Vårt fantastiske immunforsvar

  • Skrevet av Margit Vea
  • 14. desember 2020

Har vi glemt hvor fantastisk immunforsvaret er? Du kan gjøre mye selv for å bevare god helse. Kunnskap om hvordan immunforsvaret fungerer er nyttig og viktig i denne sammenhengen.

Jeg har hatt planer om å skrive en sak om hvordan immunforsvaret vårt fungerer. For litt siden leste jeg flere innlegg  Silje Molvær hadde lagt ut på facebook. På en enkel og forståelig måte forklarer Silje hvor fantastisk immunforsvaret er designet. Takk til Silje som samlet stoffet i innleggene til følgende bloggsak. God lesning!

—–

Gjesteblogger: Silje Molvær

Immunforsvaret vårt er et av de mest fantastiske kreasjoner i menneskekroppen. Det er del av et større økosystem og påvirkes av ulike faktorer, både positivt og negativt. Det være hvordan vi har det, hva vi spiser, kvalitet og mengde søvn og fysisk aktivitet for å nevne noe. Immunforsvaret påvirkes av både ytre og indre faktorer. Ytre faktorer som hygiene, miljøgifter og luftkvalitet. Indre faktorer kan være næringsinnholdet i maten du spiser og fett- og hormonbalansen i kroppen. Immunforsvaret er påvirkelig, det er et robust og samtidig et finjustert, intrikat system. Mors immunitet gis til barnet under amming, via morsmelk. I tillegg er det andre årsaker til at immunforsvaret ikke er fullt operativt og selvstendig tidlig i livet. Immunforsvaret utvikles gjennom innførsel av matvarer som trener og bygger opp mikrobiomet i mage og tarm. Mikrobiomet trenes også opp etterhvert som barnet vokser til, putter fingre, tær, og ting det leker med inn i munnen.

Blemmer på tunga

På samme måte som alarmsystemet i en bygning har førsteskanser, har også immunforsvaret sine varsellamper som melder når inntrengere melder sin ankomst. Huden er immunforsvarets største organ, og alle naturlige åpninger inn i kroppen har eksempelvis flimmerhår, spytt og slim som er der for å fange opp støv og smuss, samt eventuelle andre inntrengere, for så å fjerne dem fra kroppen igjen. Dersom noe skulle komme inn via munn, nese, øyne, ører, vagina, urinrør, eller anus, vil det møte en førsteskanse-tropp som står parat for å forhindre at inntrengeren kommer seg dypere inn i kroppen din. Dersom inntrengeren likevel evner å passere dette førstelinjeforsvaret, har kroppen flere varsellamper og andre gode virkemidler den kan ta i bruk.

For mange år tilbake ble jeg fortalt at de små blemmene som av og til kan dukke opp enkeltvis på tunga, betyr at immunforsvaret har oppdaget en inntrenger og er i gang med å mobilisere seg. Den gang var ikke dette bevist viten, noe som gjorde at jeg fattet interesse for det. Og ganske riktig, de sjeldne gangene blemmene oppstår, kan jeg merke etter en stund at kroppen jobber med noe. I så måte fungerer disse blemmene som en heads-up, en mulighet for å igangsette forebyggende tiltak som understøtter jobben immunforsvaret skal i gang med.

Hovne mandler

Hovne mandler blir for mange en så stor belastning at det går ut over hverdagskontinuitet og livskvalitet. Men hovne mandler e er bare et symptom, en varsellampe som forteller deg at noen annet er i gjære. Velger du å fjerne denne varsellampen slipper du at den lyser og blinker så fælt, men du tar nødvendigvis ikke bort årsaken til blinkingen. Skal du finne årsaken, må du lete. Det tar kan ta tid samtidig som det er ressurskrevende. Noen ganger kan årsaken være enkel å finne og lett å endre, andre ganger må man lete grundigere for å finne svar. Man kan alltids bare fjerne mandlene, men som sagt, problemet er nødvendigvis ikke løst. Kroppen er designet slik at den gir oss beskjed gjennom ulike symptomer «der det er minst farlig først». Det største organet ditt, huden, er et slikt sted. Eksem og kløende allergi kan være fryktelig irriterende og plagsomt, men du dør ikke av det. Skulle du likevel velge å overse kroppens varsellamper, vil du sannsynligvis etterhvert oppleve kraftigere og mer alvorlige symptomer. Følger du symptomrekken din, vil du kanskje kunne se at det som startet med utslett og kløe, etterhvert utviklet seg til ørebetennelse, hovne mandler, halsbetennelse, og etterhvert noe nevrologisk, sykdom som kan utgjøre større helserisiko for deg. Migrene, besvimelser, eller kraftige inflammasjonstilstander er noen eksempler.

Feber

Feber. Verdens mest geniale oppfinnelse. Hva er feber? Feber er når kroppen øker temperaturen. Dette skjer i kroppen fordi ulike virus og bakterier dør ved ulik temperatur. Derfor vil du, noen ganger når du er syk, ikke få  feber (feberen trengs ikke, andre skanser håndterer saken), litt feber, eller høy feber. Hvordan vet kroppen når den skal gjøre hva? Det vet kroppen fordi immunforsvaret ditt gjenkjenner de ulike typene virus og bakterier, og så justerer den termometeret sitt deretter. Så hva gjør jeg dersom barna mine får feber? Jeg observerer. Jeg følger med på allmenntilstanden deres, sørger for at de drikker nok, passer på å ha det kjølig på rommet. Jeg legger på kalde kluter, og skifter klær når de svetter dem ut. Jeg understøtter det feberen gjør, og lar den få gjøre jobben sin. Selv om barna mine kun har hatt veldig høy feber ved et par anledninger, har alltid mitt viktigaste feber-verktøy vært å følge med på almenntilstanden deres. De første gangene jeg gjorde det, opplevde jeg at det var utrolig skummelt å skulle stole på at feberen ikke var farlig for dem. Det er viktig for meg at du forstår at dersom jeg hadde hatt barn med feberkramper, eller barn som var på vei til å bli apatiske, så hadde jeg aldri bare «sittet og sett» på dem. I den understøttingen jeg har fått bidra med til nå, har aldri feberen vært faretruende. I tillegg gir jeg dem masse kos, C- og D-vitaminer, holder dem unna sukker, og sjekker dem opp jevnlig. Tar det tid? Oh yes! Mye lengre tid enn om jeg hadde gitt dem febernedsettende. Dersom du vet at feberen har en vital funksjon, og du går inn og overstyrer dette fine samspillet for å senke feberen til «normal» temperatur, hva tror du da skjer med sykdomsforløpet? Det er en stor sjanse for at det blir mer alvorlig, og at det vil ta lengre tid. Ikke nødvendigvis lengre tid for deg som forelder, men for pasienten å bli frisk. Det kan gi flere dårlige dager i ettertid.

Det vi ønsker er en effektiv feber, en feber der du brått får høyere temperatur. Når feberen har fått gjøre jobben sin: synker den like brått. Av-og-på feber er i seg selv et symptom på at noe annet er i gjære. En slik feber er en lite effektiv feber, og har du hovedsakelig av-og-på feber, og til og med har det ganske jevnlig, bør du lete etter hva som er årsaken til det.

Immunitet

Vaksiner er bygd opp etter modell av immunforsvarets funksjon. Vaksiner søker etter å aktivere en immunrespons, og gjør det ved å sprøyte små, svekkede deler av virus/bakterier inn gjennom huden din direkte inn i en muskel sammen med stoffer som transporterer disse delene lenger inn i tillegg til å pushe immunforsvaret til å respondere.

Såfremt huden din er hel er den ugjennomtrengelig for virus og bakterier. Men siden injeksjonen ikke går via de vanlige inngangene til kroppen må altså immunforsvaret pushes i gang. Som det intrikate systemet immunforsvaret vårt er, så følger dets respons sin faste kronologiske rytme og gang. Og dersom man hopper bukk over forsvarets førsteskanse starter ikke varsellampene av seg selv og ingen alarmer går, dermed er det heller ingen varslet grunn for at systemet skal aktiveres. Dette er årsaken til at man tilsetter disse pusherstoffene i vaksinene. Det stilles spørsmål ved om et immunforsvar, som gjentatte ganger blir unaturlig aktivert, kan endre adferd. Etter en vaksinasjon kan man måle såkalte antistoffer i blodet. Mange forskere mener likevel at dette ikke beviser immunitet, kun at immunforsvaret har reagert på det som ble injisert.

Dersom ditt immunforsvar har møtt en inntrenger, du har gjennomgått sykdom og blitt frisk, da har den kronologiske mekanismen i det finurlig fantastiske immunforsvaret ditt gitt deg immunitet. En immunitet som, mest sannsynligvis varer livet ut. Blir du selv mor, kan du gi barnet ditt gaven av å beskytte det med din naturlige immunitet gjennom morsmelken mens barnets utvikler eget immunforsvar. Naturen er i sannhet fantastisk. (Morsmelkerstatning har ikke denne bonusen, og kan snarere virke hemmende på mikrobiomet i barnets mage-tarmsystem. Og dette mikrobiomet er tett knyttet opp mot barnets immunforsvar.)

Dersom du velger å vaksinere har du i beste fall (noe) beskyttelse i 5-8 år. Dette er, i vaksinehistorisk perspektiv, relativt ny viten. Med de kommende vaksine-sertfikatene vil du likevel se at du blir oppfordret til å oppdatere vaksinasjonsstatusen din på alle barnevaksinene. Sånn for sikkerhets skyld.

Influensa

Mange tror de har influensa når de i virkeligheten har en kraftig forkjølelse da symptomene er svært like. Etter gjennomgått influensa, er du immun i 5-8 år før du potensielt kan bli influensasyk igjen. Influensavaksinen har som intensjon å beskytte deg like lenge som din egen naturlige immunitet, og tanken er god. Men naturen er slik at samme viruset kommer ikke på besøk to år på rad. Vi kan aldri vite hvilket virus som dukker opp neste år, da det finnes flere hundre ulike influensavirus. Hvert års influensavaksine lages på fjorårets virus.

I løpet av livet vil du møte ulike influensavirus, og noen vil bemerke seg mer enn andre. Slik er det også med omgangssyke. Du har sikkert merket at den kan enkelte ganger være heftigere enn andre? Det er fordi det er ulik omgangssyke du treffer på. Omgangsyken du allerede har hatt, får du ikke igjen. Viruset forsvinner ikke, men du er blitt immun etter å ha vært smittet. Hver gang du møter på et nytt virus trener du immunforsvaret ditt. Som en muskel som blir sterkere av bruk og belastning. Derfor vil det årlig være noen som er mer syke enn andre selv om viruset er det samme for alle. Immunforsvaret vårt har fått ulik trening ut ifra de ulike inntrengerne det tidligere har møtt på.

Immunforsvaret trenger trening

En muskel som ikke brukes, svinner hen. «If you don’t use it, you loose it.» Det samme gjelder for balansen din, for bevegeligheten din, for pusten din, og for hjernen din. Det gjelder også for immunforsvaret. Hva er det så som trener immunforsvaret? Sykdom. Hver eneste gang immunforsvaret møter en ny inntrenger trenes det og blir sterkere ved sykdom gjennomgått. Og hvilke sykdommer har vi fra naturens side når vi er små og immunforsvaret er i utvikling? Barnesykdommer. De kommer «i rett rekkefølge, til rett tid» dersom vi lar dem få lov å komme. Hvordan barn kommer deg igjennom barnesykdommene, hvor sterkt sykdomsbildet preger dem, påvirkes av hvor velfungerende immunforsvaret deres er, og hvordan det har fått lov til å utvikle seg til å bli.

Likte du artikkelen? Ikke glem å del