – alt i forberedelse til å håndtere en forestående trussel.Det var noe med dette spesielle området og de kraniale nervekjernene som omgir det som virket å bli skadet ofte.

Fra krokete ansikter til sekundære trekk ved autisme, hvis det var problemer hos noen som kunne tilskrives metalls toksisitet, var det en god sjanse for at det oppsto her.

¹ Taleforstyrrelse

² Bevegelseskoordinasjonsforstyrrelse

Et åpenbart spørsmål begynte å formes– hvorfor noen av våre mest viktige kraniale nerver ser ut til å være steder for hyppig skade ved metaller injisert inn i kroppen vår, og hvorfor?

Hvis det var aluminium som forårsaket skaden, og aluminiumholdige hvite blodceller kun reiste til spesifikke steder de ble signalisert til av immunsystemet – hvorfor det dorsale vagalkomplekset? Hvorfor signaliserte immunsystemet om hjelp der, og ikke andre steder i kroppen?

Selv om jeg til slutt oppdaget tre grunner til at immunsystemet signaliserte om hjelp i det dorsale vagalkomplekset, kom de to første sammen da jeg studerte vagusnervens rolle i det inflammatoriske systemet.

Vagusnerven er omtrent 20 % motoriske nerver. De resterende er sensoriske og sender all den tid de mottar input fra perifere organer rundt i kroppen. Informasjonen fra disse inputene er spesifikk for kraniale nervekjerner i hjernestammen for ulike grunner, mest på grunn av hvilken viktig informasjon de gir om helsetilstanden din.

En 2009-studie demonstrerte hvordan kronisk tarmbetennelse kan negativt påvirke nevroner innenfor det dorsale vagalkomplekset.

En lignende studie i 2003 viste betydelig aktivering av immunsystemet, mikroglia, etter at kolitt med vilje var indusert i dyrene de studerte. Kombinert med den tidligere studien som anerkjente signifikant MCP-1 immunsignalering i hjernen etter at inflammasjon ble produsert i leveren, ga denne vitenskapelige forskningen et klart bilde av to veier der det dorsale vagalkomplekset kan bli immunaktivert: patogen invasjon og vevsskade.

Andre studier peker på denne spesifikke utløseren – noe som kalles den inflammatoriske responsen – en refleks hendelse som skjer i et spesifik del av din hjerne når din kropp oppdager invasjonen av en fremmed inntrenger eller fysisk skade på ditt vev.

Ikke overraskende så ble jeg forbløffet – begge disse utløserne skjer på samme tid som du får et stikk.

Patogener invaderer kroppen din i form av virus eller bakterielle komponenter av vaksinen, for ikke å nevne de andre ingrediensene som aluminium eller polysorbat 80. De fleste vaksiner krever en injeksjon, noe som kan betraktes som et vevsskade, liten kanskje sammenlignet med et stikk fra en kniv eller et bitt fra en hund, men likevel – begge utløserne er der, hver gang du får et stikk.

Tidspunktet for dette plaget meg spesielt. Direkte etter en injeksjon, inneholder de hvite blodcellene aluminium som flyter fritt rundt i kroppen din, klar til å gå hvor som helst de blir etterspurt..

Hvis patogen invasjon og vevsskade skjedde mye senere, ville det samme aluminiumet sannsynligvis være mindre tilgjengelig inne i muskelvev eller granulomer kroppen din dannet rundt dem for å beskytte seg selv.

Som tilfellet er, blir vaksiner administrert på en slik måte at de aktiverer begge triggerne for immunaktivering i det dorsale vagalkomplekset – og mange av dem introduserer samtidig akkurat de ingrediensene du aldri ville ønske å få transportert til akkurat dette området i hjernen din.

Det virket som den perfekte forbrytelse – som om noen hadde bevisst designet denne hendelsen for å forårsake nevrologisk skade. Etter å ha sett utviklingen i barndoms nevrologiske lidelser over de siste tjue årene, kunne jeg nesten ikke tro at de ikke var høyere.

Da jeg lærte at disse to spesifikke hendelsene ble nevnt som immunaktiveringsutløsere, var svaret klart – dette var grunnen til at det dorsale vagalkomplekset fikk så mye skade. Dette var hvorfor kraniale nerverproblemer var så vanlige.

Den mest sannsynlige grunnen til at nevrotoksiner som forårsaket kraniale nerveskader ble introdusert på en slik måte at kroppen praktisk talt ba om det for å ødelegge den delen av hjernestammen som kontrollerte ansiktet ditt og øynene dine. Men også andre deler – tarmene dine, humøret ditt, hørsel, smak, og lukt. Evnen til å sove godt, evnen til å konsentrere seg, og se og lukte riktig.

All denne sykdommen assosiert med kraniale nerver kunne tilskrives denne ene handlingen – en injeksjon av aluminium. Jeg tenkte tilbake til de tidlige sakene til Charles Bell og de ulike kraniale nervepalsier som begynte å dukke opp tidlig på 1800-tallet.

De mottok massive doser av kvikksølv sammenlignet med aluminiumet vi fikk i oss, men det var inntatt, ikke injisert.

Kroppen var i stand til å filtrere det meste ut. Men den største forskjellen var at metallene ble administrert i piller og pulver, ofte etterfulgt av en drikke for å døyve den vonde smaken.

De ble ikke injisert. De hadde ikke patogen invasjon, og de hadde ikke vevsskade. I motsetning til oss, signaliserte ikke deres dorsale vagalkompleks om hjelp fra hvite blodceller (som vi antar ville ha inneholdt kvikksølv)

De hadde så mye metall toksisitet at det var uunngåelig at kraniale nerveskader ville skje – muligens senere, under en sykdom eller etter å ha fått en hodeskade.

Den resulterende inflammasjonen ville ha fanget opp noen av disse hvite blodcellene som inneholdt kvikksølv og generert den samme effekten – ikke bare krokete smil og skjelende øyne, men alle de andre kraniale nervesymptomene vi ser i dag.

Mangel på patogen invasjon og vevsskade er grunnen til at krokete ansikter sjelden sees i tidlige daguerreotyper og tinn-type bilder.

Kraniale nerveskader var der, men det var sjeldent. Det var den samme årsaken – nevrotoksiner i form av medisinske metaller, men den inflammatoriske refleksen som ville signalisere kvikksølvet mot det dorsale vagalkomplekset var manglet.

Som jeg nevnte, er det en tredje grunn til at kroppen skaper immunaktivering innenfor det dorsale vagalkomplekset. Denne skremmende oppdagelsen ville hjemsøke mine forsøk på å sove i flere dager. Hvis det viser seg å være sant, har vi et mye større problem å håndtere enn jeg trodde.