Flere av B-vitaminene har nære forbindelser til mikrobiomet

*Jeg husker godt da jeg var gravid første gang for 30 år siden. Helsesøster spurte om jeg tok ekstra folsyre.

**– Nei, sa jeg. –Jeg spiser brokkoli!

– Åh, sa hun, – det er bra, da går det fint.

Og jeg tenkte med meg selv, at det er merkelig at de ikke heller anbefaler brokkoli fremfor syntetisk tilskudd. *

B-vitaminene er en gruppe på åtte vannløselige vitaminer som samarbeider i cellenes energiomsetning, vedlikehold og dannelse av nye celler. De er også nødvendige for produksjon av kjønnshormoner, fruktbarhet og fosterutvikling. Flere av B-vitaminene har nære forbindelser til mikrobiomet – både fordi tarmbakterier hjelper oss å produsere dem, og fordi vitaminene igjen påvirker bakterienes sammensetning og aktivitet. Jeg vil i denne omgang gå nærmere innpå vitamin B9 og B12.

B9 folat og folsyre

Vitaminet B9, også kjent som folat, har mange viktige oppgaver i kroppen. Fra å bedre fertilitet og forebygger fosterskader ¹, til å støtte hjernens utivkling og dannelse av friske røde blodceller. Vitaminet stimulerer appetitten, produserer saltsyrer i magesekken, styrker leveren, og er nødvendig for syntesen av DNA og RNA, som igjen påvirker celledeling og proteinsyntese. Dessuten er det involvert i reproduksjon av melanin, andrenalin og L-dopa fra fenylanin. B9 omgjørogså  histamin til glutamat

Vitamin B9 finnes i to hovedvarianter: de naturlige folatformene vi får fra mat som grønne bladgrønnsaker, brokkoli, belgvekster og fermentert mat, og den syntetiske folsyre (folic acid) som brukes i kosttilskudd og beriket mat. Mikrobiomet reagerer ulikt på disse to formene.

Studier viser at naturlige folatformer fremmer vekst og metabolisme i butyrat-produserende tarmbakterier, særlig Roseburia intestinalis, mens syntetisk folsyre ikke hadde samme effekt. ², ³ I en muse­studie ga naturlige folater fra fermentert melk økt mikrobiell diversitet, sammenlignet med syntetisk folsyre. ⁴

Mikrobiomet er selv involvert i folatmetabolismen, og mikrober kan produsere egne folatformer. Begge typer folat kan påvirke bakteriesammensetningen – med reduksjon i Bacteroidetes og økning i Lactobacillus, Bifidobacterium og Pediococcus.

Likevel ser det ut til at naturlige folatformer støtter et mer balansert mikrobiom, mens syntetisk folsyre kan gi mindre stabilitet og endre metabolske mønstre i tarmen, særlig lipid- og aminosyremetabolismen.⁵

Vitamin B9 er vitaminet mange har mangel på, noe som kan føre til en rekke helseproblemer inkludert megaloblastanemi, fordøyelsesproblemer, diaré, arteriosklerose, gikt, svak lever, misfarget hud, håravfall, gått hår, dårlig vekst, hodeverk, hukommelsestap, apati, uro, søvnproblemer, depresjon, demens m.m. ⁶

Mens folsyretilskudd under graviditet reduserer risikoen for nevralrørsdefekter, er det fortsatt uavklart hvordan syntetisk folsyre absorberes og om det kan føre til akkumulering av umetylerte former i blodet. ⁷  Dette kan potensielt ha konsekvenser for mikrobiomet og immunfunksjonen, selv om det kreves flere menneskestudier for å bekrefte dette.

Funn så langt tyder på at folatrik mat støtter et rikere og mer balansert mikrobiom enn høye doser syntetisk folsyre.⁸

B12 – kobalamin

Mange forbinder vitamin B12 med energi og blodmangel, men de færreste vet hvor nært dette vitaminet er knyttet til tarmen. Tarmbakteriene våre både bruker og produserer B12, og vitaminet inngår i mange enzymatiske prosesser i både bakterier og menneskeceller. ⁹ Når balansen i mikrobiomet forstyrres, kan også kroppens evne til å ta opp og omsette B12 svekkes.

Vitamin B12 deltar i syntesen av DNA og RNA, er nødvendig for produksjon av røde blodlegemer, og spiller en avgjørende rolle for nervesystemet og hjernen. ¹⁰ Det støtter fordøyelsen, bedrer opptaket av jern og bidrar til stabilt humør – mangel kan gi både tretthet, depresjon og nevrologiske symptomer.

I dag ser vi at vitamin B12-mangel har blitt et folkehelseproblem.¹¹ Samtidig vet vi fortsatt lite om hvordan moderne tilskudd – særlig i høye doser og i syntetisk form – påvirker mikrobiomet.

Dyrestudier viser at høye doser cyanokobalamin (den vanligste syntetiske varianten som brukes i injeksjoner) reduserte bakteriemangfoldet og gjorde tarmen mer sårbar for sykdomsfremkallende bakterier som Escherichia og Shigella. Cyanokobalamin inneholder en liten cyanidgruppe som kroppen må omdanne før den kan bruke vitaminet. ¹²

Metylkobalamin, derimot, er den aktive formen som kroppen bruker direkte. Den ser i studier ut til å støtte vekst av bakterier som produserer kortkjedede fettsyrer, særlig butyrat, som styrker tarmbarrieren og reduserer inflammasjon. ¹³,¹⁴

Når mange i dag får injeksjoner med cyanokobalamin, ofte i doser langt over fysiologisk behov, er det grunn til å spørre hvilke langtidsvirkninger dette kan ha for tarmens økosystem. Tilstrekkelig produksjon av magesyre er dessuten nødvendig for å danne intrinsisk faktor – et glykoprotein som trengs for opptak av B12. Har du god magesyre og spiser animalsk mat, får du som regel nok. Ved lav magesyreproduksjon, tarmdysbiose eller skade på slimhinnen kan opptaket forstyrres, og mangel oppstå selv ved normalt kosthold.

Tidlige tegn på B12-mangel kan være prikking i hender og føtter, gangvansker, kognitiv svikt, hukommelsesproblemer, irritabilitet, depresjon og andre mentale forstyrrelser. Mangel kan også gi migrene, nervesmerter og, i alvorlige tilfeller, ryggmargsdegenerasjon og lammelser.

Å støtte fordøyelsen og mikrobiomet er trolig en bedre vei til optimal B12-status enn å overøse kroppen med syntetiske tilskudd. Naturlige kilder som grønne grønnsaker, egg, lever og fermentert mat, ser ut til å samarbeide bedre med mirkobiomet enn høydoserte syntetiske varianter. I naturen virker stoffeene i komplekse samspill, i laboratorieformler virker de ofte alene. Maten er den beste medisin, i samspill med mikrobiomet.