Er kunstig søtstoff bedre enn sukker?

Skrevet av Margit Vea
17. september 2020

Mange har erstattet sukkeret med kunstige søtstoffer. Effektene kan skuffe noen, og få andre til å si «hva var det jeg sa.»

Her er gjennomgang av forskningen.

Vi prøver så godt vi kan å ta oss sammen, gå mer, spise mindre og drikker lettbrus som aldri før. På tross av at nordmenn har et forbruk på over 150 millioner liter Pepsi Max i året, ser det ikke ut til å påvirke verken overvekt eller forekomst av diabetes og andre kroniske sykdommer.

Millioner av mennesker får i seg kunstig søtstoff hver dag, og likevel er det forsket svært lite på disse stoffene. Myndighetene omtaler kjemiske søtstoffer som et uskyldig og trygt alternativ, men baserer sine råd på gammel forskning. Alle er enige i at økt sukkerinntak er skyld i mange livsstilsykdommer, men mange er ikke klar over mistanken om at erstatningen, altså kunstige søtstoffer, også skader helsen. Lengre observasjonsstudier og erfaringer rundt bruken av kunstig søtstoff, bør få alarmklokkene til å ringe.

Anbefalingene om å velge sukkerfri brus og lettprodukter tilsatt søtstoffer fremfor sukker, har vært en gavepakke for lett mat- og drikkeindustrien. Stadig flere produkter søtes med kunstig søtstoff for å dekke befolkningens behov for det de tror er sunn mat. ”Uten sukker” står med store bokstaver på produktene, men søtt smaker det. Når emballasjen formidler at produktet er sukkerfritt, uten kalorier, inneholder produktet sannsynligvis kunstig søtstoff som sakkarin, aspartam og/eller sukralose. Blant de mest populærere erstatningene er nettopp sukralose, også kjent som Splenda, og aspartam som tilsettes Pepsi Max og Coca Zero og tusenvis av andre produkter.

Søtstoffene deles i to hovedgrupper; de intense søtstoffene som allerede er nevnt, og sukkeralkoholer som sorbitol, maltitiol, laktitol og xylitol. Sukkeralkoholder kan øke antallet av nyttige bifidobakterier i tykktarmen, noe som er positivt, men de kan også gi luft i magen om det er få bifidobakterier i tarmen som kan fordøye dem.

Barn særlig utsatt

På tross av at helsedirektoratet påpeker at kunstig søtstoff ikke bør gis til barn under 3 år, serveres lettprodukter også til barn, både hjemme og i enkelte barnehager. Lettbrus kan være det eneste alternative på bordet i familieselskap og offentlige familietilstelninger. Barn har mindre kroppsvekt og blodvolum og får derfor høyere konsentrasjon av søtstoff i blodet. De har også målt søtstoffer i morsmelk hos mødre som drikker sukkerfri brus, eller har fått i seg mat eller medisiner som inneholder kunstige søtstoffer. Hvordan kunstig søtstoff påvirker tidlig utvikling, er lite undersøkt, men en ny studie fra mai 2020, Nonnutritive sweetener consumption during pregnancy, adiposity, and adipocyte differentiation in offspring: evidence from humans, mice and cells, viser at inntak av lettbrus med kunstig søtstoff under svangerskapet, ser ut til å øke risikoen for at barnet blir overvektig. I tre år fulgte forskerne utviklingen til barn født av mødre som drakk lettbrus under graviditeten. De foretok samtidig studier på mus – vurderte kroppsvekt, fettvev, genuttrykk, glukose og insulintoleranse hos avkommet ved 12 ukers alder. Hos mus, særlig hannkjønn, så de forhøyet kroppsvekt, fett og insulinresistens. Det var det 47 % økning i kroppsfett ved inntak av apsartam, og 15 % økning i kroppsfett ved inntak av sukralose. Forskerne konkluderte med at studien var nytt bevis for at gravide som får i seg aspartam, fra for eksempel Pepsi Max og Cola Light, øker risikoen for at babyen for forstyrrelser i metabolismen og bli overvektig senere i livet.

I en artikkel fra 2015, Artificial sweeteners are not the answer to childhood obesity, konkluderer forskerne med at kunstig søtstoff ikke er løsningen på overvektproblemet blant barn. Søtstoffene viser seg å gi de samme kroniske sykdommene som er forbundet med sukker. For å redusere overvekt og fedme blant barn, er det best å redusere inntaket av søtstoff fra både mat som inneholder sukker, mat med mange kalorier, og mat uten sukker men tilsatt kunstig søtstoff uten kalorier. Mat og drikke uten sukker og null kalorier, er med andre ord ikke løsningen for å unngå overvekt blant barn.

Kunstig søtstoff er gjemt i mange produkter som tilbys barn, som vitaminbjørner til barn, ketchup, bakervarer, dressinger, tyggegummi, medisiner og tannkremer. Lettprodukter som for eksempel lettyoghurt og lettis, inneholder ofte tilsetningsstoffer som erstatter fettets egenskaper. Smaken sitter i fettet, og uten fett, lite smak. Søtstoff tilsettes derfor for smak, og emulgator og fyllstoffer brukes for å gi riktig konsistens. Mange av produktene er ultraprossesert mat, det vi kaller den nye junkmaten, som bidrar til ubalanse i tarmfloraen. Verdens befolkning sliter med mage- og tarmproblemer og flere forskere jobber med å forstå hvordan forstyrrelser i tarmfloraen kan gjøre oss syke.

Skaper kaos i tarmen

Tarmfloraen er en sammensetning av mange bakterier, virus, sopp og andre mikrober som lever i tarmen vår. De kan spille en mye større rolle for vår fysiske og psykiske helse enn vi tidligere har vært klar over. På The European Society of Cardiology Congress i august i år, presenterte forskerne en studie, Gut microbes could unlock the secret to healthy ageing, som avslører at mikrobiomet, tarmfloraen, i sterk grad påvirker sykdom og helse. Tarmfloraen omtales også som menneskers indre jordsmonn, en hage vi kan stelle med og påvirke. Løsningen for å bygge god helse ligger i tarmfloraen.

Kjemisk søtstoff har kort historie som tilsetning i mat og drikke. Siste generasjoner er de generasjonene som har vært høyest disponert for søtstoffer, og derfor har vi begrenset kunnskap og erfaringer om hvilke langtidseffekter det har på helsen, særlig tarmfloraen (mikrobiomet). Først de senere årene er det forskning som viser at kunstige søtstoffer påvirker og endrer tarmfloraen, vårt indre økosystem. Når tarmfloraen endres, er det fare for at blant annet produksjonen av hormoner forstyrres. Bakteriene er viktige i produksjonen av hormoner som påvirker vekt, psyke, stoffskifte m.m. Forstyrrelser gir derfor økt risiko for overvekt, kronisk sykdom, autoimmune sykdommer, økt betennelse i kroppen, angst og depresjon. IBS (irritabel tarm syndrom) og Crohns-lignende symptomer har økt i omfang de siste årene, også blant barn og unge. Det er nå mistanke om at symptomene kan forsterkes av søtstoffer som sukralose (Splenda) og maltodextrin.

I en mye omtalt studie fra 2014, blant annet referert til i Nature, The weighty costs of non-caloric sweeteners, viser resultatene at tarmbakterier kan endre metabolismen når de eksponeres for kunstige søtstoffer. Sammensetningen av bakterier i tarmen var svært ulik de personene som ikke konsumerer kunstig søtstoff. Inntaket av kunstige søtstoffer viste sammenheng med fedme, høyt blodsukkernivå og nedsatt glukosetoleranse, som igjen øker risikoen for diabetes 2 og overvekt. Både mus og mennesker som var overvektige, hadde en mindre variasjon av nyttige bakterier som hjelper kroppen å bryte ned molekyler fra maten, molekyler vi ikke klarer å bryte ned selv. De hadde også større mengder av bakterier som ser ut til å være en medvirkende årsak til at mennesker ikke klarer å gå ned i vekt.

Søtstoffer og risikoen for Diabetes 2 og stoffskiftesykdommer

Hva om den økende bruken av kunstige søtstoffer i drikke og mat er en medvirkende årsak til diabetesepidemien som brer om seg i verden? I studien omtalt i Nature, konkluderer forskerne med at risikoen for glukoseintoleranse og diabetes type 2 øker når bakteriefloraens sammensetning i tarmen endres ved inntak av kunstig søtstoff.

Ved glukoseintoleranse må kroppen produsere mer insulin for å redusere glukosenivået i blodet (blodsukkeret). Dette kan videre føre til diabetes 2, samt øke risiko for hjerte- og karsykdommer og overvekt. Likevel er det nettopp produkter med syntetisk søtstoff som anbefales diabetikere, som for eksempel brus og saft. En studie, omtalt i The American Journal of clinical Nutrition i 2013, som fulgte 66118 kvinner over 14 år, viste følgende:

• Lettbrus økte risikoen for diabetes mer enn brus med sukker.
• De som drakk rundt ½ liter sukkerfri brus, hadde opp til 33 % økt risiko for type 2-diabetes. De som drakk opp til en liter, hadde 66 % økt risiko.
• De som drikker sukkerfri brus, drikker dobbelt så mye som de som drikker brus med sukker – og det mener de er fordi søtstoff er MER vanedannende.
• Gjennomsnittlig ser de at de som drikker lettbrus, drikker omtrent 1 ½ liter per dag.

Et økende antall undersøkelser viser at kunstig søtning vi ser på som harmløse, kan skape kaos og rot ved at de endrer tarmfloraens sammensetning. Nyttige bakterier går dukken, mens uheldige bakterier får bedre forhold. Forskerne i Israel gav mus fôr med tre ulike søtstoff, sakkarin, sukralose og aspartam. Etter 11 uker hadde musene som fikk sakkarin, utviklet glukoseintoleranse (som er et forstadium til diabetes 2), og fikk problemer med stoffskiftet. Musene som fikk glukose ble ikke syke, men de ble syke da forskerne transplanterte avføring fra musene som hadde fått sakkarin i fôret. Forskerne stilte spørsmålet om sakkarin og andre søtstoffer kan være en av årsakene til at flere utvikler stoffskiftesykdommer. Da forskerne gav musene antibiotika for å ta livet av de sykdomsfremkallende tarmbakteriene, forsvant problemet med stoffskifte. Dette overbeviste forskerne om at søtstoffene legger til rette for vekst av bakterier som skaper helseproblemer, blant annet stoffskiftesykdommer.

Spanske forskere sammenlignet i 2019 flere undersøkelser på området, og konkluderte med at særlig sakkarin så ut til å påvirke tarmfloraen negativt. Langsiktig forbruk av sakkarin økte risikoen for fedme, diabetes, nedsatt lever- og nyrefunksjon hos rotter.

Søtstoffer skaper avhengighet

Er du blant dem som må ha Pepsi Max på lager? Du er ikke alene. Nordmenn sliter med avhengighet til lettbrus og er verdensmestere i å konsumere Pepsi Max. Den største utfordringen for mange som vil forandre kostholdet, er å slutte å drikke sukkerfri brus, noe de ble fortalt var helt uskyldig. Årsaken til at det kan være vanskelig, er at kunstige søtstoffer er svært vanedannende. De forstyrrer de hormonelle og nevrologiske signalene som skal styre sult og metthet. Forskere har sammenlignet avhengighet av kokain med avhengighet av søtt (Intense Sweetness Surpasses Cocaine Reward). De fleste pattedyr er ikke tilpasset høye konsentrasjoner av søte smaksstoffer. Den absolutte preferansen for søtt kan føre til en omrokkering i hierarkiet av potensielt avhengighetsskapende stimuli. Dietter og drikke med sukker ser ut til å ha forrang for kokain og muligens andre rusmidler. De skaper avhengighet – som igjen kan føre til depresjon. Som nevnt tidligere har tarmfloraens tilstand betydning for om man utvikler depresjon. En svekket tarmflora har blant annet lav produksjon av hormoner som gjør oss glade. Kunstig søtstoffer er spesielt problematisk hos barn. Når de eksponeres for ekstrem søt mat og drikke i ung alder, kan det påvirke preferanser for søtt også i voksen alder.

Økt appetitt og overvekt

Dogmet om at kalorier inn/kalorier ut er viktigste faktor for vektøkning eller vektreduksjon (og ikke hvordan de ulike «kaloriene» påvirker hormonsystemet og kroppen helt forskjellig), er hva Coca-Cola-selskapet og andre mat- og drikkeprodusenter vil at vi skal tenke. Markedsføring fra industrien, kombinert med dårlige råd fra myndighetene, er en av årsakene til at mange begynner å drikke Pepsi Max og Cola Zero i ønske om å redusere sukker- og kaloriinntak. Kunstig søtet drikke står ofte hendig plassert nær kassen der du står og venter på tur, og mange tar med seg en flaske og to i håp om å gå ned noen kilo. Å selge drikke med søtstoff er til og med legitimt på skoler, og sukkerfrie produkter serveres i barnehager i den tro at det skal redusere overvekt blant barn og unge.

På tross av lavere kaloriinnhold, ser kunstig søtstoff ut til å ha motsatt effekt enn hva som blir fortalt. Trangen og lysten på søtt øker etter inntak av syntetisk søtstoff da kroppen kun får smaksopplevelsen av søtt men ikke samme belønningen som sukker gir. Søtstoffene stimulerer smaksløkene og lurer dem til å tro at du spiser sukker. De kan være tusen ganger søtere enn sukker, og kroppen blir da forvirret og øker produksjonen av hormonet insulin. Når kroppen produserer mye insulin, trenger den mer mat slik at insulinet får gjort jobben sin. Forbrenningen av næringsstoffer i kroppen bremses, – du blir raskere sulten og risikerer å spise mer, særlig sukker og raske karbohydrater. Noen studier antyder at du risikerer å legge mer på deg av kunstig søtstoff enn av vanlig sukker. I en studie hvor rotter fikk mat med syntetisk søtstoff, A role for sweet taste: calorie predictive relations in energy regulation by rats, avtok metabolismen (forbrenningen), rottene ble trigget til å spise mer og gikk opp i vekt sammenlignet med rotter som fikk mat med vanlig sukker. Rotter som fikk kunstig søtstoff fikk 14 % mer kroppsfett innen kun to uker – på tross av at de spiste færre kalorier. En studie ledet av forskere ved University of North Carolina i Chapel Hill, viste at overvektige som drakk vann hadde betydelige forbedringer i kroppens blodsukkernivå (risikofaktor for diabetes), sammenlignet med dem som drakk drikke med kunstig søtstoff. Lettbrus er altså langt fra det samme som vann.

Søtstoffene påvirker også smaksløkene, hvilken mat du foretrekker og opplevelse av naturlige smaker. I stedet for å glede deg over frukt og grønnsaker, vil du foretrekke sterkere søte smaker som sukker eller kunstig søtstoff. Etter at du har spist noe søtt, vil det også frigi endorfiner som har en beroligende og avslappende effekt, som igjen gjør at du får lyst på mer. Søtsuget kan bli en ond sirkel.

Vil du støtte arbeidet mitt?
Vipps: 792562

Etterlyser mer forskning

Noe av kritikken mot forskningen på kunstige søtstoffer er at det i noen av forsøkene er brukt maksimale tillatte doser. Forskningen viser også at det avhenger av mengde kunstig søtstoff du får i deg. Noen reagerer mer på kunstige søtstoffer enn andre.

Journal of the American Heart Association, offentliggjorde nylig en undersøkelse som tyder på at mennesker med midjefett, som allerede er overvektige, kan ha utbytte av å erstatte sukkerholdige drikke med drikke tilsatt søtstoff – da sukker trolig setter i gang enda mer produksjon av hormonet insulin. Normalvektige mennesker er kanskje ikke like følsomme for sukker.

Fagfolk etterlyser nå mer forsking. Endokrinolog og professor ved Oslo universitetssykehus, Kåre I. Birkeland, uttalte i Tidsskriftet for norsk legeforening at han ikke er overbevist om at kunstige søtningsmidler har negative metabolske konsekvenser, og håper det gjennomføres flere forsøk. I sommer presenterte forskere en gjennomgang av flere studier på sikkerhet og effekt av kunstig søtning, Neuroendocrine and Metabolic Effects of Low Calorie and Non-Carolie Sweeteners. De viser at studiene er knappe og kontroversielle, og de konkluderte med at fremtidige studier må ta for seg de ulike søtstoffene og hvilke potensielle fordelaktige og/eller skadelige effekter de har for mennesker med diabetes, fedme og metabolsk syndrom. I den forbindelse trekker forskerne frem hvilken virkning søtstoffene har på tarmfloraen, hormoner i tarmen og sentralnervesystemet.

Føre var

Forskere som får betalt fra industrien, sitter ofte i ekspertråd som formulerer kostholdsrådene i EU og USA, som igjen legger føringer for rådene som settes av norske helsemyndigheter. Tobakk- og sukkerindustrien har gjennom historien vernet om sine interesser. Er det en fare for at søtstoffindustrien gjør det samme, og motarbeider forskning på effekten av kunstige søtstoffer på kroppen?

Når det foreligger mistanke om at gjeldende råd rundt bruk av kunstig søtning kan være en stor bidragsyter til epidemien av overvekt, diabetes og mage- og tarmsykdommer, bør da rådene revurderes til vi har bedre dokumentasjon? Av hensyn til den oppvoksende generasjonen bør vi være føre var når forskning viser at babyer til mødre som drikker Pepsi Max eller annen drikke tilsatt aspartam under svangerskapet, har økt risiko for å bli overvektige senere i livet.

Her er tips til hva du kan gjøre for å redusere inntaket av søt mat.

Kilder:

På Folkehelseinstituttets nettside finner du mer informasjon og oversikt over de mest vanlige intense søtstoffene, hvilke e-nummer de har og søthetsgrad:

https://www.fhi.no/ml/kosthold/fakta-om-sotstoffene/

Kunstig søtstoff og sukker:
https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC2892765/

https://www.nytimes.com/2020/08/20/well/eat/artificial-sweeteners-sugar-weight-gain-diet-weight-loss.html?smid=tw-share

Hvordan kjemisk søtstoff påvirker tarmfloraen:

2014: https://www.eurekalert.org/pub_releases/2014-09/wios-gba091514.php

2014: https://www.sciencemediacentre.org/expert-reaction-to-non-caloric-artificial-sweeteners-nas-and-glucose-intolerance/

2018: https://www.mdpi.com/1420-3049/23/10/2454

https://www.nature.com/articles/nature13752

2019 (spansk Review): https://academic.oup.com/advances/article/10/suppl_1/S31/5307224

2017: https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/29159583/

Nylig forskning på tarmflora:

https://www.escardio.org/The-ESC/Press-Office/Press-releases/Gut-microbes-could-unlock-the-secret-to-healthy-ageing