Norsk Matrevolusjon

  • Skrevet av Margit Vea
  • 8. mai 2012

24 april 2012 hadde jeg en kronikk i Aftenposten med tittelen «Vi trenger en matrevolusjon» (saken kan leses lengre nede). Jeg har fått mange henvendelser og kommentarer i etterkant av kronikken. Flere har yttrykt ønske om å være med på en matrevolusjon, også her på bloggen. Så hvorfor ikke starte en Matrevolusjon? Jeg har fått med meg Jeanette Jacobsen til å administerer en side på facebook, og håper mange tusen matengasjerte mennesker vil være med å forme «bevegelsen» Norsk Matrevolusjon.

Vi håper dette kan bli et forum for alle som er opptatt av levende, naturlig, sunn og næringsrik mat. I flere tiår har næringsmiddelindustrien fått påvirke med sin propaganda om hvor komplisert det er å lage sunn og næringsrik mat fra grunnen av. Heldigvis finnes det krefter (bjellesauer…) over hele landet som aktiv arbeider for å redusere forbruket av industriprodusert mat, og øke tilgangen på god og ekte mat. La oss dele våre erfaringer, idéer og og jobbe for å spre matglede og kunnskap om ekte mat, og ikke minst vise hvor raskt og lett det egentlig er å lage mat fra grunnen av! Sammen er vi sterke, sammen kan vi påvirke, sammen kan vi skape en Matrevolusjon i Norge!

Alle som vil være med å skape forandring kan melde seg på her: Norsk Matrevolusjon. Her er kronikken som sto på trykk i aftenposten 24. april 2012:

Vi trenger en matrevolusjon

(Av Margit Vea)

Vi snakker om fedmeepidemi – jeg liker å kalle det søppelmatepidemi. Hadde det ikke vært for all søppelmaten, så hadde ikke overvektsproblemet vært så omfattende. Dårlig kosthold er, i tillegg til inaktivitet, den største bidragsyteren til de altfor mange kiloene Norges befolkning etter hvert må slite med. I tillegg til overflødige kilo, er det flere andre plager søppelmaten påfører oss: Feilernæring, intoleranser, allergier, kreft, diabetes, hjerte— og karsykdommer og andre livsstilssykdommer. Stadig flere barn blir diagnostisert, har konsentrasjonsvansker, psykiske problemer m.m. I dagens samfunn har barn og unge for mange usunne alternativer. Søppelmaten er et eksperiment med helsen til vår neste generasjon.

Barnevennlig mat er verst

Alle barn skal ha rett til god mat som gir dem god helse og spennende smaksopplevelser. Burde dette vært en paragraf i FNs barnekonvensjon? Maten mange ser på som barnevennlig, er ofte den verste. Farseprodukter og pålegg fulle av unødige e-stoffer (fargestoffer, aromastoffer og smaksforsterkere), dårlig fett, sukker osv. Det være seg pølser, kyllingnuggets, nudler, taco, enkelte leverposteier, posemat, søt drikke, brus … Listen er dessverre lang som et vondt år.

Ukloke matvalg

Årsakene til disse ukloke matvalgene er mange og komplekse. Men jeg har lyst til å stille spørsmålet om vi har ofret vår og barnas helse på materialismens og likestillingens alter? Ordet «kjøkkenbenk» var nærmest et skjellsord på 80–90 tallet. Vi skulle bruke tiden på noe mer fornuftig. Matkunnskapen ble ikke videreført til neste generasjon og matfaget ble nedprioritert i skole og utdannelsessektor. Vi begynte å snakke om næringsstoffer i stedet for mat. Argumentet for å spise god og sunn mat er blitt god helse og ikke fordi maten i seg selv smaker godt. I dag står det dårlig til med matvarekunnskapen og ferdighetene innen matlaging er svært dårlige. Er mat fremdeles lavstatus? Hvorfor er det liten søknad på matfagene i den videregående skole?

Omgivelsene gjør det vanskelig å ta sunne valg. Hele samfunnet trenger behandling. Vi har nok av informasjonsmateriell og brosjyrer med anbefalinger og velmenende råd. Myndighetene må brette opp armene og omgjøre teori til praksis. Vi trenger en matrevolusjon!

Sunn skolelunsj til alle

Forskningsrådets nye rapport forteller at fire av fem elever spiser brødmat på skolen. 12 prosent spiser grønnsaker til lunsj, mens tre av ti spiser frukt. Hotellbransjen begynner å forstå hvor viktig mat er for møtedeltagere hvis de skal yte maks. Radisson Blu og Park Inn-hotellene har innført et nytt matkonsept, «Brain Food», som skal sikre at kropp og hjerne holder seg frisk, opplagt og konsentrert hele dagen. Når skal vi begynne å tenke på skolebarna? Skolekantiner med gratis skolemat til alle er et effektivt helsefremmende tiltak Norge burde investert i for lenge siden. God og sunn skolemat gir bedre læringsmiljø, konsentrasjon og ro, fremmer trivsel og bidrar til å jevne ut sosiale forskjeller. Mat og måltider gir barna felles positive felles opplevelser, og er også et godt verktøy mot mobbing.

Søppelmaten bort fra idretten

På så å si alle idrettsarrangement barna våre har deltatt på de siste årene, både i skolens regi og på fritiden, selges det søppelmat fra kantiner og boder: Brus, energidrikker, pølser, snop, sjokolade, vafler, boller m.m. Når barna har vært «flinke» til å trene, skal de belønnes med søppelmat. Dobbeltmoralen lever i beste velgående. Fotballen, med Ole Gunnar Solskjær i spissen, begynner å forstå hvor mye kostholdet har å bety for spillernes prestasjoner. Når skal vi begynne å tenke på barna?

Lære å lage mat

Lær små og store å lage mer mat fra grunnen av. Mange barn lærer ikke å lage mat hjemme, og det er dessverre ikke sikkert de lærer det på skolen heller. 70 prosent av lærerne i Mat og helse mangler fagkompetanse. Det finnes 11-åringer som i Mat og helse får lage suppe av vann og pulver. Barn lærer ikke å lage mat ved å blande pulver og vann. Skal vi gi norske barn grunnlaget de trenger for å opprettholde god helse, og la matglede bli en større del av deres hverdag, er det viktig å gi dem muligheten til å bli kjent med gode råvarer og lære dem å lage mat. Barnehagene kan i større grad også bruke mat som et pedagogisk verktøy.

Hva med å tilby matkurs til alle førstegangsforeldre som ønsker å gi det nyfødte barnet det beste og er svært motivert til å legge om livsstilen og kostholdet? Mange vet ikke hvordan babygrøt lages fra grunnen av, at det kun tar tre minutter, eller at det er fullt mulig å tilpasse babyens middag ut fra hva familien ellers skal spise. Her må det demonstreres, ikke kun fortelles. Når barna er tre år gamle, er vanene allerede godt innarbeidet og mer tidkrevende å forandre.

Industriprodusert mat

Myndighetene bør forske mer på hvilken virkning industriprodusert mat har på barnas helse. Vi har en mor og barn-undersøkelse i Norge hvor det blant annet stilles flere spørsmål relatert til mat og kosthold. Tallmaterialet ligger klart, men dessverre er det forsket lite på svarene som omhandler kosthold, hva babyene våre får å spise. Er det forskjell på barna som ble matet med ferdigmat på glass og industriprodusert grøt sammenlignet med dem som fikk hjemmelaget? Har maten betydning for overvekt og generell helse i barndom og oppvekst?

Gode matvaner

Et nytt forskningsstudie ved Universitetet i Stavanger bekreftet nylig at tilgjengelighet av frukt og grønt, samt ta barna med på matlaging og innkjøp, skaper gode matvaner. Det visste min bestemor, det visste min mor. Det vet jeg også, men nå har vi fått forskningsresultater vi kan vise til. Å bruke sunn fornuft holder ikke lenger. Derfor må forskning prioriteres slik at vi med tall i hånden kan slå i bordet i forsøket på å formidle kunnskap vi alltid har hatt tilgjengelig. Forhåpentlig kan det bidra til at Ola nordmann bruker mer tid ved kjøkkenbenken og mindre tid på søppelmat.

Det er lettere å spise seg til god helse enn å betale seg til det.

 

Likte du artikkelen? Ikke glem å del