Profitt på bekostning av barns helse
Multinasjonale selskapers aggressive markedsføring av morsmelkerstatning fratar barn i fattige deler av verden, god helse.
Redd Barna lanserte nylig rapporten «Don´t push it», en nedslående lesning om hvordan multinasjonale selskaper systematisk bryter Verdens Helseorganisasjons (WHO) retningslinjer for markedsføring av morsmelkerstatning. Det er ikke lov til å påvirke mødre på en slik måte at de velger morsmelkerstatning fremfor amming, når mødrene kan amme.
I fattige deler av verden har dette alvorlige helsemessige konsekvenser, 823 000 barn kunne vært reddet hvert år om de hadde blitt ammet (tidsskriftet The Lancet). Hvorfor blir ikke dette debattert i media i større grad?
Uetiske og kyniske selskaper tøyer grenser og smutthull utnyttes. De utvikler stadig unødvendige produkter og kjører hardt på lojalitetsprogrammer for å kapre kunder. Helsepersonell som anbefaler produktene og gir gratisprodukter til nybakte mødre, får fordeler.
Generalsekretæren i Redd barna påpeker at den mest effektive måten å få ned barnedødeligheten i verden på, er å fjerne barrierene for amming. Aggressive markedsføring av morsmelkerstatning er en stor barriere. Selskapene har i tillegg aggressivt markedsført barnemat gjennom mange år, og bidratt til at småbarnsforeldre har mistet troen på at de selv kan lage sunn og god babymat. Massive reklamekampanjer rundt barnemat bidrar til fremmedgjøring, noe som er langt fra helsefremmende. Ved å markedsføre babymat, får de ikke indirekte markedsført morsmelkerstatning også?
For rundt 17 år siden holdt jeg et foredrag på en helsesøsterkonferanse. Jeg hadde samlet på Nestlé reklamer en god stund og var godt forberedt. I denne videoen forteller jeg hvordan det gikk…
Nestlé har holdt på i mange år. I 2009 skrev jeg en bloggsak om samme tema.
Vi er i alle involvert i denne kriminelle virksomheten gjennom Oljefondets investeringer i Nestlé. Hver norske statsborger eier rundt 10000 kr i dette kriminelle selskapet. Oljefondet er tungt inne i hele fem av de seks største multinasjonale selskapene som produserer og selger morsmelkerstatning, hvor Nestlé er Oljefondets nest største enkelt investering.
Eksempler på regler som gjelder morsmelkerstatning:
- Forbud mot reklame eller annen promotering av morsmelkerstatning
- Forbud mot direkte kontakt mellom selskapenes salgsagenter og helsepersonell, samt mellom salgsagenter og gravide eller mødre til barn under 3 år
- Forbud mot gratisprøver til helsepersonell eller mødre
- Forbud mot sponsing av helsepersonell
- Tilstrekkelig merking av produktene, inkludert merking på lokalt språk, nøytral bildebruk som ikke idealiserer flaskemating
Det ser ikke ut til at reglene gjelder industrielt produsert babymat. Selskaper, som Nestlé, sponser helsesøsterkonferanser, noe som kan få helsesøstre til å fremstå som aktører med uryddige interesser. Vi vet blant annet at markedsføring av morsmelkerstatning reduserer mødres mestring på tro på at de kan amme barnet, særlig om informasjonen om morsmelkerstatning blir gitt av helsepersonell.
Erfaringer tilsier at det samme gjelder industriprodusert babymat. Gratisprøver av grøt og andre produkter deles blant annet ut i goodiebags under mediehusenes barseltreff.
Det høres flott ut når multinasjonale selskaper sier de vil gjøre det enkelt for småbarnsforeldre, men først og fremst vil de tjene penger på våre kjære etterkommere. Vi er heldigvis kommet langt i arbeidet med å øke ammefrekvensen i Norge, men tiden er overmoden når det gjelder hva barnet får når det begynner med fast føde. Det har vært forbausende lite forskning på hvilken påvirkning barnematen fra de multinasjonale selskapene har hatt, og har, på barns helse. Nestlé barnemat er kjent for slagordet ”En god start i livet”, noe jeg stiller meg svært tvilende til. En ting er sikkert: babymaten foreldre lager ut fra rene råvarer hjemme på kjøkkenbenken, mener jeg er og vil alltid være den beste starten i livet.