Ta vare på mikrohagen i magen din

  • Skrevet av Margit Vea
  • 30. juni 2019

Av Margit Vea, master innen helsefremmende arbeid. Kronikken sto på trykk i Stavanger Aftenblad 19. juni 2019.

Naturen er overalt, også inne i deg; ta vare på hagen i magen!

Stell godt med din indre organiske hage. Vær din egen gartner og ha omsorg for mikrobiomet ditt.

Hver og en av oss har en organiske hage, et økosystem med et unikt mikrobiom som påvirker hele kroppen, også hjernen. I mikrobiomet lever mikrober som bakterier, sopp og virus. Det er ikke bare økosystemer i hav og på land som er i ubalanse og ødeleggelses. Menneskers fantastiske indre økosystem er også under angrep.

Mikroorganismene i tarmen har stor betydning for fordøyelsen og hvordan kroppen klarer å utnytte næringsstoffer fra maten. Mikrobene produserer vitaminer, styrker immunforsvaret, påvirker tankene og følelsene våre – de har betydning for alt vi er. Vi har liten kunnskap om det store mangfoldet vi har i mikrobiomet vårt, og liten oversikt over konsekvensene av et indre økosystem som forsøples. Hva skjer når artsmangfoldet i mikrobiomet trues og arter utslettes? Forskning viser at mange mennesker med kroniske sykdommer har et mikrobiom, som er i ubalanse. Økning av astma, ADHD, eksem, MS, ME, kreft, stoffskiftesykdommer, psykiske lidelser, hjerneutviklingsforstyrrelser og andre kroniske, autoimmune sykdommer tyder på at flere sliter med forstyrrelser i mikrobiomet. For hver ny generasjon finner vi færre av de nyttige mikrobene, som for eksempel bifidobakterier, samt høye nivåer av ugunstig sopp, som Candida.

Tilsetningsstoffer og ultraprossesert mat forurenser

Det kan være mange årsaker til at mikrobiomene våre kollapser. Vi arver tarmfloraen fra mor, og blir påvirket av bakteriene som er rundt oss fra fødselen av. Forskning viser at det er en fordel å bli født normalt, og amming gir også en bedre start for mikrobiomet vårt. Gjennom hudkontakt blir vi disponert for fars og andre menneskers bakterier som former vår organiske hage fra starten av.

Mikrobiomet trenger fiberrik og probiotisk mat. Ultraprosessert mat med konserveringsmidler skaper et miljø som trigger betennelser og forurenser mikrobiomet i tarmen. Denne maten, som selges i vanlige butikker, er mat til ugunstige bakterier og gjærsopp i tarmen. Tilsetningsstoffer som fargestoffer, konserveringsmidler og emulgeringsmidler viser seg å være mye mer skadelig for kroppen enn forskere og myndigheter har påstått tidligere. I 2011 skrev jeg en bloggsak om temaet, men hadde problemer med å finne vitenskapelig dokumentasjon som kunne underbygge at disse stoffene ikke gjorde godt i små barnekropper. Våkne foreldre, som har erfart at barna blir urolige og reagerer på tilsetningsstoffer, er ikke blitt trodd, kun ledd av og hånet. Offisiell oppfatning har vært at så lenge vitenskapen ikke har påvist at dette er skadelig, da er det bare å kjøre på.

Plantevernmidler i maten skader mikrobiomet

I god tro, basert på vitenskapelig forskning, har vi ødelagt økosystemet på land og i hav. Konvensjonell dyrkning med sprøytemidler har vært et våpen i krigen mot naturen. Mennesket har hatt større tro på vitenskap og økonomisk vekst enn moderjord selv, noe som har fått fatale følger for økosystemer i naturen og for vårt mikrobiom. Skadelige stoffer vi får i oss via mat og kosmetikk, påvirker mikrobiomet. Glyfosat, virkestoff i plantevernmidler, er brukt for å ta livet av skadedyr rundt plantene. Når vi får i oss glyfosat via maten, tar giftstoffet også livet av våre nyttige mikroorganismer. Forskerne ser at disse mikroorganismene mangler i tarmen til mennesker med diagnoser som IBS og Parkinson.

Mennesker som har valgt økologisk og sprøytefri mat i flere tiår, har måttet forsvare sitt valg, blitt ledd av og hånet. Norske myndigheter går fremdeles god for glyfosat. I 2018 kjøpte farmasøytkonsernet Bayer Monsanto for 66 milliarder USD. Er det ikke skrekkelig at vi får både sprøytemidler og medisiner fra et konsern som får flere rettsaker mot seg?

Er vaksiner i menneskekroppen som sprøytemidler på jorden?

70 % av kroppens immunforsvar sitter i mikrobiomet. Overbruk av medisiner, som blant annet antiinflammatoriske midler, syreblokkerende stoffer og steroider, kan skade tarmkanalen, ødelegge normal fordøyelsesfunksjon og forstyrrer balansen i mikrobiomet. Antibiotika kan forandre menneskers mikrobiom, økosystem, for alltid.

Mennesker verden over har ulike bakterieflora. Derfor er tradisjonelle vaksiner som brukes i i-land ubrukelige i den fattige del av verden. Det er et godt bevis på at vaksiner påvirker mikrobiomet. Vi tar også vaksiner for å «hjelpe» immunforsvaret, og det må derfor være legitimt å stille spørsmålet om vaksiner kan ha en negativ påvirkning på mikrobiomet? Professor Tore Midtvedt sier små barn som ikke har en moden tarm, et ferdig utviklet mikrobiom, er utsatt.

Mennesker verden over har ulik bakterieflora. Derfor er tradisjonelle vaksiner som brukes i vesten ubrukelige i den fattige del av verden. Vaksinen DTP, viser seg å øke dødsraten i Afrika. Forskere og vaksineprodusenter har i flere år vært klar over at trippelvaksinen mot difteri, stivkrampe og kikhoste, kan ta flere liv en den redder. Vaksinen reduserer dødsraten for sykdommene de vaksineres for, men barna dør av andre sykdommer og infeksjoner. Gir vaksiner langtidsvirkninger vi ikke har oversikt og kontroll over? Professor Aaby påpeker at det ikke er gjennomført noen sikkerhetsstudier på vaksinen. Bivirkningene etter svineinfluensavaksinen er autoimmune sykdommer.

Vi trenger mer forsking om og eventuelt hvordan komponenter (tilsetningsstoffer) i vaksiner påvirker mikrobiomet. Om det kun er snev av mistanke om at vaksiner påvirker mikrobiomet negativt og utenfor vår kontroll, bør vi ikke da nøye vurdere både forlemper og ulemper? Det kan være jeg tenker helt feil, men er ikke vaksiner i menneskekroppen som sprøytemidler på jorden? Er det lurt å sprøyte alle ”jorder” med samme middel, bare sånn for sikkerhetsskyld? Vaksine gir ikke livslang immunitet som opplevd sykdom, og nå vurderer Helse- og omsorgsdepartementet å innføre et vaksinasjonsprogram for voksne der man blir kalt inn til fastlegen hvert tiende år. Er det slik, at når vi først begynner å sprøyte, så gjør vi oss avhengig av flere vaksiner? Hvordan kan helsemyndigheten vurdere både tvang og vaksiner for voksne, når de med sikkerhet ikke kan si at det skader mikrobiomet vårt? Barn i USA er blant de i verden som får flest vaksiner, og der har nesten alle en eller annen for form for helseutfordring.

Foreldre, som er overbevist om at barnet har vaksineskade, eller som frykter vaksiner kan øke risikoen for autoimmun sykdom som matintoleranse, allergi, astma, eksem, autisme  m.m., blir i dag hånet og ikke tatt på alvor. Offisiell oppfatning er at så lenge farmasøyt- og vaksinevitenskapen ikke har påvist at dette er skadelig, da er det bare å kjøre på.

Bygg din indre hage

Det kan virke håpløst å kjempe mot ødeleggelsene som skjer av naturen rundt deg, men du er sjef over din egen kropp. Det er kun du som kan bygge og stelle godt om din indre organiske hage. Vær din egen gartner og ha omsorg for ditt mikrobiom. Når jordsmonnet er sykt, gir bonden jorden det den trenger. Gi mikrobiomet næringen det trenger. Den beste vaksine mot mikrobiom i ubalanse, er ren mat, frisk jord, rent vann og frisk luft , eksponering for mikrober og natur, samt et godt sosialt liv uten stress.

Fire vaksineforskere skrev tilsvar på kronikken, og det kan du lese her:
Nei, vaksiner er IKKE som sprøytemidler for kroppen. 

Jeg har sendt en kommentar til svaret de gav meg, men den har ikke Aftenbladet trykket enda. Derimot gikk leder ut og skrev en leder om vaksinemotstand. Dette er typisk – man blir kaldt for vaksinemotstander så snart man stiller et spørsmål om vaksiner og dagens vaksinepraksis. Det svares ikke på kritiske spørsmål jeg legger frem i mitt debattinnlegg, henviser kun som vanlig er til vaksineforskning og WHO. Svaret som ikke er trykket i Aftenposten, blir om litt lagt ut i ny bloggsak.

Likte du artikkelen? Ikke glem å del