HPV-vaksinen og autoimmun sykdom
Jeg henviser ofte til Mette Kenfelt og hennes forskning. Hun omtaler forskningen på sosiale medier, og i et av sine siste innlegg på facebook omtaler hun ny dansk forskning gjort på jenter som er skadet og blitt alvorlig syke etter HPV-vaksinen. Autoimmunitet observeres hos pasienter som opplever langvarige komplikasjoner etter HPV-vaksinasjon.
Her siterer jeg hennes oppsummering hvor jeg selv har notert noen kommentarer i parantes:
«Kombinert med tidligere studier som viser økt sykelighet hos denne gruppen av pre-vaksinasjonspasienter, øker dette sannsynligheten for at tidligere sykdom kan gjøre noen individer mer utsatt for vaksinerelaterte bivirkninger. HPV-vaksinen har en sterk Vaccinimmunogenitet og det foreslås at eventuell sårbarhet bør undersøkes nærmere og vurderes når det gis veiledning om disse vaksinene».
De HPV-vaksineskadde har fortalt om symptomene sine, lidelser og smerter i årevis, men blitt møtt med latterliggjøring og manglende anerkjennelse. Mangelfull forskning og manglende behandling har ført til at mange er blitt så alvorlig syke at de ikke lenger har et liv. Det er pasienter som har tilbrakt tre til fem år i mørke rom, men som nå tåler dagslys og samtaler. Andre pasienter kan oppleve hyppige tilbakefall, trenger skjerme sansene i opptil en uke eller mer, der de trenger daglig pleie. Årene i mørket blir lange, og de er helt avhengige av omsorg. Denne hardt rammede pasientgruppen i Danmark (og Norge) er lite kjent. Vanligvis er det pasientenes familier (foreldre, ektefeller) som må fungere som primæromsorgspersoner, og at de – som omsorgspersoner – må lære ting underveis. Det er ingen veiledning å få.
ME er en sykdom preget av unormal utmattelse, og det viktigste symptomet kalles PEM: en uforholdsmessig alvorlig og langvarig utmattelse utløst av mindre fysisk, psykisk eller sosial anstrengelse (anstrengelsesutløst sykdomsforverring). Andre symptomer kan være kognitiv overbelastning, smerter i hode og kropp, dårlig søvn, hyppige infeksjoner, kvalme, mageproblemer, influensasymptomer og økt sensitivitet (lyd, lys, lukt). Man antar at ca. 15000 pasienter i Danmark (i Norge 10-20000 tilfeller) lever med mild eller alvorlig grad av ME, omtrent det samme antall pasienter med diagnosen sklerose. Det eksakte tallet er ikke kjent fordi ME-diagnosen ikke er enhetlig i Danmark, samt kunnskapen om sykdommen blant helsepersonell er svært lav.
ME-kompetansesentre og spesialklinikker med oppdatert og spesialisert kunnskap finnes allerede i landene rundt oss. (Norge) De har også nasjonale føringer, rehabiliteringstilbud for mindre berørte og spesielt dekorerte sykehjem for de hardest rammede. Det er altså nok modeller som kan kopieres, men dette har ikke skjedd i Danmark, hvor oppdatert medisinsk vitenskapelig kunnskap på feltet aktivt motarbeides. Dette har nylig skjedd med de engelske NICE-retningslinjene, som Danmark, som forventet, ikke sluttet seg til, men offentlig har gitt avkall på. Situasjonen er fullstendig ugjenkallelig og hver lege er overlatt til seg selv i forhold til pasienter med ME. I 2019 har Stortinget vedtatt at i Danmark må informasjon om ME hentes fra landene rundt oss. Dette har ikke skjedd.
Generelt har studiene vi har funnet hatt kort oppfølgingstid og rapporteringen av bivirkninger er uklare og ikke prioritert å notere i statistisk produksjon av data. Beviset om at vaksinen er trygg og sikker, som mange i denne debatten er er sikre på, eksisterer ikke.
