Du er ikke sunn om du ikke har en frisk munn

God helse starter i munnen, og derfor viktig å ta munnhelse på alvor. I munnhulen er det et yrende liv med bakterier, over 700 ulike arter av mikrobiota lever her. Oral mikrobiota er blant de mest mangfoldige i menneskekroppen.

Jeg var 18 år og hadde fått sommerjobb i forsøksringen da jeg fikk mitt første allergiutbrudd, midt i en åker hvor jeg skulle sanke inn og veie høy, dokumentere hvilke sprøytemidler og kunstgjødsel som gav størst avkastning. Det ble den korteste jobben jeg noensinne har hatt. I samme periode ble jeg svært overrasket da jeg gikk til tannlegen, jeg, som aldri drakk brus, hadde sunt kosthold og pusset tenner jevnlig, hadde plutselig fått flere hull i tennene. Senere i livet har jeg forstått at det var ubalanser i mikrobiomet i tarmen og munnhulen, som var årsaken til både hull i tennene og allergi. Ubalansen i tarmen skyltes sannsynligvis melkeintoleranse, at jeg hadde vært disponert for sprøytemiddelgifter m.m.

Mikrobene i munnhulen har stor betydning for helsa vår, og mange sykdommer har direkte eller indirekte tilknytning til floraen i munnhulen. Mikrobene befinner seg på slimhinneoverflater på tungen, i munnslimhinnen og ganen. Tennene består av hardt vev, og spyttkjertlene består av eksokrint kjertelvev. Alle har unike egenskaper og ulik sammensetning av mikrobiota.

Tannbelegg (dentalt plakk) er biofilm som har festet seg til overflaten på tennene. Biofilm beskytter, men kan også gi betennelser i tannkjøttet og ødelegge vev som fester tennene (periodontitt). Bakteriene som befinner seg i biofilmer, er organisert i et samfunn der de påvirker hverandre og miljøet rundt. Bakteriene er innkapslet i egenprodusert slim, og vokser i biofilm som gir dem næring og mulighet til å overleve. Biofilm kan være til nytte eller skade, avhengig av hvilket miljø den er i, og hvilke bakterier den inneholder. Sammensetningen, tykkelsen og strukturen på biofilmen er avhengig av mikroorganismene som befinner seg der, og miljøet rundt. Den består av kanaler som sikrer transport av næringsstoffer til celler i de dypeste lagene av biofilmen. Når den vokser, beskyttes bakteriene mot ytre trusler som mekanisk stress, kroppens immunsystem og antibiotika.  Biofilm må ikke være for tykk, da den skal være gjennomtrengelig.

Spytt

Spytt inneholder for det meste godartede stammer av Streptococcus bakterier. Forskning viser at spyttbakteriene,- mikrobiomet i munnen vår, er like individuelt som vi er som individer. Forholdet bakteriene seg imellom er viktig. Vi trenger diversitet, men ikke for mye og ikke for lite. Analyse av bakteriefloraen i spytt kan være nyttig i å sette diagnose på sykdommer som blant annet fedme.

Spyttet skilles ut fra tre par spyttkjertler som ligger foran øret, under kjeven og under tunga. I tillegg er det tallrike små kjertler i munnslimhinnen. Syn, lukt, smak og tanken på mat utløser reflekser og bidrar til produksjon av opptil en liter spytt til dagen.

Spytt inneholder:
– mucin, glukoprotein som er et slimlignende stoff som smører og mykgjør maten

– enzymet spyttamylase som spalter stivelse til enklere karbohydrater

– proteinspaltende enzymer

En sammenheng mellom ubalanse i munnens mikrobiom og sykdommer i kroppen

Ubalanse i mikrobiomet i munnhulen gjør oss mer utsatt for sykdommer i tenner og munnhule og bidrar til svak tannhelse. Forskningen rundt sammenhengen mellom oral mikrobiota og sykdommer i kroppen, har økt de siste årene. Mennesker som har revmatisme og gikt er i tillegg også ofte plaget med dårlig munn- og tannhelse. Det er også gjort forskning på hvilken betydning mikrobiotaen i munnen har ved utvikling av kreft. Pasienter med sykdommen periodontitt, en komplisert tannkjøttsykdom som skyldes bakteriell dysbiose (ubalanse), har en to til fem ganger høyere risiko for å få kreft sammenlignet med friske. Bakterioider som blant annet Porphyromonas gingivalis og Fusobacterium nucleatum i munnhulen, har vist seg kunne være kreftfremkallende. Disse anaerobe bakteriene gjemmer seg under tannkjøttet og graver seg dypt ned i lommene rundt tennene som følge av sykdom. Noen bakterier er toksiske i seg selv, andre indirekte ved at de kan skru på betennelser, bidra til inflammasjon som ødelegger nevroner.

Andre bakterier kan vandre videre ned fordøyelseskanalen, passere magesyren, men enkelte bakterier i munnhulen kan også gå motsatt vei, mot hjernen, og forårsake depresjon og alzheimer. Bakterier fra munnen kan trenge gjennom blod-hjernebarrieren.

Å øke forståelsen av hvilken betydning orale mikrober har for hele menneskekroppen kan gi økt innsikt og kunnskap om hvordan dette påvirker helsen vår, samt bedre behandling og forebygging av ulike sykdommer i munnen som påvirker hele kroppen.

Hva kan vi gjøre for å bedre oral helse?

• Dramatiske endringer i kosthold og spisevaner har bidratt til å forringe munnhelsen i befolkningen. Probiotika er mest kjent for å forbedre fordøyelsen samt støtte immunsystemet, og er anbefalt som behandling og forebygging av tarmsykdommer. Nye studier viser at probiotika også er fra for munnhelsen, og kan brukes for å fremme munnhelse, forebygge sykdommer som karies og priodontal infeksjon.
• Når munnen får riktig pleie og god næring, blir balansen god. Biofilm rundt tennene blir matet av det du spiser. Særlig nedbrutte, enkle karbohydrater kan skade biofilm og bidra til dysbiose. Mangel på fiber, bidrar til at toksiske bakterier får blomstre og når blant annet hjernen.
• Trenger vi tannkremer? Flere tannkremer solgt i dagligvarebutikker inneholder ofte stoffer som kan forstyrre og ødelegge floraen i munnen. De er ikke bra for verken kroppen vår eller miljøet. Trikklosan, SLS (sodium laureth sulfat) og mikroplast er noen eksempler.
• Noen stoffer bryter ned fettstoffer i munnen, og i tarmen kan de bidra til at skadelige bakterier trenger gjennom mage-tarmbarrieren.
• Å skrape tungen kan gi redusert blodtrykket i de små kapillærerene i munnhulen. Det holder også biofilm i god form. For mye børsting derimot, kan fjerne biofilm rundt tennene og utsette dem for angrep.
• Hvis problem med magesyre, kan det hjelpe å ta 1 ss eddik eller 1 ss saft fra fermenterte grønnsaker før måltid for å sette i gang syre- og enzymproduksjonen i magen.
• Sov med munnen igjen, å sove med åpen munn gjør noe med mikrobiomet.
• Unngå antivirale midler, sprøytemiddelrester i munnen da de ødelegger bifilm og forstyrrer mikrobiomet.
• Saltvannskylling er bedre enn fluorskylling, da fluor påvirker mikrobiomet negativt. Bland da sammen 1 ss mineralsalt (ev. havsalt) i et glass med lunka vann. Rør til saltet er oppløst. Skyll munnen 4-5 ganger per dag.
• Saft fra fermenterte grønnsaker kan også brukes til å skylle munnen med, eller has på en kompress eller bommulsdott som legges mot det infiserte området i munnen (som snus…)
• Ved betennelse og sår i munnen kan du skylle med kokosnøttolje i 1-3 minutter flere ganger til dagen..
• Hjemmelaget tannkrem har du ved å blande sammen følgende ingredienser:
  – 10 ss kokosnøttolje
  – 1 ss natron
  – 20 dråper teatree essensiell olje
• Andre eteriske oljer som også kan brukes:
  – peppermynteolje
  – oreganoolje
  – timian olje
  – peppermynteolje
  – appelsinolje
• Nellikolje er kjent for å være effektiv mot tannabscess.
• Ved smerte eller betennelse i munnen, kan du skylle munnen med eterisk oljet fortynnet med andre oljer. Bruk da like deler av olje som du blander ut med. Ved betennelse, kan du bruke en bomullsdott og holde det inntil det infiserte området i 3-5 minutter.
• Etter 10-15 minutter kan du skylle forsiktig med saltvann, eller vann.

Ved betennelse må tannlege kontaktes så snart som mulig.

Vil du støtte arbeidet mitt?
Vipps: 792562

Samtale om mikrobiomet i munn:

https://www.youtube.com/watch?v=YxHGI5n8OkY

Nettside:

https://askthedentist.com/abscess-home-remedy/#5-essential-oils