Det menneskelige mikrobiomet må reddes før det er for sent. Det foregår en krig i menneskekroppen, som mange verken er klar over eller ser.
En ny dokumentar om mikrobiomet handler om denne krigen. Hovedpersonene Dr. Martin Blaser og Dr. Gloria Dominguez-Bello er forskere som jobber med å redde det menneskelige mikrobiomet, bakterier og andre mikroorganismer som lever i tarmen vår og som er avgjørende for vår overlevelse, er truet. Overforbruk av antibiotika, keisersnitt og ultraprossesert mat er bare noen av faktorene som dreper disse bakteriene som vi trenger for å kunne ha god helse. I tillegg er vi omgitt av ulike former for stress som også påvirker mikrobiomet, og jeg har også en sterk mistanke om at vaksiner er en del av bildet, men stress og vaksiner er ikke et tema de belyser i denne dokumentaren.
Hva er mikrobiom og hvorfor er det så viktig.
Mikrobiomet er alle mikrobene som lever i og på menneskekroppen og som har viktige oppgaver å utføre i kroppen vår:
– fordøye maten vi spiser
– produserer vitaminer
– beskytter oss mot inntrengere
– trene immunforsvaret vårt
Når vi spiser, gir vi næring til både våre egne celler og mikrobielle celler, de det er flest av i tarmen. Det er også mikrober på huden vår, munnen, skjeden, hjernen med mer.
Bakterier var den første formen for liv på jorden. Vi har alltid utviklet oss sammen med bakterier. Alle levende komplekse organisme på jorden, inkludert dyr og planter, har assosierte mikrober. Mikrobiomet er alle de mikrobene som har utviklet seg sammen med verten (i dette tilfellet mennesket).
Dr. Gloria Dominquez-Bello forsker på mennesker som først nå begynner å bli utsatt for urban påvirkning og medisin, som enkelte stammer i Amasonas. Dette er friske mennesker, da de som er døde har vært for svake til å tåle sykdom eller vært utsatt for ulykker. Forskerne finner mye interessert i mikrobiomet hos medlemmene i disse stammene, og det er tydelig at de har et mye større mangfold av mikroorganismer i mikrobiomet. Generelt er mangfold en markør for helse. Jo større mangfold i mikrobiomet, jo sunnere er økosystemet.
For noen år siden fant de ut at hvis du gav syke mennesker sunn, normal avføring – kjent som en fekal transplantasjon – kunne disse menneskene bli friske. Det kan tyde på at man ved å normalisere mikrobiomet, kan kurere en sykdom.
Mikrobiomet og autisme.
Graden av autisme har økt dramatisk de siste 80 årene, en sykdom som oppstår tidlig i livet. Forskerne har derfor vært interessert i teorien om at mikrobiomet tidlig i livet, når det dannes, har en forbindelse med hjernen. Vi vet det går mye informasjon fra mikrobiomet og opp til hjernen.
I filmen påpeker forskerne at antibiotika kan forstyrre mikrobiomet ved å hemme eller ødelegge veksten av gode bakterier som vi trenger for å leve. Gjennomsnittlig får barn i USA, når de er to, nesten tre antibiotikakurer. Innen de er 10 år har de fått 10 kurer med antibiotika.
Overforbruk av antibiotika har lenge vært et problem. CDC har anslått at omtrent en tredjedel av all antibiotikabruk er unødvendig, men mange forskere mener tallet er mye høyere.
Påvirker vaksiner mikrobiomet?
En velrespektert forsker og lege innen gastrointestinale lidelser i Storbritania, Andrew Wakefield, så sammenheng mellom de kombinerte meslingene, kusma og røde hunder (MMR) vaksine og langvarige gastrointestinale lidelser og autisme.
Wakefield er regissør av dokumentaren Vaxxed, from Cover-Up to Catastrophe, hvor blant annet foreldre av autistiske barn og krybbedød forteller sine historier.
Under den såkaldte «pandemien» har flere forskere våknet, og innser de ikke har fulgt godt nok med på forskningen rundt vaksiner.
Keisersnitt
I dokumentaren forklarer Dr. Gloria Dominquez-Bello at barn som blir født med keisersnitt ikke får kontakt med morens mikrobiom i skjeden. Det viser seg at hvis barnet blir vasket med gasbind fuktet med væske med morens mikrobiom, kan babyens mikrobiom normaliseres i løpet av første leveår.
Ultraprossesert mat påvirker mikrobiomet
Fiber er den viktigste enkeltkomponenten i kostholdet som mater mikrobiomet. I ultraprossesert, bearbeidet mat er fiber fjernet. Fiberfattig mat påvirker mikrobiomet negativt. Mange har etter hvert oppdaget fordelen med fermentert mat.
Forskerne i dokumentaren prøver å bevare det biologiske mangfoldet av mikrober hos mennesker overalt i verden. Mikrober er essensielle i ethvert økosystem. Vi trenger øke innsatsen for å bevare mikrobiotisk biologisk mangfold, for å gjenopprette balansen og restaurere skader.