Vaksinen – en gave fra Gud?

Under «pandemien» var det viktig for meg at kirken i ettertid ikke skulle kunne si at de ikke visste – derfor sendte jeg mange e-poster med informasjon og hadde flere samtaler på telefon. At de lukket øynene og ørene for kritiske tanker og advarsler, kan det være en konsekvens av deres økonomiske avhengighetsforhold til staten? Eller mangler de bare evne eller vilje til å tenke selvstendig, akkurat som pressen?

Jeg jobbet på Sjømannskirken på Tenerife i 2020 da den falske «pandemien» ble annonsert i mediene, da de startet å forgifte folk med injeksjoner. På min arbeidsplass ble vaksinen sett på som rene frelseren: når bare vaksinen var klar, skulle alt bli alt bra. Under et møte på teams hadde noen av våre kollegaer funnet ny tekst til sangen Nå har vi vaska gulvet til *Nå har vi sprita gulvet.* De ansatte fra ulike sjømannskirker hadde kledd seg ut med masker og nisseluer og filmet seg selv mens de spritet og sang. Det var flaut og surrealistisk å være vitne til.

Hvordan kan det ha seg at slike ting kan skje? Kan vi lære noe av dette? «Pandemi»håndteringen var et resultat av dum kollektivisme, en plage som har fulgt menneskeheten gjennom alle tider. All kollektivisme, som facisme, nasjonalisme, sosialisme, nazisme, kommunisme, pådyttes ovenfra og setter enkeltindividet til side. Det er ikke organisk. Hensynet til felleskapet er bestandig påskuddet for å få mennesker til å lystre. Min venninne var et av mange ofre for det kollektive presset: – Jeg har aldri tatt influensavaksinen, og jeg trenger ikke koronavaksinen heller. Men jeg tar den for fellesskapet. 

Den dumme kollektivismen fratar enkeltindividets ansvar for seg selv og for sine handlinger mot andre. Det er en ensretting av tanker og handlinger.

Definisjon av kollektivisme: Kollektivisme er et standpunkt som i motsetning til [individualismen](https://snl.no/individualisme) stiller opp menneskenes samliv i et større fellesskap som en primær verdi, og som derfor gir hensynet til fellesskapets interesse prioritet foran individuelle særinteresser.

Fellesskapet høres ut til å være en fin og flat struktur hvor alle har lik verdi. I Norge har de gitt felleskapet det søtlige navnet velferdsstaten. I realiteten er det et iskaldt makthierarki. Staten viser alltid sitt sanne ansikt når de svake skades av makten. Vi har mange eksempler: nordsjødykkerne, krigsseilerne, vaksineskada, feilernærte, feilmedisinerte, osv. De standardmessige avslagene fra pasientskadeerstatningen, er et av mange eksempler på maktstrukturens manglende evne til selvransakelse og manglende respekt og empati for enkeltindividet.

Det er lettere å styre et kollektivistisk samfunn, fremfor et samfunn med individualister. De som styrer det menneskelige fellesskapet fra toppen, har innrettet samfunnet og det økonomiske maskineriet på en måte som legger til rette for at de kan profitere på kriser: pandemi, krig og klima. De kan bare ikke la ting være i fred. Hvor ingen kriser finnes, skapes de, enten det er på det geopolitiske området eller på det individuelle plan: Alt som kan brukes som en unnskyldning for å sette seddelpressen i høygir, devaluere pengene våre, berike bankkartellene og deres nyttige idioter i politikken, gir grønt lys for nye aksjoner fra maktapparatet.

Kroppen vår er i utgangspunktet en perfekt mønsterintegritet. Alle cellene i kroppen har evne til å skille eget fra fremmed vev. Det er en åndssvak idé at velferdsstaten skal forbedre kroppen din ved å injisere væsker med kjemikalier og biologisk materiale. Det påtrengende dumme kollektivet forlanger tilgang til kroppen vår for å injisere noe i kroppen som ikke hører hjemme der. Presteskapet og kirken mangler respekt for Guds skaperverk og lar seg bruke som verktøy for staten og finansinteresser. De har ikke vært der for folket, og er der fremdeles ikke for alle dem som ble forgiftet. De bør skamme seg, de som spotter skaperverket og håner Gud med disse handlingene.

Jeg vil dele en hilsen, e-post, som jeg sendte til biskopene i Bjørgvin og Rogaland, samt svarene jeg fikk. Biskop Halvor Nordhaug, en av kirkens daværende øverste ledere i den norske kirke, svarte meg at vaksinen er Guds gave. Jeg tror ikke de som ble forgiftet (som de kaller bivirkninger) vil si det samme:

*Vil du støtte arbeidet mitt?

Vipps: 792562*

Kjære Biskop Halvor Nordhaug!

Mitt navn er Margit Vea og jeg arbeider som diakonal medarbeider i Sjømannskirken på Tenerife. Takk for hilsen vi fikk på Teams. Jeg fikk lyst til å sende deg en hilsen tilbake, dele noen tanker om den situasjonen vi i dag står i.

Jeg er ikke blant dem som tenker ”likt”, som venter på vaksinen, som tror vaksinen vil ”frelse” verden fra koronaviruset. Men du er også biskop for oss som blir kritisert og latterliggjort for å velge annerledes, og derfor håper jeg du har tid til å lese det jeg har på hjerte. Vi er mange som mener tiltakene er overdrevne. På verdensbasis viser det seg at tiltakene dreper mange ganger flere enn viruset. Flere barn vil dø av restriksjonene, enn det totale antall Covid-19 dødsfall. Mange mennesker på Tenerife er blant dem som i dag ikke har mat på bordet.

Jeg har tro på Guds skaperverk, på immunforsvaret som begynte sin utvikling mens vi enda var et foster. Gud har skapt en organisme, ikke en mekanisme. Når jord og mennesker blir en vare, fremmedgjøres, kan det misbrukes. Helse handler om livet og levende systemer. – Koronapandemien og nedstengingen har for alvor vist hvordan vi er blitt redusert til objekter som skal kontrolleres, hvor kropp og sjel skal invaderes, skriver Vandana Shiva i sin siste bok Oneness.

Vi har ingen forutsetning for å uttale oss om de biologiske konsekvensene av de nye vaksinene på lengre sikt, spesielt fordi de er utviklet med en helt ny teknologi. Vaksinen er høyst eksperimentell, noe den vil være i lang tid fremover. 40 % av sykepleierne i Norge er kritiske til vaksinen og vil på nåværende tidspunkt ikke ta den da de mener den ikke er godt nok testet for bivirkninger. Sucharit Bahkdi har forsket 30 år på vaksiner og sier følgende: Your are going to plant the seed of autoimmune reaction”. Friske mennesker, som mest sannsynlig ville ha utviklet en lettere forkjølelse i møtet med Covid-19, risikerer nå å bli rammet av en autoimmun sykdom etter vaksinering. Bahkdi har skrevet bok om dette, og her er et intervju hvor forklarer han hvorfor dette skjer:

https://thehighwire.com/videos/the-biggest-experiment-ever-done/

Hva om vaksiner kludrer til skaperverket, menneskekroppen, vårt immunforsvar og gjør oss mer utsatt for sykdom? Jeg har møtt mange mennesker, også på Tenerife, som ble syke etter svineinfluensavaksinen, og mange forskere mener denne vaksinen kan gi langt mer alvorlige bivirkninger.

Det er også mistanke om at vaksinen kan føre til ufruktbarhet hos vaksinerte kvinner – og noen mener også menn. Hvorfor skal unge mennesker som ikke blir syke av viruset, ta denne risikoen? Flere omtaler vaksineringen som det største eksperimentet på menneskeheten noensinne. Jeg forstår ikke hvordan myndighetene, og kirken, kan forsvare det å utsette store deler av befolkningen for en slik vaksine når vi vet at den samlede dødeligheten for korona i Norge er ca 0,1 % og medianalderen blant dem som har dødd er 84 år. Å tie om farene ved å la seg vaksinere med en eksperimentell vaksine, som gjør inngripen i det Gudskapte menneskers immunforsvar for alltid, gjør oss medskyldige i at folk tar et dårlig valg som kan gi dem alvorlige bivirkninger de ikke vet de kan få.

Bent Høie har via media forsikret oss om at det å vaksinere seg skal være helt frivillig, men vi er mange som er bekymret for presset den som velger å ikke ta vaksinen, vil bli utsatt for. Vil helsepersonell få et reelt valg? Vil vi som ikke velger å ta vaksine bli indirekte straffet på en eller annen måte?

FHI skriver følgende om dette på sine hjemmesider: (lenke)

“Både EUs myndigheter og Verdens helseorganisasjon (WHO) ser på muligheten for å innføre et globalt vaksinasjonssertifikat for dem som er koronavaksinert (slik som for gulfebervaksinasjon). Tanken er at dette skal gi visse rettigheter til å fly, krysse grenser og delta på arrangementer. Dersom dette blir aktuelt, vil regjeringen vurdere om det skal innføres i Norge. I så fall vil vi komme tilbake med informasjon om hvordan sertifikatene skal utstedes, og hvilke rettigheter de gir

Et slikt pass vil være indirekte tvang overfor oss som ikke ønsker å ta vaksinen. Jeg kan ikke jobbe i Sjømannskirken om vaksine blir et krav.

Som ansatt i Den Norske kirken i utlandet, opplever jeg at det nærmest er en selvfølge at alle er enige, og det har vært lite rom for å kritisk tenkning rundt tiltakene og føringene myndighetene legger for oss. Jeg forstår det er komplisert, men er likevel forundret at det ikke er noen som stiller kritiske spørsmål, at vaksinen er det som i alle sammenhenger løftes frem som løsningen på krisen, frelsen. I stedet for å stille kritiske spørsmål, har også vi, som mediene, på en ensidig måte manet til frykt og redsel og understøttet myndighetenes fremstilling av pandemi-situasjonen. Gjorde Gud en elendig jobb da han skapte universet, virus og bakterier, da han skapte jorden og menneskene som skulle bo der? Katastrofetenkningen vitner om mistillit til skaperverket. Jeg føler meg maktesløs når ikke en gang kirken ser ut til å være opptatt av det reelle problemet, samt søke gode løsninger.

Mitt fagfelt er helse og miljø, og jeg er overbevist om at miljøkrisen og helsekrisen henger sammen – noe jeg også har holdt mange foredrag om, blant annet på Sjømannskirken på Tenerife. Vi er nødt til å tenke nytt for å forstå bedre årsakene til pandemien, årsaken til at vi har havnet i situasjonen vi nå er i. Det finnes gode løsninger. Forsker Zach Buch er blant dem som bygger broer mellom ulike fagfelt for bedre å forstå og forklare ulike sider ved Covid-19-pandemine. Buch er svært anerkjent innen funksjonell medisin, og omtalt som en ”Einstein i medisin”, er en av de få som tre ganger er blitt hedret med ”Board Cetificate” i verden. Zack Bush kobler biologisk mangfold i jordsmonn med mikrobiomet til mennesker. Jordutmattelse, jorderosjon og mangel på biologisk mangfold er et resultat av menneskelig aktivitet. Det høye forbruket av glyfosat i plantevernmidler brukt i konvensjonelt landbruk og, i enkelte land, GMO-avlinger, fører til forstyrrelser i både jordsmonn og mikrobiom hos mennesker.

Her er en link til en artikkel om dette.

Alle midler som er dedikert til arbeidet med pandemien, vil ikke gi varige resultater om verden ikke samtidig finner veien tilbake til ”paradis” og systematisk endrer måten vi lever og produserer maten vår på. Dokumentarene Kiss The Ground, og The Need to Grow, viser hvordan mat kan produseres med respekt for både miljø, dyr og mennesker. Det gir håp.

Hvis myndighetene hadde brydd seg om befolkningens helse, hadde de lagt ned forbud mot å selge død og ødelagt ultraprossesert mat som trigger sykdom, økt avgiftene på alkohol, sukker, redusert bruk av medikamenter, vaksiner, samt lagt ned forbud mot MC.Donalds og andre junkfoodutsalg som bidrar sterk til epidemien av kroniske sykdommer blant barn. De ville oppmuntret folk til å ta mer ansvar for egen helse ved å fokusere på kosthold, fysisk aktivitet, søvn, sosialt samvær og fravær av stress som gir et et rikt mikrobiom som er essensielt for et velfungerende immunforsvar. Når smitten florerer, hadde de anbefalt tilskudd av vitamin D og C, zink og andre mineraler. Vi er svært mange som stoler på vårt eget immunforsvar, samt er klar over at de nå har funnet god behandling mot covid-19, og at vi derfor ikke trenger godta å være forsøkskaniner. Vi har alle ansvar for både miljøet/økosystemet i vår egen kropp, og økosystemene rundt oss.

Kirkens oppgave er ikke å spre frykt. Kirkens oppgaver er å spre tro, håp og kjærlighet. I den situasjonen vi nå er i, så tenker jeg kirken har mulighet til å være med å skape et nytt paradis, være med å skape noe som er sant og godt.

Takk for at du tok deg tid til å lese min lange hilsen. Jeg ønsker deg en fredelig og god jul,

beste hilsen

Margit Vea

Her er svar fra biskopen i Bjørgvin, Halvar Nordhaug:

Kjære Margit Vea

Takk for en lang og innholdsrik mail.

Det er umulig for meg å gå inn i detalj på det du sier skriver. Men i utgangspunktet forstår jeg rett og slett ikke din skepsis til den nye vaksinen som kommer. Det er farlig å stole på «vårt eget immunforsvar», slik du anbefaler. Jeg minner om at da svartedauden kom til Norge for 670 år siden, så kunne immunforsvaret ikke hindre at halvparten av befolkningen døde.

Jeg ser på vaksinen som Guds gode gave til oss i en kritisk situasjon for menneskeheten.

Jeg ønsker deg og dine medarbeidere på Tenerife en velsignet julefeiring.

Med vennlig hilsen

Halvor Nordhaug

—————————————————–

Jeg har sendt deg informasjon og bekymringsmeldinger vedrørende pandemihåndtering og injeksjoner, som jeg var overbevist var skadelige. I svaret ditt skrev du at du så på vaksinen som en gave fra Gud.

Jeg videresender et brev jeg fikk fra Jan T. Voilaas i dag, som omhandler statistikk over overdødelighet, samt bivirkninger. Jeg håper du tar du og dine medarbeidere tar dere tid til å lese denne viktige informasjonen.

«Alt dere gjorde mot én av disse mine minste brødre, det gjorde dere mot meg».

—————

Svar fra biskopen i Rogaland:

Svar på spørsmål om pandemi og kirkens rolle

Takk for et interessant brev om pandemien og kirkens rolle.

I brevet skriver du om bekymringer for vaksinen, for håndteringen av pandemien og om muligheter for kirken til å bidra.

Jeg deler forståelsen av at dette er en vanskelig tid. Hverdagen er mer usikker enn vi er vant med. Covid-19 er en direkte fare for liv og helse, enten for oss selv eller mennesker som står nær oss. Smitteverntiltak griper inn i livene våre. Ingen så for seg at kirkene skulle være stengte for gudstjenester i påsken, to år på rad.

Teologisk sett er denne tiden en påminnelse om mange ting, om livets sårbarhet, om at vi hører sammen og om at denne verden ikke er paradisisk. På samme måte skriver du noe om avhengigheten av sunt miljø og godt kosthold og driver et spennende arbeid på dette området. Utforsking av sammenhengen mellom miljø, kosthold og helse er å utforske sammenhengene i skaperverket.

Det samme skjer i medisinen. Biskopen er ikke en medisinsk eller helsefaglig ekspert. Som kirkeledere og teologer kan vi likevel takke for gode smitteverntiltak i samfunnet, som forhindrer at mennesker blir syke og dør. Vi kan takke for medisinsk forskning som redder liv. Vi tror også det er klokt å være nøkterne på hva det ligger til helsemyndighetene å lede og avgjøre og hva vi skal si som kirke.

Det betyr blant annet at kirken i de aller fleste tilfeller vil forholde seg til etablerte faglige råd og til samfunnets felles smitteverntiltak. Det er opp til de medisinske fagpersonene å vurdere hva som er helsefaglig forsvarlig, hva som innebærer en nødvendig risiko og hva som innebærer så stor risiko at det blir medisinsk, samfunnsmessig eller etisk problematisk. Vi setter pris på at det i Norge kommuniseres åpent om vurderingene som gjøres, slik at vi som ikke-eksperter kan ta stilling til det vi kan og ha tillit til andres vurderinger når vi ikke selv har ekspertkompetanse, og det er ofte.

Som biskop har jeg ingen grunnleggende uro for håndteringen av pandemien i Norge. Selv om det ikke er mulig å eliminere all usikkerhet eller ivareta alle hensyn fullt ut i en krevende tid, synes jeg håndteringen og kommunikasjonen rundt denne har vært grunnleggende sunn, åpen og pålitelig på en tillitvekkende måte. For min del dekkes derfor behovet for samtale om de temaene du er innom allerede av den offentlige og kirkelige samtalen, slik den foregår både i media og mer uformelle sammenhenger.

Kirken arbeider også aktivt for at smitteverntiltak ikke skal bli unødig inngripende overfor vår virksomhet. Selv om det har vært noen utfordringer her underveis, opplever vi at vi har mulighet til å spille inn og bli hørt.

Dersom du har historier, spørsmål og faglige vurderinger som utfordrer den politiske og helsefaglige håndteringen av pandemien, vil det viktigste være å gjøre disse synlige for de som har ansvar her. I kirkens møte med pandemien er det de vanlige sidene av å være kirke som er viktigst: Å vise omsorg når vi kan, be og ta imot Guds nåde, enten den møter oss i skaperverket, kirken eller andre mennesker.

Guds velsignelse over livet i en krevende tid,

Med vennlig hilsen

Anne Lise Ådnøy                                   Geir Skårland

Biskop                                                     Avdelingsleder og menighetsutvikling