Gratulerer med dagen

  • Skrevet av Margit Vea
  • 18. mai 2022

Dette innlegget delte jeg på sosiale medier 17. mai og er blitt lest, kommentert og delt av mange. Jeg legger det derfor også ut her: 

Skrevet 17. mai 2022:
Jeg elsker jobben min; å være sammen med tillitsfulle og rause barn som nylig er flyttet til Norge. Pandemien er årsaken til at jeg dette skoleåret har en jobb hvor jeg hver morgen blir møtt med brede smil og varme klemmer. Som uinjisert (uvaksa) og med meninger som ikke samsvarte med det offentlige pandeminarrativet, var jeg ikke ønsket i min forrige jobb.

I dag, 17 mai, en dag vi feirer frihet og demokrati, har jeg mange drømmer og håp for barna.
Måtte de få vokse opp i et land i fred, et land hvor de kan ytre sin mening, være lojale mot seg selv og stå for sin overbevisning. Måtte de ikke få oppleve å miste jobben sin på grunn av meninger de har, oppleve kanselleringer, som jeg og mange med meg har opplevd i løpet av de to siste årene, at samarbeidspartnere trekker seg i frykt for å bli assosiert med meninger de selv ikke har. Måtte de ikke oppleve å ikke kunne ytre seg i frykt for å miste jobben og kontakt med venner og familie, slik situasjonen er for mange i dag.

Denne 17. mai minner den hvite fargen i flagget meg om frihet, demokrati og ytringsfrihet. Vi står i fare for å bli underlagt WHO som nå får kontroll med helsepolitikken i Norge – og bestemme om vi er ”syke” eller ikke, på tross av hva forskere og eksperter ellers måtte mene. Jeg tenker også på alle de høringer som kommer som perler på ei snor, med kortere og kortere høringsfrister. Jeg tenker på smittevernloven som våre ledere har latt overstyre grunnloven, koronapass og fare for segregering.

Det røde fargen minner meg om de som stilte opp i dugnaden, tok stikket for fellesskapet og er skadet – noen såret for livet. Mange har blødd i månedsvis, noen sliter med hjerteproblemer, blant annet idrettsutøvere og unge mennesker i sin beste alder. Den røde fargen minner meg om de rundt 60 000 som har opplevd bivirkninger, mange alvorlige, deriblant 80 barn. Den minner meg også om alle de som kan ha mistet livet, hvor mange har vi ikke oversikt over enda.

Den røde fargen minner meg også om sorgen hos dem som ikke fikk treffe sine foreldre/ besteforeldre på dødsleie, og de som måtte leve sine siste måneder i livet uten familien rundt seg. Den får meg til å tenke på familier som er splittet på grunn av meningsforskjeller om pandemien og det offentlige narrativet.

Den blå fargen får meg til å tenke på den vakre kysten vår som trues av de 1500 vindturbiner som de planlegger å sette opp og miljøgifter i havet som gjør fisken vår uspiselig. Jeg ser for meg fjordene våre som trues av en forurensende oppdrettsnæring. Jeg tenker på de vakre blå fjell og blå himmel.

Det var dette jeg gikk i tog for i dag. Vi har mye å feire, men det vi feirer kan vi også risikere å tape – vi har derfor mye å kjempe for.
Kjemp for hva du har kjært. Jeg vil kjempe for mine, dine og alle andres barns rett til å vokse opp i et fritt, demokratisk Norge hvor de får bestemme over egen kropp, ikke blir diskriminert for sine meninger, tro eller hudfarge. At de får vokse opp i et land som ikke lar seg styre av grådige multinasjonale selskap og globalister, – et land som viser respekt for natur, dyr og mennesker.

Likte du artikkelen? Ikke glem å del