Kan vi ikke spise fisk heller nå?

Det er stas å få en stor torsk på kroken, men mindre stas å få den på tallerken.

Jeg er utrolig glad i fisk – har skrevet en hel kokebok med oppskrifter på fisk: Fiskeretter for hele familien. Fisk gir oss gode proteiner og mange viktige næringsstoffer som omega-3-fettsyrer, vitamin D, jod og selen. Tidligere forskning har vist at når mor spiser fisk under graviditet og amming, så er det positivt for utviklingen av nervesystemet hos foster og hos spedbarn som ammes. I løpet av de siste årene har vi derimot hørt at fisk kan inneholder tungmetaller, og at fisk spiser mikroplast, som igjen binder til seg giftstoffer/toksiner som ikke forsvinner selv om den havner på bordet vårt.

Miljøgifter i fisk er ikke hyggelig å prate om, men vi er nødt til å snakke om faktorer som påvirker barnas helse negativt. Vi er nødt til å snakke om dette når nivåene av miljøgifter viser seg å være for høye hos barna våre og gravide. Myndighetene registrerer stadig nye kjemikalier. Bare i 2014 ble det registrert flere kjemikalier enn fra hele perioden mellom 1965 til 1990.

Persistente organiske miljøgifter er en gruppe organiske miljøgifter som blant annet dioksiner, plyklorerte bifenyler (PCB-er), bromblerte flammehemmere og kloroganiske pesticider. De brytes langsomt ned i naturen og hopes derfor opp i næringskjeden. Stoffene er ofte fettløselige, og vi får dem derfor via mat som inneholder fett. 

Hovedkilden til miljøgifter er fra fisk, og morsmelk er hovedkilden hos spedbarn. Under graviditet og amming går miljøgiftene som er lagret i kvinnekroppen over i barnet. I følge helsedirektoratet veier fordelene ved morsmelk tyngre enn ulempene knyttet til miljøgifter. Morsmelk er positivt for utviklingen av barns hjerne og at ammede barn er bedre beskyttet mot blant annet overvekt, både senere i barndommen og i voksen alder, enn barn som ikke er blitt ammet.

Forskning viser at miljøgiftene påvirker barnas helse på en negativ måte. Barn kan få nevrokognitive skader, som AD/HD, og autisme, samt diabetes, overvekt og kreft. Forsker Eggesbø mener kostrådene bør nyanseres, og at det bør skilles mellom ulike fisketyper og at grensen bør ligge på et fiskemåltid i uken. Helsedirektoratet anbefaler 2–3 fiskemåltider i uken. Eggesbø mener rådene bør opplyse hvilke fiskeslag som har mest kvikksølv, at jenter bør anbefales å spise mindre fet fisk til de har fått barna de vil ha, og mindre mager fisk mens de planlegger å bli gravide og under graviditeten. Du kan lese mer om dette i saken Barna betaler prisen for norske kostholdsråd, som sto på trykk i morgenbladet 11.mai. Merete Eggesbø er ikke alene, flere forskere stiller spørsmål om miljøgifter er skadelig i norsk kosthold. 

Meld deg på seminaret Friskere og sunnere barn,
Bergen og Haugesund

Vi anbefales å ikke spise de største fiskene, men nå kan det vise seg at også mindre fisker som svømmer på overflaten inneholder stoffer som skader helsa. De små fiskene får også mikroplast i seg. Kjemikalier i plastikk, som ftalater, skader både miljø, dyr og mennesker.  Ftalater er mye brukt som mykgjørende i plast og lekker ut i omgivelsene fra produktene. Det kan være matemballasje og annen innpakning, klær, bager, leker, gummi (blant annet fra sko), maling, lim og byggematerialer i gulv- og veggbelegg og elektriske og elektroniske produkter. Mikroplasten virker også som en magnet på miljøgifter.

Hormonhemmende stoffer, som parabener finnes i legemidler, såper, sjampo, hudkremer, parfyme og plastprodukter. De er også miljøgifter, og de gir skader i svært små doser og linkes til økt overvekt blant barn og unge. Kvinner som har høye nivåer av hormonforstyrrende stoffer i blodet, har  økt risiko for abort. I de senere årene har man også begynt å interessere seg for den såkalte «cocktail-effekten»; at totaleffekten av alle miljøgifter kanskje kan være større enn effekten av hvert enkelt stoff alene. Det er mye forskningen ikke forteller oss.

Sommertilbud på medlemsskap i babymatklubben

Det blir ikke nevnt i artikkelen om forskningen fra Mor og Barn undersøkelsen sier noe om det er oppdrettsfisk eller villfisk. Mange norske familier spiser så og si kun oppdrettslaks. Oppdrettsfisk er svært usunt av mange årsaker. Det har negative konsekvenser for både miljø, dyr – og mennesker. Maten laksen spiser inneholder blant annet ethoxyquin, et syntetisk stoff som sies å være kreftfremkallende. Upublisert forskning viser det kan trenge gjennom blod-hjerne-barrieren, og de finner at stoffet overføres via morsmelken fra mor, som spiser oppdrettslaks, til barnet. Barnematprodusentene har for lengst sluttet å bruke oppdrettsfisk i barnematen.

Om fisk, tran og miljøgifter

Om vi spiser mye eller lite fisk, er det en fordel å ta tran for å få dekket behovet for blant annet omega-3-fettsyrer. Det er store forskjeller på kvaliteten blant tran og trankapsler. Havfruene Tran er en tran vi i Margit Vea As kan gå god for og anbefaler på våre kurs. Dette er en tran av høy kvalitet, med kun naturlige ingredienser.

Et godt immunforsvar og god tarmhelse beskytter oss mot kjemikalier og forurensning. Har vi et immunforsvar og en kropp som klarer å rense ut fremmede stoffer, så lagres færre miljøgifter i kroppen. Spiser du lite fisk, så kan du ta proteintilskudd, kollagen fra fisk. Det kan også bestilles hos Havfruene.

Du finner oppskrifter på gode fiskeretter på nettsiden vår:

Bakt fisk: https://margitvea.no/oppskrifter/bakt-fisk-i-saus/

Fiskepinner: https://margitvea.no/oppskrifter/fiskepinner-med-digg/

Makrellkaker: https://margitvea.no/oppskrifter/mormors-makrellkaker/

Sprø og mye vårruller: https://margitvea.no/oppskrifter/spro-og-myke-varruller/

Funksjonell medisin behandler barn som er rammet av dette. Du kan lese mer om det her. 

Margit Vea holder foredrag om miljøgift i fisk under Skudefestivalen : Kan vi ikke spise fisk heller nå?