Dagens kreftbehandling har en betydelig negativ påvirkning på mikrobiomet

 – Hadde jeg vært klar over alle bivirkningene av cellegift, så hadde jeg aldri tatt imot behandlingen.  

En skadet tarmflora med redusert mangfold og ubalanse i mikrobiomet, er nok grunnårsaken til de fleste senskader mange pasienter får i etterkant av kreftbehandling.

Kreft blant unge voksne har økt nærmere 40% de siste tiårene. Behandlingen påvirker både fysisk og psykisk helse. Både cellegiftbehandling og stråling har en betydelig negativ påvirkning på mikrobiomet og kan føre til ubalanse i tarmfloraen ved at det reduserer antall bakterier som beskytter tarmveggen, samt bakterier som har viktige oppgaver i immunsystemet. ¹

Cellegift dreper ikke kun kreftceller, men påvirker hurtigdelende celler som vi har i tarmveggen, epitelvevet. Det igjen kan ødelegge tarmbarrieren og redusere beskyttelse mot overvekst av sykdomsfremkallende bakterier som Enterococcus, Clostridum difficile og Escherichia coli. Samtidig gir det også en reduksjon av gode bakterier som probiotiske bakteriene Lactobacillurs, Bifidobacterium og smørsyreproduserende bakterier som blant annet Faecalibacterium prausnitzii. [[ii]](#_edn2) En reduksjon av smørsyreproduserende bakterier bidrar til mindre slimproduksjon, en svakere mucus (slimlag) og mindre mat til de bakteriene som lever av slimet (kap…). En skadet tarmbarriere fører ofte til lekk tarm, som legger til rette for at bakterier og toksiner kan lekke ut i blodbanen og øke risiko for betennelse og infeksjoner, kjente bivirkninger av kreftbehandling. Bifidobakterier er viktig i kroppens produksjon av signalstoffet serotonin, også kalt lykkehormonet. Kroppen trenger serotonin for å produsere melatonin, hormonet som er viktig for søvn. Serotoninproduksjonen påvirker dermed både psyke, energi og søvn, og følgene av cellegift får derfor ikke kun fysiske følger, men også psykiske. ³ Utmattelse og konsentrasjonsvansker og depresjon er kjente senskader fra kreftbehandling.⁴

Stråling gir også forstyrrelser i mikrobiomet. ^{5 6} Det reduserer bakterielt mangfold, øker potensielt sykdomsfremkallende bakterier som Proteobacteria og Fusobacteria, samt reduserer mengden av gunstige bakterier som Faecalibacterium og bifidobacterium. ⁷ Følgene er som ved cellegift, redusert produksjon av særlig smørsyre (butyrat), som svekker barrieren i tarmen og øker fare for inflammasjon. Alvorlige bivirkninger som er tarmrelaterte er betennelse, diaré og alvorlig trøtthet.

Immunterapi stimulerer kroppens eget immunforsvar til å angripe kreftceller og påvirker mikrobiomet i liten grad sammenlignet med cellegift og stråling. Studier viser at pasienter med god tarmflora har bedre respons på immunterapi.⁸ Nå er det også slik at det ofte som ofte rammes har kreft, har en svekket og forstyrret tarmflora i utgangspunktet allerede før de får diagnosen. ⁹Studier viser at personer med særlig tarm-, lever-, bukspyttkjertel- og brystkreft har lavere mikrobielt mangfold og ubalanse i tarmfloraen. ¹⁰

Kosthold, faste, ketogen diett, metabolske tilnærminger, utnytter kreftcellenes avhengighet av glukose. Kreftcellene reduseres når de ikke får tilgang på næring. Ketogen diett og faste kan stryke mikrobiomet og redusere betennelse. Periodisk faste før cellegift kan redusere bivirkninger og forbedre mikrobiomet.¹¹ Vi har historisk og vitenskapelig dokumentasjon på at naturmedisin er brukt i kreftbehandling i tusenvis av år, samt akupunktur. Enkelte urter som løvetannrot, ryllik og misteltein er kjente urter som sies å kunne hemme vekst av kreftceller. ¹²,¹³,¹⁴

Kreftpasienter har krav på informasjon om at deres indre økosystem blir påvirket av cellegift og stråling. Det bør forskes mer på sammenhengen mellom mikrobiota og kreftbehandling for å finne nye måter å behandle kreft som ikke gir alvorlige forstyrrelser i den mikrobiotiske balansen og svekker tarmbarrieren, da dette påvirker både kropp og psyke.

Når vi vet at livsviktige bakteriearter utarmes under cellegift- og strålebehandling, er det å restaurere tarmen, bygge opp mikrobiomet viktig da det kan begrense de langsiktige bivirkningene og bidra til å bedre helsa både under og etter behandling. ¹⁵ Mikrobene i tarmen trenger betennelsesdempende mat, riktig fett, gode proteiner for tarmveggen, fiberrik mat m.m. Pasienter bør også unngå antibiotikabehandling, ultraprosessert mat fulle av toksiske tilsetningsstoffer, samt unngå toksisk stress og tankekjør som forstyrrer balansen i tarmfloraen ytterligere.

Kilder og referanser

1. [1]
   Le Bastard et al. 2017: Systematic review: human gut dysbiosis induced by non-antibiotic prescription medicationshttps://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1111/apt.14451
2. [2]
   Mostafa A. Madkour et al. 2024: The Role of Gut Microbiota in Modulating Cancer Therapy efficacyhttps://onlinelibrary.wiley.com/doi/full/10.1155/2024/9919868
3. [3]
   Julie M Deleemans et al. 2019: The Chemo-gut study: investigating the long-term effects of chemotherapy on gut microbiota, metabolic, immune, psychological and cognitive parameters in young adult Cancer survivors; styd protocolhttps://pmc.ncbi.nlm.nih.gov/articles/PMC6927187/?utm
4. [4]
   Hege Kristin Næsvold Pedersen, Sykepleien. 2017: Vi må snakke om senskader etter krefthttps://sykepleien.no/meninger/innspill/2017/10/vi-ma-snakke-om-senskader-etter-kreft
5. [5]
   Y Touchefeu et al. 2014: Systematic review: the role of the gut microbiota in chemotherapy – or raditation-induced gastrointestinal mucositis – current evidence and potential clinical applicationshttps://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/25040088/
6. [6]
   Ana Fernandes et al. 2021: The Effects of Ionizing Radiation on Gut Microbiota, a Systematic Reviewhttps://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/34578902/
7. [7]
   Jing Liu et al. 2021: Radiotherapy and the gut microbiome: facts and fictionhttps://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/33436010/
8. [8]
   Andrew A Almonte et al. 2025: Microbiota-centered interventions to boost immune checkpoint blockade therapieshttps://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/40261296/
9. [9]
   Abeer S Algrafi et al. 2023: Microbiota as a New Target in Cancer pathogenesis and Treatmenthttps://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/38021696/
10. [10]
    Vilvapathy Narayanan et al. 2014: Human fecal microbiome-based biomarkers for colorectal cancerhttps://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/25223933/
11. [11]
    Yvelise Ferro et al. 2023: Therapeutic Fasting in Reducing Chemotherapy Side Effects in Cancer Patients: A Stytematic Revies and Meta-Analysishttps://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/37375570/
12. [12]
    Chatterjee SJ et al. 2011: The efficacy of dandelion root exstact in inducing apoptosis in drug-resistant human melanoma cells. https://europepmc.org/article/PMC/3018636?utm_source=chatgpt.com
13. [13]
    Aliye Irem Aras et al. 2024: In vitro Cytotoxicity Evaluation of Dandelion Root Ethanol Exstract on PanC-1 Cell Linehttps://www.researchgate.net/publication/379102139_In_vitro_Cytotoxicity_Evaluation_of_Dandelion_Root_Ethanol_Extract_on_PANC-1_Cell_Line
14. [14]
    W Tröger et al. 2013: Viscum album (L.) exstract therapy in patients with locally advanced or metastatic pancreatic cancer: a randomized clinical trial on overall survival. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/23890767/
15. [15]
    Sara Roggiani et al. 2023: Gut microbiota resilience and recovery after anticancer chemotherapyhttps://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/38046820/