Antibiotika – tarmbakterienes fiende

Jeg omtaler vanligvis bakterier som vennskapelig og ufarlige. Det er først når det oppstår ubalanse i kroppens flora, i miljøet bakteriene oppholder seg i, at bakterier kan forårsake infeksjoner som kan få dødelig utfall. For hundre år siden kunne mennesker dø av en infeksjon i et mindre skrubbsår. I senere tid har antibiotika vært medikamentet som er brukt for å bekjempe farlige infeksjoner.

Slik sett har antibiotika gitt mange et lengre liv, men medaljen har en bakside. Det er godt dokumentert at antibiotika, særlig bredspektret, har langvarige negative virkninger og effekt på bakteriesamfunnet i tarmen. Både kortsiktige og langsiktige antibiotikabehandlinger fører til at mikrobiomet i tarmen forgiftes. Livsviktige bakterier som bifidobakterier og smørsyreproduserende bakterier vi blant annet trenger for å opprettholde et velfungerende immunforsvar, forsvinner.¹Dette på tross av at tarmfloraen delvis kan gjenopprettes og komme i balanse. ¹ Resultatet av antibiotika i tarmen er tap av mangfold og ubalanse i sammensetningen av de bakteriene vi trenger. Videre kan det resultere i alvorlige bivirkninger som diaré, økt mottakelighet for påfølgende sykdom, revmatisme, IBS, kroniske sykdommer som astma, allergier, diabetes, overvekt og autisme. ² En dansk studie viste at risikoen for diabetes type 2 øker blant de som har brukt antibiotika. Jo mer omfattende bruk, desto større risiko for å utvikle sykdommen. ³ I en dokumentar på NRK, Tarmflora i fare, forteller forskere at de ser flere utvikler diabetes som følge av antibiotikabruk. ⁴

De som får tarmen teppebombet med antibiotika, er mer utsatt for kommunikasjonssvikt mellom tarm og immunsystem, tarm og andre organer i kroppen som for eksempel hjerte. Det kan gi mange negative utslag. Har mor under graviditet gått på antibiotika, kan det påvirke barnets tarmflora og videre disponere barnet for kronisk sykdom tidlig i livet. De som får tømt tarmfloraen for mikrober på grunn av antibiotika tidlig i livet, blir mer utsatt for alvorlige infeksjoner. ⁵ Forstyrrelser grunnet antibiotika kan også gi inflammasjon i nerveceller.

Mennesker kan få antibiotika i kroppen ved å spise kjøtt fra dyr som har fått antibiotika. Landbruket har det største forbruket, så mye som 60-80 %. Dyrene som får antibiotika vokser raskere og legger mer på seg. Det er bra for lommeboka til dem som selger kjøttet, men langt fra bra for mikrobiomet til oss mennesker. Hvis antibiotika gjør dyrene feite, hva da med mennesker?

Glyfosat i sprøytemidler ble også i utgangspunktet patentert som antibiotika. Når vi mennesker tar antibiotika, så er det som om sprøytemiddel brukes på frøene som vokser i tarmen vår. Mange gode bakterier ofres. ⁶ Slik ødelegges og skades de mikrobene som er viktige for å opprettholde en sunn og frisk tarmflora. Nye arter som helst ikke bør øke i antall, får bedre vilkår til å formere seg.

Bakteriene gjør hva de kan for å overleve, og mange utvikler toleranse for antibiotika. En oppblomstring av resistente bakterier som tåler antibiotika, gjør oss mer sårbare overfor alvorlige infeksjoner.

*Vil du støtte arbeidet mitt?

Vipps: 792562*

Alternativ til antibiotika

Mange små barn har fått og får antibiotika når de får ørebetennelse. 70-80 % av ørebetennelse er viralt, og da nytter det ikke med antibiotika.

Flere som går på antibiotikakur tar probiotika som supplement i håp om at de restaurerer samfunnet av gode og nyttige mikrober i tarmen. Probiotisk mat har effekt hos noen. Fermentert kål inneholder blant annet butyrat (smørsyre) og acetat (eddiksyre) som reduserer og hemmer infeksjoner. Studier som er gjort på barn og spedbarn som fikk probiotika for å forebygge akutt sykdom, viste at de trengte mindre antibiotika enn de som ikke fikk. Det kan være lurt å få i seg probiotisk mat hvis man rammes av vanlige akutte infeksjoner som luftveisinfeksjoner, infeksjoner i tykktarmen og akutt ørebetennelse, og slik redusere behovet for antibiotika. ⁷

I en norsk studie transplanterte de tarmflora, feces, i stedet for antibiotika mot infeksjon av bakterien Clostridium difficile, en sykdom som vanligvis er en bivirkning av antibiotikabehandling. Tarmbakteriene ble gitt som klyster, og sju av 20 pasienter ble friske, mot fem av 11 i gruppen som fikk antibiotikabehandling. ⁸

Strylav blir kalt naturens antibiotika. Den er sopphemmende, virushemmende og immunstyrkende. Den er kjent for å ha god effekt mot bakteriene Streptococcus og Pheumococcus. Strylav anbefales mot soppinfeksjoner, sår hals, tannpine, forkjølelse, influensa, bihulebetennelse, betente mandler, hoste, bronkitt, bakteriell lungebetennelse, underlivsinfeksjoner, urinveisinfeksjoner, m.m. I motsetning til annen antibiotika, skader og forstyrrer ikke strylav de fordelaktige bakteriene i tarmen. Det er i barken vi finner de antibiotiske stoffene, i margen finnes de immunstimulerende polysakkarider. (Urtekilden) Laven brukes i form av avkok (te) og tinktur. De medisinsk aktive stoffene er mer løselig i sprit enn vann, og best løselig i oljer.

Nylig fikk jeg et tips av en far som hadde  kone som hadde dryppet dråper med grobladtinktur i øret til barna når de hadde øreverk, og det hadde stoppet infeksjonen. Jeg ville selv først prøvd å dryppe groblad i halsen og gurgle en stund, eller blandet noen dråper grobladtinktur eller strylavtinktur med olivenolje og dryppet i ørene. Blandingen må være lunken og ikke kald.

Vi kan redusere infeksjoner i kroppen ved å fjerne det som trigger betennelse i slimhinnene. Deretter erstatte mikrober som mangler og gjenskape en normal flora. Slik repareres slimhinnene og immunforsvaret får den støtten det trenger for å behandle infeksjoner som oppstår i kroppen. Det kan du lese om her.

Stephanie A flowers et al. 2017: Interaction Between Atypical Antipsychotics and the Gut Microbiome in a Bipolar Disease Cohort

https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/28035686/

Stephanie A flowers et al. 2017: Interaction Between Atypical Antipsychotics and the Gut Microbiome in a Bipolar Disease Cohort

https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/28035686/

Folkehelse influensa Legemiddelindustri mikrobiom mikrobiota tarmflora Tinktur

Kilder og referanser

1. [1]
   Albert Palleja et al. 2018: Recovery of gut microbiota of healthy adults following antibiotic exposurehttps://www.nature.com/articles/s41564-018-0257-9
2. [2]
   Pencheng Tu et al. 2020: Gut Microbiome Toxicity: Connecting the environment and Gut Microbiome-Associated Diseaseshttps://www.mdpi.com/2305-6304/8/1/19#B32-toxics-08-00019
3. [3]
   Marin Fjørtoft og Camiilla Wernersen. NRK 2016: Antibiotika kan gi flere kroniske sykdommerhttps://www.nrk.no/norge/antibiotika-kan-gi-flere-kroniske-sykdommer-1.13202054
4. [4]
   Kristian Hallundbæk Mikkelsen et al. 2015: Use of Antibiotics and Risk of Type 2 Diabetes: A Population-Based Case-Control Studyhttps://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/26312581/
5. [5]
   NRK. 2024: Tarmflora i farehttps://tv.nrk.no/program/KOID22006023
6. [6]
   Ygor Parladore Silva et al. 2020: The Role of Short-Chain Fatty Acids From Gut microtiota in Gut-Brain Communicationhttps://www.frontiersin.org/journals/endocrinology/articles/10.3389/fendo.2020.00025/full
7. [7]
   Kristie M Keeney et al. 2014: Effects of antibiotics on human microbiota and subsequent disease
8. [8]
   Ygor Parladore Silva et al. 2020: The Role of Short-Chain Fatty Acids From Gut microtiota in Gut-Brain Communicationhttps://www.frontiersin.org/journals/endocrinology/articles/10.3389/fendo.2020.00025/full
9. [9]
   NRK. 2024: Tarmflora i farehttps://tv.nrk.no/program/KOID22006023
10. [10]
    Sarah King et al. 2019: Does probiotic consumption reduce antibiotic utilization for common acute infections? A systematic review and meta-analysishttps://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/30219897/
11. [11]
    Frederik E Juul et al. 2018: Fecal Microbiota Transplantation for Primary Clostridium difficile Infectionhttps://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/29860912/