Hvorfor jeg ikke har tillit til norske helsemyndigheter

  • Skrevet av Margit Vea
  • 13. oktober 2020

Har du ikke har tillit til norske helsemyndigheter? Dette spørsmålet får jeg ofte, og jeg er nok mer samfunnskritisk enn folk flest. Av flere årsaker, så har jeg ikke tillit til norske helsemyndigheter. Her er de åtte innleggene om temaet, som jeg tidligere har delt på facebook og instagram:

1: Hvordan ha tillit til myndigheter som anbefaler margarin fremfor smør i barnehagene?

For 20 år siden kom jeg over en brosjyre som beskrev hvordan margarin blir produsert. Siden den gang har jeg ikke hatt margarin i kjøleskapet. Margarin er et industridesignet produkt og en elendig smørimitasjon som har gjennomgått en rekke kjemiske produksjonsfaser før den havner i en fargerik eske, ofte med reklamebudskap om bedre helse.

– Det kan aldri bli for mye smør, sa den berømte amerikanske TV-kokken Julia Child og rørte ivrig i sausen. Det var femti år siden. Så fikk smør skylden for hjerte- karsykdommene på 1960-1990 tallet. Det gikk mange år før forskerne fant ut hvor farlig transfettsyrene i margarinen var, og at det var transfett som var den største synderen. Få studier de siste 20 årene og frem til nå har påvist noen negativ sammenheng mellom melkefett og hjerteinfarkt. Allerede i 2014 hadde TIME Magazine en stor artikkel om smør, EAT BUTTER stod det på forsiden. Endelig, tenkte jeg, men den gang ei. Det er allerede gått flere år, men myndighetene anbefaler fremdeles lettmargarin med argumentet om at denne industriproduserte gule blandingen har mindre kalorier og, i følge helsedirektoratet, en fettsyresammensetning som skal være sunnere enn i meierismør. Barna skal spise lettmargarin fra de kan stå på beina, selv om halvparten av fettet i morsmelken er mettet.

2: Hvordan ha tillit til myndigheter som anbefaler lett, skummet melk og magre meieriprodukter i barnehagen og skole?

Barn trenger fett av god kvalitet for optimal utvikling. Mettet fett er særlig viktig for hjernens utvikling. Derfor inneholder også morsmelk fett av god kvalitet hvorpå 54% av fettet er mettete fettsyrer. Fettet i melken består av 64 % mettete fettsyrer. Er det noe barna får reaksjoner av å drikke melk, så er det ikke fettet, men melkesukkeret laktosen og proteinet kasein som er tungt fordøyelig. Fete meieriprodukter har vært en naturlig del av norsk tradisjonsmat. Forskning viser barn som drikker helmelk har sunnere kroppsvekt enn de som drikker skummet melk. Naturen forteller oss at smør ikke skader oss.

3:Hvordan ha tillit til norske helsemyndigheter når de med sine anbefalinger øker konsumpet av ultraprossesert mat?

Norske helsemyndigheter anbefaler oss å velge magert og fettredusert, noe som bidrar til økt forbruk av ultraprossesert mat med tilsetningsstoffer, død mat som bidrar til ubalanse i tarmfloraen. Lettprodukter som smaksatt melk (Litago), proteindrikker (Yt), lettyoghurt og lettis inneholder tilsetningsstoffer som erstatter fettets egenskaper. Smaken sitter i fettet. Søtstoff (svært omdiskutert – tema i neste punkt) tilsettes for smak, og emulgator som karragenan (kreftfremkallende) og fyllstoff brukes for å gi ønsket konsistens. Forsking viser at ultraprossesert mat er skadelig for helsen.

4: Hvordan ha tillit til helsemyndighetene som baserer sine råd om kunstige søtstoffer i mat og drikke på gammel forskning?

Vi har et forbruk på over 150 millioner liter Pepsi Max i året. Kjemisk søtstoff er forholdsvis noe nytt, – derfor har vi ikke begrenset kunnskap og erfaringer i hvilke langtidseffekter det har på helsen, særlig mikrobiomet. Føre-var-prinsippet ser ikke ut til å gjelde i denne sammenhengen. Derimot omtaler myndighetene kjemiske søtstoffer som et uskyldig og trygt alternativ, mens lengre observasjonsstudier og erfaringer bør få alarmklokkene til å ringe. Først de senere år er det gjort forskning som viser at kunstige søtstoffer påvirker og endrer tarmfloraen, vårt indre økosystem.

Kunstige søtstoffer ser ut til å være skyldige i mange helseplager som hodeverk, migrene, vektøkning, avhengighet og alvorlige lidelser som hjerte-kar sykdommer m.m. De kan også ha effekt på hormonproduksjon og blodsukkernivå i blodet, på glukosemetabolismen og øke risikoen for type 2 diabetes.

Mange tilbyr disse produktene til barn. De har mindre kroppsvekt og blodvolum og får derfor høyere konsentrasjon av søtstoff i blodet. Aspartam kan øke risikoen for at babyer for forstyrrelser i metabolismen og bli overvektig senere i livet. En ny studie fra mai 2020, https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/32366959/, viser at inntak av lettbrus med kunstig søtstoff under svangerskapet, ser ut til å øke risikoen for at barnet blir overvektig. Det er derfor sjokkerende å lese hvor lite kunnskap våre folkevalgte har om kunstig søtstoff. Bent Høie uttalte følgende til 24:  – Lettbrusen er jo bedre enn den med sukker. Jeg vet det er en myte om at det ikke er så bra å drikke lettbrus, men det er feil. I budsjettforslaget for neste år legges det opp til et avgiftskutt på lettbrus på 30 prosent fra og med 1. juli neste år. Skattepenger brukes for å gjøre lettbrusen billigere. Overlege Preben Aavitsland ved FHI presterte å uttale at sukkerfri brus er sunnere enn melk.⁣ Det er bar å konstatere at helsedirektoratet driver massiv reklame for lettbrusindustrien.

                Les saken om kunstig søtstoff her

5: Hvordan ha tillit til myndigheter som bagatelliserer giften i maten vår, og bruker argumentet om at gift er nødvendig for å drive lønnsomt, enten det dreier seg om korn, grønnsaker, frukt, fiskefôr (oppdrettsfisk) eller annet fôr?

Norske myndigheter går fremdeles god for glyfosat. Konvensjonell dyrkning med sprøytemidler har vært et våpen i krigen mot naturen og gir fatale følger for økosystemer i naturen og for vårt mikrobiom. Glyfosat er verdens mest brukte plantegift og preparater med glyfosat er de mest brukte plantevernmidlene i Norge. Det høyeste forbruket av glyfosat i verden er på genmodifiserte glyfosat resistente avlinger soya, mais, oljeraps og bomull.

Når vi får i oss glyfosat via maten, tar giftstoffet også livet av våre nyttige mikroorganismer. Forskerne ser at disse mikroorganismene mangler i tarmen til mennesker med diagnoser som IBS og Parkinson. Langtidseksponering kan endre seksuell utvikling og fremme byggingen av svulster.

Det er mistanke om at giften kan føre til sykdommer som alzheimer, diabetes, kreft, depresjon og hjerteinfarkt. Barn og fostre er mest utsatt. Når kvinner ammer, får babyen i seg giftstoffer moren har lagret i kroppen. Det er en antatt sammenheng mellom glyfosat og spontanaborter/misdannelser.

Sprøytemidler ødelegger den mikroorganismer i jorda, blant annet organismer som er nødvendige for planters immunsystem.

I 2018 kjøpte farmasøytkonsernet Bayer Monsanto, som produserer glufosat, for 66 milliarder USD. Er det ikke skrekkelig at myndighetene tillater at vi får både sprøytemidler og medisiner fra et konsern som får flere rettsaker mot seg?

6: Hvordan ha tillit til myndigheter som velger profitt fremfor respekt for miljø, dyr og mennesker?

Hvordan ha tillit til myndigheter som legger til rette for at noen få personer profiterer, tjener seg rike på bekostning av økosystemet, dyrevelferd og menneskers helse? Myndigheter som har store kampanjer som ber oss velge oppdrettslaks? Norsk sjømat er politikk. I 2019 eksporterte Norge 2,7 millioner tonn sjømat for 107,3 milliarder kroner, 36 millioner måltider hver dag hele året, 25000 måltider per minutt. Det gir mye penger også i statskassen.

Trange fjorder forurenses av kobber som lekker fra merdene, kjemikalier fra avlusing (hydrogenperoksid) og tonnevis med planteför. Rømt laks og fiskeyngel truer villaksbestanden, og fisk og skalldyryngel av avlusningskjemikalier. Oppdrettslaksen har for liten plass å boltre seg på, noe som øker risikoen for smitte og sykdom. Den plages av lus og behandlingen den får. 20 % av laksen dør, og mye av laksen vi kan kjøpe i butikken har vært plaget av lakselus, mange dør med andre sykdommer som dårlig hjerte. Vi blir hva vi spiser. Høres det fristende ut å spise laks som har hatt hjertesykdom, eller opplevd mye smerte?

Med hjelp av lobbyvirksomhet påvirker oppdrettsbransjen politikere og regelverket. Oppsiktsvekkende funn blir diskreditert, også av myndighetene, funn som har betydning for folks helse. Industrien manipulerer forskning, presenterer feilaktige påstander om helseeffekter som igjen påvirker anbefalinger for hvor mye fisk vi bør spise. Laksen får ikke maten den er skapt til å spise, og derfor er både innhold av omega-3 fettsyrer og vitamin D lavere enn før. Oppdrettslaksen inneholder også skadelige stoffer, miljøgifter fra industrien, toksiner fra fôret, syntetisk tilsetningsstoffet ethoxyquin som skal stoppe harsking i fettet, og som studier har vist får hannrotters testikler til å svulme. Det er også funnet ethoxyquin i morsmelk-prøver hos mødre på laksediett. Det er barna som betaler prisen for norske kostholdråd, sier seniorforsker Merete Eggesbø ved Folkehelseinstituttet. Miljøgifter fra fisk kan gi adferdsvansker og overvekt hos barn, og det gjelder også miljøgifter fra vill fisk, særlig fete fiskeslag. Kostholdsrådene for gravide må endres. Hvorfor må de produsere laks med giftstoffer?

Morgenbladet og Harvest har skrevet en serie artikler om bransjen, Mørke motkrefter, som jeg anbefaler alle å lese hvis dere ikke har lest det enda.

Jeg kan i denne sammenhengen også nevne manglende interesse for helseskader fra elektromagnetisk stråling, samt deres vindkraftpolitikk som ødelegger norsk natur og overkjører kommuner og lokalbefolkning.

7: Hvordan ha tillit til myndigheter som har glemt vaksineskandalen i forbindelse med svineinfluensaen som kostet norske skattebetalere millioner?

Kritiske røster i forkant av massevaksinasjonen ble ikke tatt på alvor, derimot møtt med hån og total mangel på respekt. Forskningen kritikerne la til grunn, ble omtalt av gruppeleder i helsekomiteen den gang, Bengt Høie, som tull og vas (dagsnytt 18.11.09). Men det var ikke tull og vas, – det var forskning. Som ventet ble det ikke gitt en offentlig beklagelse til de brysomme meningsmotstanderne som ble latterliggjort. Risikoen for å utvikle narkolepsi viste seg å være fem ganger høyere for vaksinerte enn for ikke-vaksinerte. Informasjon om bivirkningene ble holdt tilbake, – kun få som sliter med skade etter vaksinen har fått erstatning. 
I ettertid kom det for en dag at fagpersoner med økonomiske interesser i vaksineindustrien, ble brukt som premissleverandører av helsemyndighetene. Preben Aavitsland, overlege i folkehelseinstituttets ledelse og stab for smittevern, miljø og helse, var den gang smittervernsjef i Folkehelseinstituttet, og blant dem som hadde mest informasjon om svineinfluensaen. Han innrømmet senere (til avisen Fedrelandsvennen) at han og kollegene satt og lo når det ble erklært krig mot viruset. Rapporten fra Folkehelseinstituttet den gang hentydet det kom til å bli en mild pandemi, og de burde fortalt mediene det de visste, at de påla seg selv unødvendig lojalitet overfor Helsedirektoratet. Og jeg spør meg selv om de ler i dag? Og hva er det de vet som vi og mediene også burde visst om den såkalte ”pandemien” som herjer landet i dag? Mangelfull og tilbakeholdt informasjon om bivirkninger, at myndighetene ikke ser ut til å lære av sine feil eller innrømme feil, skaper mistillit.

8: Hvordan ha tillit til myndigheter når vi ser hvordan de håndterer koronavirus”pandemien”?

De fleste som dør av Covid-19 har underliggende sykdommer, noen opptil flere. Dette forteller oss at dårlig helsetilstand gjør oss mer utsatt for smitte og alvorlig sykdom. Myndigheters råd om hva befolkningen selv kan gjøre for å forsvare seg mot sykdom og smitte, er begrenset til håndvask, munnbind og sosial distanse frem til redningen kommer: en eksperimentell og potensiell skadelig vaksine. De har ikke gitt råd og anbefalt hva vi selv kan gjøre for å holde oss friske: spise sunt, bevege oss, være sammen sosialt, være ute i frisk luft, unngå stresse og sove godt. Derimot har restriksjonene bidratt til det motsatt. Vi er fratatt livet med begrenset sosial kontakt – vi har mindre kontakt med besteforeldre, oldeforeldre, venner og bekjente. Vi må helst ikke ta på hverandre, ingen klemming eller kos – 1 til 2 meters avstand. Å gå i begravelser, dåp, konfirmasjon og vielser har vært begrenset. Vi får ikke feire livet. Noen har mistet jobb og inntekt , andre venter i spenning – noe som skaper bekymring og stress. Det er trist å registrere at myndighetene ikke er bevisst på hvordan riktig og smart mat, og for enkelte tilpasset kosthold, kan påvirke vårt indre økosystem, immunforsvaret og helsa i en positiv retning. For mat er medisin, ikke bare mot virus- og bakteriesmitte, men også andre livstilsykdommer. Et sunt og smart kosthold har ingen bivirkninger, og det er samfunnsøkonomisk lønnsomt å spre kunnskap om hvordan kost og tilskudd virker på immunforsvaret og helsa.

Det kommer til å sitte langt inne å innrømme at tiltakene og reglene var tåpelige og unødvendige og svært farlige, at det var absurd å bevilge 2,2 milliarder kroner på en risikabel og potensiell skadelig vaksine mot et virus hvor dødeligheten er så lav – at de ikke har lært av feilene som ble gjort under svineinfluensahysteriet. De ønsker at flest mulig skal få tilbud om sikker og effektiv vaksine. Derfor vil vaksinasjon bli gratis, og lover at staten vil dekke utgiftene ved eventuelle fremtidige erstatningsutbetalinger (hvor mange venter vel ikke fremdeles på erstatning etter skader av svineinfluensavaksinen, og hvor mange blir ikke trodd?) Nye muterte varianter av koronavirus har oppstått. Vil en vaksine beskytte mot dem også, eller må det produseres enda flere vaksiner? Kan det være vi får vaksine mot forkjølelse også? Og hvorfor i all verden vaksinere en hel befolkning når immunforsvaret klarer å ordne opp hos 99,89 % av oss?

Det må være lite hyggelig i ettertid å vite at restriksjonene som ble satt i verk, ser ut til å ta flere liv og er mye mer helseskadelig enn viruset selv. En tysk ekspert på internasjonal lov, korrupsjonssaker og medisinsk jus, Dr. Reiner Fuellmich, sier håndteringen av «koronapandemien» er en gigantisk politisk skandale som kvalifiserer til å bli kalt en forbrytelse mot menneskeheten. Dr. Regner Fullmich er med i Den tyske koronakomiteen, som består av flere advokater, leger og vitenskapsfolk som siden i sommer har drevet etterforskning for å finne ut hva som egentlig har foregått. Vi har en testpandemi, for en positiv test betyr ikke at en er smittet med Covid 19. Bare når en fremviser symptomer (sår hals, hodepine etc.) har vi tegn på at en er smittet av noe, og heller ikke nødvendigvis trenger være Covid-19. Hvis ikke PCR-testen var brukt, hadde vi ikke hatt en ikke hatt pandemi. Testing bidrar kun til frykt, og frykt skaper sykdom.

Over 17000 helseeksperter verden over har signert en ernæring, “The Great Barrington Declaration”. Dr. Sunetra Gupta, professor ved Oxford University, er en av initiativtakerne.  Lege David Nabarro i WHO er enig med Dr. Sunetras uttalelsene om å slutte og bruke nedstengning for å få bukt med smitten, da det har en konsekvens som aldri kan bagatellisere. Fattige mennesker blir  fattigere og antall underernærte barn fordobles. Verdensbanken frykter at opp til 1,4 prosent av jordas befolkning kan bli rammet av ekstrem fattigdom i år som følge av koronaviruset. Dette er ikke tema blant norske politikere.

I skrivende stund leser jeg en artikkel på NRK om at omdømmeøkningen for helsemyndighetene: troikaen Folkehelseinstituttet, regjeringen og Helsedirektoratet, har økt kraftig. Det kan bli for mye av det gode, og vi må ikke glemme å stille kritiske spørsmål, advarer filosofiprofessor Jan Behrens. Herved har jeg gjort et forsøk.

Likte du artikkelen? Ikke glem å del