*Jeg fikk nylig tilsendt en samtale mellom en mor og AI om temaet adjuvanser i vaksiner. Moren spurte: Kan kombinasjonen av peanøttprotein og aluminium-adjuvans gi livsvarig allergi mot peanøtter?
Mange foreldre merker tidlig at barnet er mer sårbart for ytre påvirkninger – på mat, miljø eller stress. Slike barn har ofte en kropp som overreagerer og havner lettere i ubalanse. De omtales som genetisk følsomme, og innen medisin: genetisk disposisjon for hypersensitivitet
Når vaksiner settes intramuskulært, er det ikke bare selve antigenet (virus- eller bakteriedelen) som injiseres i kroppen. For at immunsystemet skal reagere kraftigere, tilsettes det adjuvanser – stoffer som aluminiumsalter, squalene eller nyere emulgatorer (AS03, MF59). Det påstås at hensikten er å stimulere kroppen til å svare med en sterkere antistoffrespons (TH2-respons) i håp om en mer langvarig immunitet. Hensikt er ikke det samme som dokumentert virkning, og det sier ingenting om at effekten er trygg eller ensidig positiv. Det finnes mekanistisk grunnlag (aluminium → Th2-svar → IgE → allergi) og indirekte bevis som blant annet økt forekomst av allergier/IBS.
Problemet er at hos genetisk følsomme personer, og personer fra familier hvor det er genetisk sensitivitet, kan dette slå feil. Studier på dyr, blant annet i Norge, har vist at kombinasjonen av proteiner (som melk) og aluminium kan trigge økt IgE-produksjon – altså utvikling av allergi. Overført til mennesker kan det bety at en barnekropp som samtidig eksponeres for peanøttprotein eller andre vanlige allergener, kan utvikle livslang allergi. Barnet er særlig utsatt i perioder der immunsystemet er ekstra sårbart.
Hvem er genetisk følsomme?
- Barn fra familier og slekt med mye allergi, astma, eksem eller matintoleranse
- Barn med lys- og lydsensitivitet, migrene, fordøyelsesplager eller lavt immunforsvar
- Barn som reagerer sterkt på klær, ull, sømmer, lukt eller stress
- Barn med mage- og tarmproblemer – i Norge har over 600 000 personer IBS, mange av dem unge. IBS, lekk tarm og matoverfølsomhet er klare tegn på sensitivitet og et sårbart mikrobiom.
Det finnes også en sammenheng mellom nevrodivergente tilstander (ADHD, ADD, autisme, Tourette) og det vi her omtaler som hypersensitivitet. Det er viktig å se på om slekten har genetisk sensitivitet, om barn fra familie som har genetisk sensitivitet ikke virker ha det før vaksinasjon, er sannsynligheten stor for denne sensitivitet øker hos barnet etter injisering.
Når vaksinen treffer tarmen
Immunsystemet er tett knyttet til mikrobiomet – rundt 70–80 % av immuncellene sitter langs tarmveggen. Når en adjuvans (som aluminium) stimulerer immunsystemet, skjer det samtidig noe i tarmen. Hvis immunresponsen forskyves mot økt IgE og TH2-aktivitet, kan det påvirke hvilke bakterier som får leve og trives.
Adjuvanser kan derfor påvirke mikrobiomet, økosystemet av bakterier som beskytter slimhinner, regulerer immunsystemet og styrer inflammasjon. Når dette forstyrres kan barnet utvikle ny sensitivitet, selv om det i utgangspunktet ikke var tydelig sårbart. Det er derfor en sannsynlighet for at vaksiner i seg selv kan utløse sensitivitet hos ellers friske barn.
Hos mennesker med IBS eller andre mage–tarm-plager kan slike immunpåvirkninger gjøre en allerede sårbar balanse i mikrobiomet enda mer ustabil.
Tallene tyder på at en stor andel unge i dag lever med overfølsomhet – enten i form av allergier, intoleranser, IBS, astma, eksem eller nevrodivergente trekk som ADHD og autisme. Dette betyr at genetisk og immunologisk sensitivitet ikke lenger gjelder en liten gruppe, men en betydelig del av befolkningen.
Når årsak og virkning tåkelegges
Vaksiner gis ofte i flere omganger. Når bivirkninger oppstår uker eller måneder senere, kan myndighetene hevde at årsaken ligger i «barnets genetiske disposisjon» – ikke i vaksinen. Dette er et godt eksemepel på plausibel benektelse.
Men: miljøpåvirkning kan endre genuttrykk. Adjuvanser kan forstyrre mikrobiomet, og tarmfloraen påvirker igjen genene gjennom epigenetiske mekanismer. Å skylde på at barnet alltid var «genetisk disponert» er derfor en forenkling som overser at det er miljøet – inkludert vaksiner – som kan ha endret barnets sårbarhet.
Et tema helsestasjonen må ta på alvor
Det er problematisk at helsestasjoner sjelden snakker om risikoen ved adjuvanser slik at foreldre ikke kan ta et informert valg. Følgende bør være selvsagte tema i møte mellom foreldre og helsestasjonen:
- Vaksiner er frivillige, ikke tvang.
- Genetisk sensitivitet i slekten/familien til barnet.
- Barn med sensitivt immunforsvar, mage/tarmplager eller allergitendens bør vurderes særskilt.
- Helsestasjonen bør snakke åpent med foreldre om risikoen ved adjuvans – spesielt hos barn som allerede viser tegn på sensitivitet, men at vaksiner i seg selv også kan utløse sensitivitet hos i utgangspunktet friske barn.
Det minste vi kan kreve, er åpenhet og reell informasjon slik at foreldre får mulighet til å ta et informert valg. Når over en halv million nordmenn allerede lever med IBS og allergier øker dramatisk, er det uansvarlig å late som om adjuvans er risikofritt.Helsemyndighetene og hver enkelt medarbeider på helsestasjonen må finne seg i å bli vurdert ut fra den reelle effekten vaksinering har på folkehelsen og ikke hensikten av det de omtaler som vaksinering.
Jeg vil også si at personlig mener jeg enhver intramuskulær injeksjon som settes i den hensikt å påvirke immunsystemet er en dum idé. I så måte er spørsmålet om adjuvanser irrelevant, for vi trenger dem ikke.
Kilder
- Todd d Terhune et Richard C Deth. 2012: How aluminum adjuvants could promote and enhance non-target IgE synthesis in a genetically–vulnerable sub-population
https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/32302416/
- Katrine Lindholm Bødh et al. 2020: The use of aluminium hydroxide as adjuvant modulates the specific antibody response–A brown Norway rat study with native and denatured covs milk allergens
https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/32302416/
- Bo Wang et al. 2022: Dietary aluminium intake disrupts the overall structure of gut-microbiota in Wistar rats
https://pmc.ncbi.nlm.nih.gov/articles/PMC9632190/?utm_source=chatgpt.com
- Rong Feng et al. 2024: Aluminium-induced oxidative stress promotes changes in the structure of the gut microtiota and liver deficiency
https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/39224282/
- Vinu Arumugham. 20165: Evidence that Food Proteins in Vaccines Cause the Development of Food Allergies and Its Implications for Vaccine Policy
https://www.longdom.org/open-access/evidence-that-food-proteins-in-vaccines-cause-the-development-of-food-allergies-and-its-implications-for-vaccine-policy-12461.html
Liker du det du leser?
Meld deg på nyhetsbrevet og få innlegg som dette i innboksen din.