Den usynlige utryddelsen
Det menneskelige mikrobiomet må reddes før det er for sent. Det foregår en krig i menneskekroppen, som mange verken er klar over eller ser.
En ny dokumentar om mikrobiomet handler om denne krigen. Hovedpersonene Dr. Martin Blaser og Dr. Gloria Dominguez-Bello er forskere som jobber med å redde det menneskelige mikrobiomet, bakterier og andre mikroorganismer som lever i tarmen vår og som er avgjørende for vår overlevelse, er truet. Overforbruk av antibiotika, keisersnitt og ultraprossesert mat er bare noen av faktorene som dreper disse bakteriene som vi trenger for å kunne ha god helse. I tillegg er vi omgitt av ulike former for stress som også påvirker mikrobiomet, og jeg har også en sterk mistanke om at vaksiner er en del av bildet, men stress og vaksiner er ikke et tema de belyser i denne dokumentaren.
Hva er mikrobiom og hvorfor er det så viktig.
Mikrobiomet er alle mikrobene som lever i og på menneskekroppen og som har viktige oppgaver å utføre i kroppen vår:
– fordøye maten vi spiser
– produserer vitaminer
– beskytter oss mot inntrengere
– trene immunforsvaret vårt
Når vi spiser, gir vi næring til både våre egne celler og mikrobielle celler, de det er flest av i tarmen. Det er også mikrober på huden vår, munnen, skjeden, hjernen med mer.
Bakterier var den første formen for liv på jorden. Vi har alltid utviklet oss sammen med bakterier. Alle levende komplekse organisme på jorden, inkludert dyr og planter, har assosierte mikrober. Mikrobiomet er alle de mikrobene som har utviklet seg sammen med verten (i dette tilfellet mennesket).
Dr. Gloria Dominquez-Bello forsker på mennesker som først nå begynner å bli utsatt for urban påvirkning og medisin, som enkelte stammer i Amasonas. Dette er friske mennesker, da de som er døde har vært for svake til å tåle sykdom eller vært utsatt for ulykker. Forskerne finner mye interessert i mikrobiomet hos medlemmene i disse stammene, og det er tydelig at de har et mye større mangfold av mikroorganismer i mikrobiomet. Generelt er mangfold en markør for helse. Jo større mangfold i mikrobiomet, jo sunnere er økosystemet. Forskerne studerer disse menneskene for å forstå hvilke funksjoner som går tapt i urbane områder der mikrobiomet er i fare for utryddelse.
For noen år siden fant de ut at hvis du gav syke mennesker sunn, normal avføring – kjent som en fekal transplantasjon – kunne disse menneskene bli friske. Det kan tyde på at man ved å normalisere mikrobiomet, kan kurere en sykdom. Mennesker har prøvd fekal transplantasjon for flere ulike sykdommer, blant annet inflammatorisk tarmsykdom, multippel sklerose, leversykdommer, diabetes og autisme.
Mikrobiomet og autisme.
Graden av autisme har økt dramatisk de siste 80 årene, en sykdom som oppstår tidlig i livet liv. Forskerne har derfor vært interessert i teorien om at mikrobiomet tidlig i livet, når det dannes, har en forbindelse med hjernen. Vi vet det går mye informasjon fra mikrobiomet og opp til hjernen. En rekke forskere har en hypotese om at kanskje et unormalt tarmmikrobiom tidlig i livet som kan ha endret kommunikasjonen mellom mikrobiomet og hjernen, at mikrobiomet kan påvirke og forandre hjernens utvikling.
I filmen påpeker forskerne at antibiotika kan forstyrre mikrobiomet ved å hemme eller ødelegge veksten av gode bakterier som vi trenger for å leve. Gjennomsnittlig får barn i USA, når de er to, nesten tre antibiotikakurer. Innen de er 10 år har de fått 10 kurer med antibiotika. Dess flere antibiotikakurer, dess mer sannsynlig er det for at barnet utvikler sykdommer som astma, allergier, diabetes, fedme og autisme.
Overforbruk av antibiotika har lenge vært et problem. CDC (helsedepartementet i USA) har anslått at omtrent en tredjedel av all antibiotikabruk er unødvendig, men mange forskere mener tallet er mye høyere. Virus forårsaker for eksempel 70 til 80 % av alle ørebetennelser. Denne type virusinfeksjoner trenger ikke antibiotika. Men når barna går til legen for ørebetennelse, går en stor prosentandel ut av legekontoret med resept på antibiotika.
Påvirker vaksiner mikrobiomet?
En velrespektert forsker og lege innen gastrointestinale lidelser i Storbritania, Andrew Wakefield, så sammenheng mellom de kombinerte meslingene , kusma og røde hunder (MMR) vaksine og langvarige gastrointestinale lidelser og autisme, spesielt en regressiv type. Han ble senere en sentral person i diskusjonen rundt vaksinesikkerhet ved å publisere en forskningsartikkel fra Royal Free Hospital i det medisinske tidsskriftet Lanceti februar 1998. Tolv samarbeidspartnere, inkludert den anerkjente gastroenterologen Dr. John Walker-Smith, hjalp til med produksjonen av studien, selv om Wakefield tar all æren og skylden for de presenterte dataene.
Wakefield er regissør av dokumentaren Vaxxed, from Cover-Up to Catastrophe, hvor blant annet foreldre av autistiske barn og krybbedød forteller sine historier, samt vi får høre forskere som innrømmer å ha jukset med forskningen på vaksiner og autisme, kjent som Thomsen saken. Forskingsresultater er destruerte og unntatt offentligheten, noe som har ført til at mange millioner barn er blitt skadet. Historiene handler om babyer som har fått vaksine tidlig i livet. De ble syke (forkjølet, ørebetennelse), og det er ikke så rart da den smitten de får injisert direkte i blodet, normalt ville havnet i lunger og mage/tarm hvor førstelinjeforsvaret hadde gjort en jobb. Smitten som injisert i blodet omgår barnas viktigste forsvar, tvinger kroppen inn i en betennelsestilstand, tvinger kroppen til å produsere antistoffer, som er en form for betennelsesreaksjon. Immunforsvaret forstyrres, for det beste er om kroppens førstelinjeforsvar får gjøre jobben det er tenkt å gjøre. Noen barn får en bakteriell infeksjon, ørebetennelse, betennelse i lungene, kraftig forkjølelse osv, og får antibiotika, som igjen skader mikrobiomet. De små barna blir også mer utsatt for kronisk sykdom som allergi, matintoleranse, fedme, autisme, diabetes Chrons sykdom og ulcerøs kolitt. Og de er særlig utsatt når neste dose vaksine settes. En ond sirkel for barna våre, en gullgruve for legemiddelindustrien.
Keisersnitt
I dokumentaren forklarer Dr. Gloria Dominquez-Bello at barn som blir født med keisersnitt får ikke kontakt med morens mikrobiom i skjeden. Det viser seg at hvis barnet som blir født med keisersnitt blir vasket med gasbind fuktet med væske med morens mikrobiom, kan babyens mikrobiomet i munnen normaliseres i løpet av første leveår. På den måten mener de at barnet kan beskyttes mot astma, type 1 diabetes, cøliaki, allergier, overvekt. Dominquez-Bello gjennomfører en 5-årig klinisk studie for å finne ut om dette stemmer.
Ultraprossesert mat påvirker mikrobiomet
Fiber er den viktigste enkeltkomponenten i kostholdet som mater mikrobiomet. Enzymene våre klarer ikke fordøye fiber som er svært viktig mat for mikrobene i tarmen. I ultraprossesert, bearbeidet mat er fiber fjernet, og denne maten inneholder mer karbohydrater, er søtere og tilsatt mer salt. Fiberfattig mat påvirker mikrobiomet negativt. Våre livsviktige bakterier får ikke mat. Mange har etter hvert oppdaget fordelen med fermentert mat. Flere erfarer at både den fysiske og psykiske helsen blir bedre. Det fordi fermentert mat øker mangfoldet av nyttige mikrober i tarmen, bedrer immunresponsen, samt reduserer andelen av betennelsesfremmende proteiner. Du kan lese mer om det i en tidligere sak jeg har skrevet her.
Forskerne i dokumentaren prøver å bevare det biologiske mangfoldet av mikrober hos mennesker overalt. i verden, inkludert miljøet. Mikrober er essensielle i ethvert økosystem, ikke bare hos mennesker, dyr og planter, men også i hav og jordsmonn. Alt henger sammen og påvirkes av menneskelig aktivitet. Vi trenger å bevare mikrober fordi de virkelig påviker alt. Vi trenger øke innsatsen for å bevare mikrobiotisk biologisk mangfold, for å gjenopprette balansen og restaurere skader.
Ønsker du å gå på kurs for lære mer om hvordan du kan restaurere kroppens tarmhelse? Her er oversikt over kurs.
