Sommeren er tiden for å stelle godt med Akkermansia muciniphila

En spennende bakterie som har fått økt oppmerksomhet og blitt svært populær de siste årene, er Akkermansia muciniphila. Denne lille skapningen bosetter seg i mikrobiomet i løpet av det første leveåret, og utgjør omtrent 1–4 % av artene i tarmen. Bakterien er til stede flere deler lang fordøyelseskanalen, og kan ha flere funksjoner enn de vi kjenner til i dag. 

Bakterien er gramnegativ, er tynnvegget, og tilhører slekten Akkermansia, og ble oppdaget for to tiår siden. Akkermansia muciniphila lever i slimlaget som dekker innsiden av tykktarmen og blindtarmen,¹ og har viktige oppgaver i tarmens økosystem.² Der ”kommuniserer” den med epitelcellene. I blindtarmen og i morsmelk har bakterien en rolle i å re-kolonisere tykktarmen med bakterien. Akkermansia muciniphilas viktigste oppgave er å passe på at tarmveggen holder seg frisk, og legger slik grunnlaget for et velfungerende immunforsvar. En sterk barriere i tarmen beskytter mot uønskede inntrengere og begrenser betennelser som forårsaker flere sykdommer.³ Bakterien hindrer at tarmen begynner å lekke, at vi utvikler tarmbetennelse, noe som igjen forebygger overvekt, fedme og flere kroniske sykdommer.⁴ Begynner man å få mageproblemer og tester viser at tarmen har mistet sine innbyggere av slekten akkermansia m., så skjønner man hvorfor problemene oppstår. Studier viser at mangel på akkermansia m. ser ut til å vi utvikler andre metabolske sykdommer som fettlever, betennelse i tarmen, kreft,⁵ hjerte- og karsykdom og diabetes type 2. ⁶ En av årsaken til den økende oppmerksomheten rundt akkermansia m., er at bakterien ser ut til å kunne hjelpe oss å holde vekten, en optimal kroppsvekt. I dyremodeller kan det tyde på at akkermansia m. stimulerer utskillelse av et hormon som gir oss metthetsfølelse, samt kan hjelpe til med å kontrollere vekten. ⁷ Akkermansia muniphila-nivåene kan i noen tilfeller være høye, og er vanligvis høyere hos personer med irritabel tarmsyndrom (IBS), Parkingsons sykdom og MS. ^{8 9 10} Dette er kun assosiasjoner, og vi kan derfor ikke være sikre på om lave nivå av akkermansia m. forårsaker inflammatorisk tarmsykdom eller høye nivåer forårsaker irritabel tarmsykdom.

Elsker slim

Bakterien lever av å spise slim fra tarmveggen, og er nok grunnen til at den har fått mellomnavnet muciniphila, som betyr slimelskende. Når bakterien setter i gang med å forsyne seg av slim, sendes signaler til cellene i tarmveggen, enterocyttene, som gir dem beskjed om å produsere enda mer slim. Det er nettopp slimet som beskytter tarmveggen mot å bli gjennomtrengelig, det som vi kaller lekk tarm (kap…). Et tykt slimlag beskytter mot at det lekker inn toksiner, ufordøyde proteiner og andre uønskede stoffer inn i kroppen.

Akkermansia m. henter karbon, nitrogen og energi fra mucinet, slimlaget i tarmveggen. Den omdanner mucin til kortkjedede fettsyrer, blant annet butyrat (kap…) , som støtter veksten av epitelcellene som er mat for andre bakterier i tarmen. Bakterien bidrar til å opprettholde balanse og fred mellom de fordelaktige mikrobene, da den også hemmer overvekst at andre bakterier som bryter ned mucin. (Wikipedia)

Antibiotikakur er en trussel og kan ta livet av Akkermansia m.. Antibiotika bidrar også til lekk tarm, som igjen øker også tilgangen på oksygen bakterien ikke tåler.

Mat som får akkermansia muciniphila til å trives og øke i antall

Det kan være mulig å øke mengden etter en antibiotikakur ved å øke inntaket av mat som gir et godt vekstmiljø i tarmen. Fargerike bær som tyttebær, tranebær og andre usprøytede bær du finner i naturen, er fulle av polyfenoler og supermat for akkermansia m..  ¹¹ Annen mat som gjør livet lettere for bakterien, er:

– prebiotisk mat (kap..)

– inulin fra løkgrønnsaker som hvitløk, løk, purre og vårløk

– probiotisk mat (kap)

– omega-3 fettsyrer fra fet fisk, tran, nøtter og frø

– te

– valnøtter og mørk sjokolade

Det kan hjelpe å forkorte spisevinduet, faste eller mellomfaste. Supplement med Akkermansia m. kan redusere betennelse og dempe symptomer hos noen ¹².  Dyrestudier viser derimot at for mye akkermansia m. i en syk og dysbiotisk tarm, kan svekke slimhinnen i tarmen og forverre betennelse. Vi vet ikke om dette stemmer for mennesker. ¹³

Fremfor å kun øke inntaket av en mikrobe som akkermansia m., kan det gi bedre resultater å se mikrobiomet som et helt økosystem som trenger næring og balanse, som trenger levende mat med flere gode bakterier og jordstoffer som gir bedre vekstforhold for mikrobiotaen. Å få i seg probiotiske bakterier via fermentert mat, kan også øke andelen av akkermansia. Bakterien blir også testet ut i kreftbehandling.

*Jeg får ikke offentlig tilskudd for å drive opplysningsarbeid.

Vil du støtte arbeidet mitt?

Vipps: 792562*

Fermentering Folkehelse mikrobiom mikrobiota ømfintlig mage Supermat tarmflora

Kilder og referanser

1. [1]
   Sharon Y Geerlings et al. 2018: Akkermansia muciniphila in the Human Gastrointestinal Tract: When, Where, and How? https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/30041463/
2. [2]
   Muriel Derrien et al. 2008: The Mucin Degrader Akkermansia muciniphila Is an Abundant Resident of the Human Intestinal Tracthttps://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC2258631/
3. [3]
   Patrice D. Cani et al. 2022: Akkermansia muciniphila: paradigm for next generation beneficial microorganismshttps://www.nature.com/articles/s41575-022-00631-9
4. [4]
   Noora Ottman et al. 2017: Pili-like proteins of Akkermansia muciniphila modulate host immune responses and gut barrier functionhttps://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/28249045/
5. [5]
   Xu Zhao et al. 2023: Akkermansia muciniphila: A potential target and pending issues for oncotherapyhttps://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S1043661823002724
6. [6]
   Qixiao Zhai et al. 2018: A next generation probiotic, Akkermansia muciniphilahttps://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/30373382/
7. [7]
   Hyo Shin Yoon et al. 2021: Akkermansia muciniphila secretes a glucagon-like peptide-1-inducing protein that improves glucose homeostasis and ameliorates metabolic disease in micehttps://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/33820962/
8. [8]
   Hiroshi Matsumoto et al. 2021: Mucosa-Associated Microbiota in Patients with Irritable Bowel Syndrome: a Comparison of Subtypeshttps://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/33271532/
9. [9]
   Barbara Zapala et al. 2021: Differences in the Composition of Gut Microbiota between Patients with Parkinson´s Disease and Healthy Controls: A Cohort Studyhttps://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/34884399/
10. [10]
    Clara Depommier et al. 2019: Supplementation with Akkermansia muciniphila in overweight and obese human volunteers: a proof-of- concept exploratory studyhttps://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/31263284/
11. [11]
    Maria Carolina Rocríguez-Daza, Willem M de Vos. 2022: Polyphenols as Drivers of a Homeostatic Gut Microecology and Immuno-Metabolic Traits of Akkermansia muciniphila: From Mouse to Manhttps://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/36613488/
12. [12]
    Clara Depommier et al. 2019: Supllementation with Akkermansia muciniphila in overweight and obese human volunteers: a proof-of-concept exploratory studyhttps://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/31263284/
13. [13]
    Bhanu Priya Ganesh et al. 2013: Commensal Akkermansia muciniphila exacerbates gut inflammation in Salmonelle Typhimuriuum-infected gnotobiotic micehttps://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/24040367/
14. [14]
    Maria Carolina Rocríguez-Daza, Willem M de Vos. 2022: Polyphenols as Drivers of a Homeostatic Gut Microecology and Immuno-Metabolic Traits of Akkermansia muciniphila: From Mouse to Manhttps://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/36613488/
15. [15]
    Clara Depommier et al. 2019: Supllementation with Akkermansia muciniphila in overweight and obese human volunteers: a proof-of-concept exploratory studyhttps://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/31263284/
16. [16]
    Sharon Y Geerlings et al. 2018: Akkermansia muciniphila in the Human Gastrointestinal Tract: When, Where, and How? https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/30041463/
17. [17]
    Muriel Derrien et al. 2008: The Mucin Degrader Akkermansia muciniphila Is an Abundant Resident of the Human Intestinal Tracthttps://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC2258631/
18. [18]
    Patrice D. Cani et al. 2022: Akkermansia muciniphila: paradigm for next generation beneficial microorganismshttps://www.nature.com/articles/s41575-022-00631-9
19. [19]
    Noora Ottman et al. 2017: Pili-like proteins of Akkermansia muciniphila modulate host immune responses and gut barrier functionhttps://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/28249045/
20. [20]
    Xu Zhao et al. 2023: Akkermansia muciniphila: A potential target and pending issues for oncotherapyhttps://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S1043661823002724
21. [21]
    Qixiao Zhai et al. 2018: A next generation probiotic, Akkermansia muciniphilahttps://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/30373382/
22. [22]
    Maria Carolina Rocríguez-Daza, Willem M de Vos. 2022: Polyphenols as Drivers of a Homeostatic Gut Microecology and Immuno-Metabolic Traits of Akkermansia muciniphila: From Mouse to Manhttps://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/36613488/
23. [23]
    Clara Depommier et al. 2019: Supllementation with Akkermansia muciniphila in overweight and obese human volunteers: a proof-of-concept exploratory studyhttps://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/31263284/