Mindre stress med frukt og grønt

Mange er bekymret og kjenner frykten komme snikende når samfunnet stenges ned, og mennesker blir permitert, arbeidsledige og går konkurs. Flere kjenner på frykt og engstelse for å bli smittet av viruset og å utvikle Covid-19. Frykt over lengre tid er ikke bra. Det bidrar til økt stress, som igjen kan lede til mer sinne, aggresjon og sykdom.

Allerede før koronakrisen hadde vi i den vestlige verden, et høyt stressnivå. Stress har negative effekter på arbeid og personlig forhold og øke risikoen for mange kroniske sykdommer som hjertesykdom og Alzheimers sykdom. For noen er det hyggelig å forberede til jul, for andre er julen forbundet med stress og mas. Høye forventninger bidrar til at juleforberedelsene blir mer stressende enn hyggelige. Det er som regel de som i utgangspunktet har vanskelig for å slappe av, og som ikke helt klarer å takle stresset ellers i året, som er ekstra utsatt. Da flere allerede er i en stresset situasjon i år, så må vi være ekstra oppmerksomme på å ikke stresse for mye i førjulstiden slik at julefeiringen blir ødelagt.

Men du kan gjøre noe for å forebygge stress. Det er ingen tvil om at maten vi spiser påvirker kroppens stressreaksjoner. Et sunt kosthold med mye frukt og grønt, som middelhavskostholdet, kan på en enkel måte redusere de fysiologiske effektene av stress. Det er vanskelig å få kontroll på alle stressfaktorene i livet vårt, men kostholdet kan vi gjøre noe med.

Frukt og grønt er fiberrik mat som er optimal næring for gunstige bakterier og påvirker produksjonen av metabolitter (stoffskifteprodukter) som igjen påvirker hjernen. Kostfibre beskytter derfor tarmens mikrobiom mot forstyrrelser og gjør oss robuste mot stress samt gir bedre søvn. Mikrobene i tarmen sender signaler til hjernen som gir oss bedre søvn og hjelper oss å stresse mindre.

Forskere har målt endringer i det sympatiske og parasympatiske nervesystemet og i binyrene hormonet kortison hos oss mennesker, for å se hvordan vi responderer på stress. Det sympatiske neversystemet er involvert i ”fight or flight”- responsen, og regulerer hjertefrekvens og blodtrykk. Høy aktivitet i det sympatiske nervesystemet kan være helseskadelig.  Det parasympatiske nervesystemet har motsatt effekt, det hjelper kroppen til å finne roen, og derfor er en balanse mellom disse viktig.

Kortisol er kroppens viktigste stresshormon. Det hjelper kroppen med å få tilgang til ressursene som trengs for å kjempe eller flykte. Ved kontinuerlig stress blir kortisolnivået høyt og kan skade vev. Et vestlig kosthold kan økte den sympatiske responsen på stress, noe som ikke er bra.  Kosthold med mye frukt og grønt bidrar til en bedre balanse mellom det parasympatiske og sympatiske nervesystemet og hjelper kroppen til å takle stresset bedre, samt får kroppen til å stresse mindre. Kosthold er en rimelig tiltak for å redusere negative effekt av psykologisk stress, og en annen fordel er at det også forsinker aldringsprosessen.

Stress øker risikoen for betennelser i kroppen. Kronisk psykologisk stress er forbundet med at kroppen mister sin evne til å regulere den inflammatoriske responsen. Siden stress påvirker hvor effektiv kortisol er i kroppen, kan det føre til utvikling av sykdom. For eksempel er psykologisk stress forbundet med større risiko for depresjon, hjertesykdom og infeksjons-sykdommer. Mennesker med psykisk stress er mer utsatt for å bli forkjølet. Forkjølelsesymptomene er ikke forårsaket av selve viruset, men en «bivirkning» av en inflammatoriske respons som er en del av kroppens innsats for å bekjempe infeksjon. Jo større kroppens inflammatoriske respons på viruset er, jo større er sannsynligheten for å oppleve symptomene på en forkjølelse.

– Vi må godta at forferdelige ting kan skje. Hvis vi forventer null risiko, blir vi evig redde, sa Per Fugelli i filmen om seg selv Siste resept . Tanker og skrifter av Fugelli er i det siste delt på sosiale medier, og mange spør seg hva Per hadde sagt om situasjonen i dag. I året 2020 har mange kjent på frykt og redsel. Denne julen har vi alle behov får å kjenne julero og julefred, være sammen med familie og venner man setter pris på.

For å få best mulig ut av førjulstiden, kan det være lurt å ikke ha for store krav. Vær tidlig ute og husk å slappe av i mellom slagene. Vi kan stresse litt mye med å kjøpe inn julepressanger. I år er det mange som sliter, og jeg vil derfor oppfordre dere til også å gi en gave til de frivillige organisasjonene som stiller opp for de som ikke har det like godt som oss.

Trenger du tips til prebiotiske retter, så har vi et online-kurs som kan kjøpes her. Det kan du se når det passer.