Melkesyregjæret kål og andre grønnsaker

  • Skrevet av Margit Vea
  • 13. juni 2016

Melkesyregjærede grønnsaker var en vanlig måte å konservere mat på i gamle dager. Det var før vi fikk frysebokser. Det viser seg at melkesyregjæring er veldig godt for helsa, inneholder mange gode probiotikabakterier som er godt for miljøet i tarmen. På yttersiden av kålbladene finnes melkesyrebakterier som formerer seg og produserer melkesyre som senker pH-verdien i glasset. Det fine med dette, er at skadelige bakterier trives dårlig i slike omgivelser. En fornøyd tarm gir godt immunforsvar og gode arbeidsvilkår for gode tarmbakterier som produserer stoffer kroppen har godt av.

Når dere bruker melkesyregjæring som konserveringsmetode, bevares næringsstoffene bedre i tillegg til at det dannes nye. Surkål er vanligst å melkesyregjære, men dere kan prøve andre kålsorter og grønnsaker også – gjerne rødkål, savoykål, gulrot, kålrot, knutekål, løk m.m.

En spiseskje med melkesyregjæret kål inneholder like mange sunne melkesyrebakterier som en liter kulturmelk!

Unngå bruk av stålredskaper, også stålboller. Melkesyrebakteriene liker ikke redskaper i stål. Det er viktig å bruke havsalt – unngå salt tilsatt jod og antiklumpemiddel.

Melkesyregjæret kål

Kan også spises av små barn:)

1 kg kål

2 epler eller gulrot

  1. 1 ts ingefær

1 1/2 g sakt oer 100 g kål  (uten antiklumpemiddel)

1)    Ta bort stygge blader. Skjær bort stammen og legg til side.

2)    Skjær kålen i strimler i ønsket størrelse. Bruk gjerne en potetskreller eller ostehøvel. Ha kålen i en bolle av plast eller glass.

3)    Riv epler eller gulrot og kålstammen på den grove delen av rivjernet. Riv ingefæren og ha det i kålen sammen med saltet. La gjerne kålen stå en stund slik at den får «vasket» seg. Saltet vil trekke væsken ut av kålen.

4)    Bank kål med en treklubbe eller en stor tresleiv. Du kan også bruke knyttenevene. Målet er å få saften fra kålen til å sive ut. Det er saften som får melkesyrebakteriene til å trives.

5)    Fyll kålen på rengjorte og tørka store glass. La det være et par centimeter igjen slik at luft slipper til. Press kålen godt sammen slik at saften dekker kålen. Tilsett noe saltlake om saften ikke dekker kålen. Ha løst lokk på glasset eller dekk til med tørkle som du fester med strikk.

6)    La glasset stå mørkt i ca 3 dager, ev. i et skap, ved 18 – 20 grader. Gjæringen kommer da i gang. Sett så glasset litt kjøligere eller sett det i kjøleskapet. Etter 3-4 uker har smakene fått satt seg ordentlig og kålen smaker fantastisk!

Herkan du lese om surdeigsbrød.

Herfinner du oppskriften på leverpostei.

Herfinner du oppskrift på vannkefir Herfinner du oppskrift på bønnedippen Herfinner du oppskrift på rødbetesalaten/dippen

Likte du artikkelen? Ikke glem å del