Plastikk fra rundballer langs turløypa mi

  • Skrevet av Margit Vea
  • 29. april 2018

Det er siste søndag i april og jeg har gått den årlige turmarsjen, vårspretten, opp til Røyningsbu, turisthytta på Sør-Karmøy. Sol fra skyfri himmel, fuglekvitter og smørblide turgåere. Bare herlig – nesten…

Vi er blitt så vant til det, den flagrende plastikken på piggtråden langs veien, klistrende til steingjerder, i tretoppene, nedgravd i jordsmonnet, i vei og grøftekant. Vi ser det ikke lenger. Rundballene er oftes hvite, noen rosa, og i dag så jeg dem grønne også. I den lysegrønne plasten er oljen byttet ut med fornybare råvarer.

Det pakkes rundt fem millioner baller med gress hvert år her i landet. Til det trengs omtrent 7.500 tonn plast, som det er returordning på. Men  15 prosent av all rundballplast blir ikke resirkulert, ifølge beregninger fra Grønt Punkt Norge.  Det tilsvarer cirka 2000 tonn årlig, og noe av dette ligger langs turløypa mi.

Plast i dyr i vann og på land

I går var jeg med på arrangementet Ren Havn Åkrahavn, hvor dykkere ryddet havnen for søppel. Ingen nekter lengre for skadevirkningene de enorme plastmengdene i havet har på miljø, dyr og mennesker, og det er på høy tid at både folk og myndigheter tar tak. På sosiale medier deles det artikler og videoer om utfordringene plasten i havet gir oss.

Det er ikke bare i havet at plasten er et problem for dyr og mennesker. Plasten på beiteområdene har også store negative konsekvenser. Den havner i magen på kua og andre dyr. Opptil flere kilo plast fra kuas «matpakke», rundballen, kan ligge i kumagen, noe som kan føre til at kua føler seg mett og spiser mindre. Plast som ikke kommer ut den naturlige veien, kan hindre normal fordøyelse. Kua blir tynnere, kanskje syk, og kan dø eller må avlives.

Dyrene skal også ha ekte og «levende» mat

De konserverende stoffene (propionsyre og benzosyre) tilsettes fôret i rundballene mot mugg. Probionsyre, et konserveringsmiddel E280, er en organisk syre som lages av tarmbakterier. Syren blir tilsatt ulike matvarer, blant annet brød, for å hindre vekst av blant annet mugg, sopp og bakterier. Propionsyre kan øke ubalansen i mikrobiomet, tarmfloraen til mennesker og derfor øke risiko for sykdom. Jeg er ingen ekspert på kumager, men de har et mikrobiom de også som helt sikkert foretrekker mat uten konserveringsmiddel og plast.

Flere bønder går over til plansilo, noe sparer naturen for store mengder plastsøppel. Det sparer kanskje også dyrene for potensielt skadelige plaststoffer som går over i fôret. Verken dyr eller mennesker kan leve av plast og syntetisk mat. Som oss mennesker, vil også dyrene ha ekte og levende mat, mat som gir et friskt mikrobiom og god helse. Maten, også kjøttet, på tallerken bør gjenspeile dette.

På min neste tur i marka skal jeg ta med meg en stor søppelsekk. Det blir nok bøy og tøy langs ruta…

Likte du artikkelen? Ikke glem å del